Så godt å høre at noen har gjort dette før megJeg ble igangsatt sist pga at prøvene viste utvikling mot svangerskapsforgiftning. Det tok et døgn fra de startet igangsettinga til det skjedde noe, og selve fødselen tok litt tid(3 uker før termin, så det var nok mye av årsaken - lite moden). Lykke til, og gi oss ei melding om de setter deg igang(og du får anledning..) Har skikkelig flashback her..
noen gode råd hvis så skjer?
Oisann! Masse lykke til!Da blir det fødsel her i gården
nå er det ikke lenge før du får treffe småen.
takk! Har ikke født før nei, så lettere skremt midt oppi alt, men blir godt oppfulgt og mange gode jordmødre her. Så er det bare å smøre seg med tolmodighet og vente !
lettere stressa
Hentet mannen igjen i går, så han har fått bli med fra starten på innleggelsen og alt! Uvurderlig støtteSer i en annen tråd at du kjørte mannen din på flyplassen igårkveld? Er han bortreist? Typen min var i London da jeg ble satt igang, men kom akkurat til fødselen et døgn etter
Hærregud jeg er så spent.. Tror jeg må gå meg en tur eller noe nå.. Hehe
haha nå må du ikke være mer stressa enn meg, er litt sånn småredd for tanken på hva som venter, men det skal nok gå bra!
Tusen takk for fine ordMasse lykke til, vennen<3 Jeg fikk veldig sterke rier da jeg ble satt i gang og angrer på at jeg ikke tok epidural før det var for sent.. Ble plassert i senga og fikk ikke gått noe som helst, anbefales ikke.. Gå så mye du kan.. Og om det skulle dra ut så de må ta keisersnitt må du be om å få barnet med en gang om dere begge er friske til det.. Jeg fikk ikke se mi før hun var fire timer gammel og det ga meg en psykisk knekk..
Sier ingenting av dette for å skremme deg! Vil bare at du skal være så forberedt som råd på det som venter..
Ønsker deg all lykke og håper det går så fort som mulig til du får se lillingen din!
tar all hjelp med meg på veien, erfaringer er gode å ha!
Veldig enig med deg.. Hos meg tok det noen dager før jeg følte det i hele tatt var mitt barnEn ting til: ikke ha for store forventninger til kjærlighet ved første blikk. Jeg var så sliten da gutten min endelig kom og husker enda hvordan jeg nærmest beklaget litt ovenfor typen min at jeg ikke smilte mer. Alt kom etter bare noen timer - kroppen min trengte nok bare litt tid på å hente seg inn.
Kroppen din vet hvordan den skal håndtere det som kommer - så stol på den
enda ikke kjempevondt, bare ubehagelig... Nå skulle vi hatt skravledøgn jenter!
Noe så ufattelig spennende!!!!!!! Hva har de gitt deg da? Drypp, modningspille..? Kan ikke alt hehe... Men du har rier allerede ja, du verden. Jeg lurer på åssen det kjennes, får vel snart greie på det -gleder meg ikke akkurat. Spennende for alt du skriver, men har stor forståelse hvis vi ikke hører mer fra deg på en stund!! LYKKE, LYKKE TIL!!!!!! Snart har du barnet i armene dine...
Så godt at du slapp å vente på riene og at du ikke har fått stormrierAnser dette her som min egen lille fødetråd! Ting tar tid og er fryktelig kjedelig å vente. Pga svangerskapsforgiftningen (som jeg tydeligvis har) fikk jeg veneflondings i hånden i tilefelle noe skulle oppstå, så føler meg plutselig som en pasient - men jeg er jo ikke syk! (Eller jo.. Eh) så ligger man her og venter, med rier i hytt og gevær
Er så spent på dine vegne!
