Vi som hadde termin mars, april og mai 2024

Våkna i dag med litt blod og forferdelig humør :crybaby2skal ta Cytotec nå, gruer meg veldig. Mannen min prøver så godt han kan, men det er ingenting som hjelper akkurat nå. Jeg må bare få dette overstått og håpe jeg ikke går helt i kjellern etter det. De to forrige gangene gikk det bedre etter blødningen stoppa, satser på det denne gangen og.
Jeg logga meg helt av sosiale medier siden jeg var på sykehuset onsdag. Så på meldinger nå, og jeg hadde fått et par «hvordan går det?» meldinger av to som vet om dette. Nei, hvordan tror du det går, har jeg lyst å svare, men jeg gjør ikke det. Best å holde meg for meg selv noen dager.
 
Gull skrev:
Er vel i teorien 5+0 i dag. Ingen klar blødning, bare brun spotting. Beklager tmi:bag:
Har bare lyst å bli ferdig med dett
Happiness36 skrev:
Våkna i dag med litt blod og forferdelig humør :crybaby2skal ta Cytotec nå, gruer meg veldig. Mannen min prøver så godt han kan, men det er ingenting som hjelper akkurat nå. Jeg må bare få dette overstått og håpe jeg ikke går helt i kjellern etter det. De to forrige gangene gikk det bedre etter blødningen stoppa, satser på det denne gangen og.
Jeg logga meg helt av sosiale medier siden jeg var på sykehuset onsdag. Så på meldinger nå, og jeg hadde fått et par «hvordan går det?» meldinger av to som vet om dette. Nei, hvordan tror du det går, har jeg lyst å svare, men jeg gjør ikke det. Best å holde meg for meg selv noen dager.
Klikk for å utvide …
Jeg håper det går greit og at du får det overstått snart. Det er ikke noe som kan sies eller gjøres i en sånn situasjon, man må bare gjennom det. Og desverre er det ingen som kan forstå hvordan det er heller fordi det er din kropp. Jeg har ikke sagt det til så mange fordi jeg hater å måtte fortelle at det ikke gikk bra også få en sånn sympati telefon eller mld. Har bestilt time på sykehuset på onsdag. Regner med det blir Utskrapning. Det er på en måte enklere enn piller fordi man slipper venting, blødning og smerter.
Klikk for å utvide …
 
Ja, jeg er enig med deg i det. Sist var jeg veldig imot piller, men de overlate meg på sykehuset. Siden det var Corona, fikk jeg lov å være på sykehuset i stedet for hjemme med barn rundt meg 24/7. Nå orka jeg ikke si noe så jeg tok bare imot pillene. Har begynt å blø kraftig allerede, det er «fint». Da virker de.

Jeg hadde i utgangspunktet bare sagt det til ei venninne, men da jeg hadde vært på ul på mandag, sa jeg det til to til.
 
Melder meg inn her. Skulle egentlig til lege idag å måle hcg siden jeg begynte å blø litt i går. Men i dag når jeg våkna fossblødde det. Så ser ikke noe poeng i å utsette meg for nervepirrende venting for ingenting. Løpet er kjørt. Så får vi prøve igjen når neste EL kommer. Jeg var jo bare 5+4, så heldigvis kommer det ikke ut noe med armer og ben.. Så det går bra. Men det var veldig kjipt. Har alltid vært redd spontanabort.

Nå angrer jeg på at jeg bestilte time med jordmor så tidlig. Skulle dit 7.september i uke 9. Blir dritt å ringe å avbestille den.
 
Visste ikke helt om jeg skulle være aktiv mer på forumet da MA-en ble oppdaget på tirsdag, men tror det går bra. Trodde jeg var 11+3 og hadde et levende foster i magen, men hjertet slo ikke på OTUL. Fosteret ble målt til ca. 8 uker. Det er min første SA, så det var rart og trist...

Gjennomgår medikamentell abort hjemme i dag. Det var verst den dagen vi fikk beskjeden, men nå begynner jeg å slå meg til ro med det. Foreløpig er ikke selve aborten spesielt smertefull heller. Det eneste den har gjort meg sikker på, er at vi helt sikkert vil ha en unge til. Det er noe(n) som mangler...
 
Last edited:
Nei helsike heller skrev:
Visste ikke helt om jeg skulle være aktiv mer på forumet da MA-en ble oppdaget på torsdag, men tror det går bra. Trodde jeg var 11+3 og hadde et levende foster i magen, men hjertet slo ikke på OTUL. Fosteret ble målt til ca. 8 uker. Det er min første SA, så det var rart og trist...

Gjennomgår medikamentell abort hjemme i dag. Det var verst den dagen vi fikk beskjeden, men nå begynner jeg å slå meg til ro med det. Foreløpig er ikke selve aborten spesielt smertefull heller. Det eneste den har gjort meg sikker på, er at vi helt sikkert vil ha en unge til. Det er noe(n) som mangler...
Klikk for å utvide …
Styrkeklemmer til deg :Heartbigred

Jeg sitter igjen med samme følelse som deg etter å ha mistet i juni. Vi har to barn fra før, og dette var første gang jeg mistet. Ikke f*** om jeg gir meg nå, nå MÅ det blir nr 3;)
 
Renzy skrev:
Styrkeklemmer til deg :Heartbigred

Jeg sitter igjen med samme følelse som deg etter å ha mistet i juni. Vi har to barn fra før, og dette var første gang jeg mistet. Ikke f*** om jeg gir meg nå, nå MÅ det blir nr 3;)
Klikk for å utvide …
Bra vi sitter med samme innstilling! Vi har også to fra før. Aldersforskjellen blir ikke like ideell som jeg ønsket, men vi kan jo åpenbart ikke styre alt her i verden... Er dere i gang igjen? Gikk det greit etter SA?
 
Nei helsike heller skrev:
Visste ikke helt om jeg skulle være aktiv mer på forumet da MA-en ble oppdaget på torsdag, men tror det går bra. Trodde jeg var 11+3 og hadde et levende foster i magen, men hjertet slo ikke på OTUL. Fosteret ble målt til ca. 8 uker. Det er min første SA, så det var rart og trist...

Gjennomgår medikamentell abort hjemme i dag. Det var verst den dagen vi fikk beskjeden, men nå begynner jeg å slå meg til ro med det. Foreløpig er ikke selve aborten spesielt smertefull heller. Det eneste den har gjort meg sikker på, er at vi helt sikkert vil ha en unge til. Det er noe(n) som mangler...
Klikk for å utvide …
Skikkelig kjipt. Håper det går greit og du slipper utskrapning. Ofte så er man jo veldig fruktbar etter en sa/ ma så det er nok stor sjanse for at dere lykkes snart.
 
Nå er det 2 uker siden først tul som viste at embryo var for lite og veldig svake hjerteslag. Og en uke siden oppfølgings ultralyden med lite vekst og fremdeles svake hjerteslag, og en lite optimistisk lege. Men vet at det ikke er håp, har hatt to MA før og kjenner igjen hvordan symptomene har tapt seg og egentlig aldri kom helt. Våknet i natt av murringer og vondt i ryggen, så kanskje kroppen forbereder seg på å gjøre prosessen selv.
Har fått time på sykehuset lørdag morgen. Regner egentlig med utskrapning.
Har møte med sjefen i ny jobb på mandag kl 10..... vet ikke hvordan det skal gå, men tenker det er bare å hoppe i det......
 
Nei helsike heller skrev:
Bra vi sitter med samme innstilling! Vi har også to fra før. Aldersforskjellen blir ikke like ideell som jeg ønsket, men vi kan jo åpenbart ikke styre alt her i verden... Er dere i gang igjen? Gikk det greit etter SA?
Klikk for å utvide …
Det blir stor aldersforskjell hos oss da minste blir 6 om en måned. Vi var ikke aktive prøvere da jeg ble gravid nå, men nå må vi jo prøve aktivt igjen da:laughing002 Så ja, vi er i gang igjen.
Kroppen kom seg raskt. Jeg fikk «enkel utskraping» med lokalbedøvelse og vakumsug da jeg blødde lite med cytotec. Etter det var kroppen som normal igjen. Det har vært litt verre med hodet - men nå er merkedagene som TOUL, 12 uker osv passert, og da kjennes det lettere å skulle se fremover.
 
DreamsComeTrue skrev:
Nå er det 2 uker siden først tul som viste at embryo var for lite og veldig svake hjerteslag. Og en uke siden oppfølgings ultralyden med lite vekst og fremdeles svake hjerteslag, og en lite optimistisk lege. Men vet at det ikke er håp, har hatt to MA før og kjenner igjen hvordan symptomene har tapt seg og egentlig aldri kom helt. Våknet i natt av murringer og vondt i ryggen, så kanskje kroppen forbereder seg på å gjøre prosessen selv.
Har fått time på sykehuset lørdag morgen. Regner egentlig med utskrapning.
Har møte med sjefen i ny jobb på mandag kl 10..... vet ikke hvordan det skal gå, men tenker det er bare å hoppe i det......
Klikk for å utvide …
Lykke til, hvis det går an å si. Man klarer det utroligste når man må. :Heartred
 
DreamsComeTrue skrev:
Nå er det 2 uker siden først tul som viste at embryo var for lite og veldig svake hjerteslag. Og en uke siden oppfølgings ultralyden med lite vekst og fremdeles svake hjerteslag, og en lite optimistisk lege. Men vet at det ikke er håp, har hatt to MA før og kjenner igjen hvordan symptomene har tapt seg og egentlig aldri kom helt. Våknet i natt av murringer og vondt i ryggen, så kanskje kroppen forbereder seg på å gjøre prosessen selv.
Har fått time på sykehuset lørdag morgen. Regner egentlig med utskrapning.
Har møte med sjefen i ny jobb på mandag kl 10..... vet ikke hvordan det skal gå, men tenker det er bare å hoppe i det......
Klikk for å utvide …
Hvordan gikk det i dag?:Heartred
 
Gull skrev:
Vi har bestemt oss å ikke aktivt prøve igjen.
Sjansen for å lykkes nå som jeg er 43 er lik 0, vi må ikke ha flere og er veldig fornøyd med han vi har fått sammen:Heartred
Men allikevel er det sårt å miste:sad010
Klikk for å utvide …
Jeg er "bare" 38, og har bestemt det samme etter en SA og tre MA så kaster jeg inn håndkle. Orker ikke dette igjen og alle MA blir så kompliserte.....så man får heller prøve å sette pris på det man har. Jeg tenker at jeg har en og får fokusere mer på henne istedenfor den andre vi aldri fikk.
 
Begynte å spotte for en uke siden igjen, skjønte med en gang hva som kom. Fikk flashback til april og det som skjedde sist.. rakk å komme til uke 5 denne gangen, så ikke så langt som sist (uke 9).. men det gjør så (unnskyld språket) jævla vondt likevel :(
 
Gull skrev:
Jeg har ikke hatt en reaksjon enda, flere som følger seg avstengt emosjonelt?
Klikk for å utvide …
Begynte å gråte når samboeren min skulle gi meg en klem da vi begynte å skjønne hva som var på gang. Ellers så føler jeg meg bare tom. Ingen flere reaksjoner egentlig
 
Melder meg inn her. Fant ikke hjerteslag på Ul i dag, 8+3. Ble målt til 8+1, så det må ha skjedd i helgen, tilfeldigvis på bursdagen min… Mitt syvende forsøk med IVF og min første graviditet. Oppleves som sykt urettferdig!

Skal ta medisiner på onsdag og gruer meg veldig til det. Vet at det også blir lenge til neste forsøk på Riksen, da de har så sykt lange ventetider og jeg aner ikke hvor lang tid dette tar.
 
Frk_HA skrev:
Melder meg inn her. Fant ikke hjerteslag på Ul i dag, 8+3. Ble målt til 8+1, så det må ha skjedd i helgen, tilfeldigvis på bursdagen min… Mitt syvende forsøk med IVF og min første graviditet. Oppleves som sykt urettferdig!

Skal ta medisiner på onsdag og gruer meg veldig til det. Vet at det også blir lenge til neste forsøk på Riksen, da de har så sykt lange ventetider og jeg aner ikke hvor lang tid dette tar.
Klikk for å utvide …
Huff, så leit å høre. Det er urettferdig virkelig. Ikke så mye annet å si enn at det kommer til å lykkes en dag bare utrolig kjip vei å gå. Sender masse mot og styrke :Heartred :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp