Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Trist å lese at det ikke gikk veien for deg også Hadde også SA og MA før attpåskatten ble født, skjønner det er pga alderen vår.Jeg var på privat tul i dag og skulle vært 8+5. Det var ingen hjerteslag og ble målt til 6+3. Det går greit nå, men jeg tenker jeg får en reaksjon når de sjekker meg på sykehuset og jeg får tablettene. Det er trist å miste uansett hvor tidlig det er.
Jeg hadde det på følelsen fordi jeg ikke har hatt like mye symptomer som siste svangerskapene som resulterte i levende barn. Hadde også en SA og MA før 2021 gutten vår. Fikk fire barn uten noe mellom, så smeller det på tre stk. Vet jeg er veldig heldig som har fem friske barn. Spurte jm i dag om det kan være pga alder (40), men hun sa det var nok ikke det. Jeg skal spørre på sykehuset om å få tatt toksoplasmoseprøve, da jeg var borti kattunger da jeg var i mannens hjemland. Vi kom dit uka før jeg ble gravid så jeg tok ikke noe hensyn sånn sett.
Ja, jeg føler ikke noe sorg nå, klarte ikke knytte meg noe særlig til svangerskapet denne gangen heldigvis. I starten var det litt at jeg planla og strikka ei jakke og bukse, men fra jeg kom hjem fra ferie 6+0 har jeg vært likegyldig. Satt i går og tenkte at jeg føler meg ikke gravid.Trist å lese at det ikke gikk veien for deg også Hadde også SA og MA før attpåskatten ble født, skjønner det er pga alderen vår.
Ved MA hadde jeg samme magefølelsen som du beskriver, jordmor sa den gang det ikke var uvanlig at mor kjenner på at noe er "feil" ved MA.
Det er lov å sørge, lettere å få reaksjon når prosessen er igang/over
Jeg er over 40år, så liten sjanse for å lykkes. Vi har fått beskjed om sviktende eggleveranse fra meg og dårlig leveranse fra mannen for flere år siden. Gikk fort fra å ha bra verdier et år til ræva to år etter.Ja, jeg føler ikke noe sorg nå, klarte ikke knytte meg noe særlig til svangerskapet denne gangen heldigvis. I starten var det litt at jeg planla og strikka ei jakke og bukse, men fra jeg kom hjem fra ferie 6+0 har jeg vært likegyldig. Satt i går og tenkte at jeg føler meg ikke gravid.
Jeg tok blodprøver privat i 2020, de viste ikke noe feil ang eggene mine, alt skulle være i orden. Hvor gammel er du om du vil svare på det?
Så trist om du mister også Får du ny ul for å bekrefte det? Får du noen utredning siden du har mista så mange ganger?Da tenker jeg jeg også kan melde meg inn her.... var på tul forrige torsdag viste ca 6 uker og skulle vært 6+5 i følge mens termin og 7 i følge egen Regning. Var i dag 6 dager etter og hadde vokst litt men svake hjerteslag. Så legen var ikke positiv, og sa at dette er nok en ny MA. Har en SA og to MA bak meg så historikken er ikke på lag, er 38 så heller ikke alder. Jeg får jo bare håpe på at dette går naturlig så jeg slipper piller (har dårlig erfaring) og er ikke særlig begeistret for utskrapning heller. Men. Det er vel bedre. Legen Var heller ikke super positiv til å prøve på nytt .ed det første siden dette da er 4 gang rundt samme tidspunkt altså 6/7 uker.... hadde heldigvis ikke rekt å glede meg over denne graviditet. Har heller ikke hatt særlig med symptomer så har jo i grunn "forstått" at det ikke går veien....
Ja, hvis jeg ikke har begynt å blød blir det ny om en uke, men som legen sa lite embryo og svake hjerteslag, det er ingen sjanse. Jeg bor i utlandet og er i Norge nå, skal reise på tirsdag så håper jeg ikke begynner å blød før. Jeg kommer mest sannsynlig til å få Utskrapning etter neste ul så fort jeg kommer hjem.Så trist om du mister også Får du ny ul for å bekrefte det? Får du noen utredning siden du har mista så mange ganger?
Jeg hadde heller ikke knytta meg til det, og kjente selv at symptomene dabbet av. selv om jeg ble kvalm etterhvert, var det langtfra så ille som sist.
Selv om er litt forberedt er det vondt og trist. Man har jo et ønske om at magefølelsen tar feilDa tenker jeg jeg også kan melde meg inn her.... var på tul forrige torsdag viste ca 6 uker og skulle vært 6+5 i følge mens termin og 7 i følge egen Regning. Var i dag 6 dager etter og hadde vokst litt men svake hjerteslag. Så legen var ikke positiv, og sa at dette er nok en ny MA. Har en SA og to MA bak meg så historikken er ikke på lag, er 38 så heller ikke alder. Jeg får jo bare håpe på at dette går naturlig så jeg slipper piller (har dårlig erfaring) og er ikke særlig begeistret for utskrapning heller. Men. Det er vel bedre. Legen Var heller ikke super positiv til å prøve på nytt .ed det første siden dette da er 4 gang rundt samme tidspunkt altså 6/7 uker.... hadde heldigvis ikke rekt å glede meg over denne graviditet. Har heller ikke hatt særlig med symptomer så har jo i grunn "forstått" at det ikke går veien....
Stor klem håper det ikke blir for ille på reisen. Fikk du medisiner før hjerteslagene har stoppet opp, er det normalt?Ja, hvis jeg ikke har begynt å blød blir det ny om en uke, men som legen sa lite embryo og svake hjerteslag, det er ingen sjanse. Jeg bor i utlandet og er i Norge nå, skal reise på tirsdag så håper jeg ikke begynner å blød før. Jeg kommer mest sannsynlig til å få Utskrapning etter neste ul så fort jeg kommer hjem.
Har vært på mange sjekker, blodprøver har fått støtte medisiner de andre gangene. Har et barn med samme mann, så vi har fått det til før, derfor sier legene bare prøv igjen.
Men tenker nå at det er stopp, orker ikke dette igjen.
Hvordan går det med deg? Har pillene begynt å virke?
Ja, hvis jeg ikke har begynt å blød blir det ny om en uke, men som legen sa lite embryo og svake hjerteslag, det er ingen sjanse. Jeg bor i utlandet og er i Norge nå, skal reise på tirsdag så håper jeg ikke begynner å blød før. Jeg kommer mest sannsynlig til å få Utskrapning etter neste ul så fort jeg kommer hjem.
Har vært på mange sjekker, blodprøver har fått støtte medisiner de andre gangene. Har et barn med samme mann, så vi har fått det til før, derfor sier legene bare prøv igjen.
Men tenker nå at det er stopp, orker ikke dette igjen.
Hvordan går det med deg? Har pillene begynt å virke?
Jeg var helt avstengt fram til jeg kom på sykehuset i går. Da brast jeg ut i tårer da jeg kom inn til legen. Har grått litt i går og kjente på det i sta, men for det meste stenger jeg det ute fordi jeg har ikke følt meg gravid etter embryoet døde (de fleste symptomene stoppa i uke 7).Jeg har ikke hatt en reaksjon enda, flere som følger seg avstengt emosjonelt?
Nei, fikk ikke medisiner. Og der jeg bor er utskrapning vanligst, men ingenting blir gjort før det ikke er mer hjerteslag. Men i følge legen var det bare snakk om et par dager.Stor klem håper det ikke blir for ille på reisen. Fikk du medisiner før hjerteslagene har stoppet opp, er det normalt?
Så det kommer vel ann på hvor sterkt ønske er om å få flere barn og hvor mye man orker å gå igjenom psykisk og fysisk.Er vel i teorien 5+0 i dag. Ingen klar blødning, bare brun spotting. Beklager tmi
Har bare lyst å bli ferdig med
Huff, håper det går greit og at kroppen takler det på en fin måte. Man må vel barentenke på de man har og on detnernverdt å gå igjenom lignende flere ganger. Jeg hadde nok gjort alt om jeg ikke hadde hatt noen barn, men jeg har et og får heller fokusere på det positive rundt å ha bare et barn.Håper du slipper å blø nå før reisa.
Det er forståelig å ha disse tankene om å ikke orke å gå gjennom dette igjen Vi har to friske barn sammen, så jeg tenker skal jeg orke dette igjen? Alle tre har vi mista sammen. Tviler på det var særlig utvikling i første SA siden der ikke har vært det i MA’ene. forrige MA var det bare et bittelite embryo å se, men gikk til uke 11 fordi de ville sjekke nøye.
Mifegyne er vel bare for å hemme/stoppe progesteronet? Noen begynner å blø av det, ikke sett ei dråpe blod, men kjenner det er noen lette smerter i livmor og bekken. Fikk beskjed om å ta Paracet og Ibux før jeg setter tablettene kl.8 i morgen tidlig og ta det regelmessig. Husker ikke når jeg skal ta de neste, fikk 6 stk tabletter. Jeg fikk Cytotec sist også, alt kom ut da. Var innlagt for den dagen og mener jeg fikk sterkere smertestillende men husker ikke alt.
Jeg tror jeg bare har blokkert det helt. Orker ikke å tenke på det engang. Eneste reaksjonen jeg har fått er at nå gidder jeg ikke mer, gidder ikke utsette kroppen min for dette igjen.Jeg har ikke hatt en reaksjon enda, flere som følger seg avstengt emosjonelt?