Jammen ble det ikke babyoppdatering på meg.
Fødselen begynte faktisk samme kveld som forrige innlegg, litt morsomt hvordan disse tingene skjer.
Lillesøster kom til verden 15.01 kl. 01:59, 3715g og 50cm lang, etter noe jeg faktisk vil påstå var en drømmefødsel. Jeg er så fornøyd med opplevelsen og er i knallform nå i ettertid. Har prøvd å få rablet ned denne fødselshistorien nå, den er definitivt litt i lengste laget.
Menmen, liker å kunne se tilbake på detaljene også!
FØDSEL AV LILLESØSTER
Hadde hatt kynnere tidvis i noen dager, men hadde i stor grad dabbet av ved avslapning. Natt til lørdag var det en overgang fra kynnere til modningsrier, disse vekket meg jevnt og trutt gjennom natten, men greide ellers fint å sove mellom. Dabbet av til morgenen, og kom da bare ca. en gang i timen. Vi var invitert i 40 års bryllupsdag samme dagen. Var veldig ambivalent om jeg skulle gå, men bestemte meg for å gjøre det ettersom det var greit å være distrahert når riene uansett ikke tok seg opp. Hadde vonde rier under besøket, kanskje hvert 10-15 min, men greide fint å holde masken, ikke noe som var noe overveldende vondt. Kontaktet min mor på vei hjem fra besøket og advarte om at ting var i bevegelse og at hun måtte forberede seg for at det nok kom til å skje når natten kom.
Skulle legge eldstemann når vi kom hjem og da dabbet riene av igjen, kom da kun hvert 20 min. Bestemte meg da for å forsøke å sove litt. Riene tok seg ikke opp i hyppighet, men var steinvonde når jeg måtte sitte meg opp i begynnelsen av rien. Ble ekstremt demotivert av hvor vonde de var og etter halvannen time (og kun 3 rier, men 3 rier fra helvete
) måtte jeg bare stå opp igjen og akseptere at jeg ikke skulle sove noe mer før denne babyen var ute. Klokken var da ca. 21:30. Sendte min mann i seng slik at han skulle få sove litt. Jobbet med riene, prøvde å variere posisjon ca hvert 30 min. Fint håndterbare rier smertemessig når jeg var i bevegelse. Ble aldri helt regelmessige disse riene, verken i varighet eller intervall. Men når jeg skulle stå/gå en halvtime ble plutselig riene veldig intense og jeg begynte å kjenne litt på nedpress på noen av dem. Ble da ganske stresset og bestemte meg for at nå skulle vi til føden, regelmessige rier eller ei.
Ringte føden og fikk grønt lys derfra, ringte min mor som skulle være barnevakt for eldstemann og gikk inn og vekket min mann. Klokken var da litt over midnatt. Satt kun og vugget på yogaballen til vi fikk kommet oss avgårde. Alle riene jeg tok stående var mye røffere og de kom da mye tettere, så jeg unngikk dette i den grad det gikk. Var selvsagt ikke helt til å unngå når vi skulle bevege oss til og fra bilen og riene begynte å komme tett som haggel når jeg gikk. Ba dermed ganske fort om å få sitte på yogaball igjen når vi ankom føden da det opplevdes såpass intenst når jeg stod. Var noe kvalm på dette tidspunktet, men fikk sakte men sikkert i meg en nøttebar og litt drikke. Begynte å bli veldig trøtt nå og mye av tiden mellom riene gikk med på å stirre tomt ut i luften og lengte etter søvnen. Det ble så tatt vitalia, BT da på 152/108, tok urinstix som viste +1 på protein. I kombinasjon med hevelsene mine ble det mistenkt begynnende sv. forgiftning. Var dermed usikkert om jeg fikk bli på den aktuelle avdelingen, men de skulle sjekke åpningen for å se hvor lenge man kunne forvente at jeg hadde igjen og konferere med lege. Var da 8cm, noe som var en skikkelig seier for min del. Legen sa at det var OK at jeg fikk bli på den avdelingen (som i hovedsak kun er for helt risikofrie, ikke-medikamentelle fødsler), da man forventet at det ikke var så lenge igjen, men at de ønsket å ta en CTG og at mitt BT skulle måles hyppigere.
Ble så koblet opp på CTG, baby sin hjerterytme var i utgangspunktet fin, men lite variasjoner. Forsøkte å drikke litt saft uten noen effekt. Jeg innså med meg selv at her var det ikke noe mer å vente på, jeg måtte opp og stå for å få mer nedpress. Reiste meg derfor og stod med preikestol. Det ble diskutert hvorvidt man skulle prøve å ta vannet for å få ungen til å komme. Imens hadde jeg to rier ved preikestolen, hvor på den siste fikk jeg begynnende trykketrang. Jordmor ringte da på annen jordmor som skulle være der under trykkefasen og lurte på hvor jeg ville være under trykkingen. Sa at jeg i utgangspunktet kunne tenke meg å stå på knær ved sengen og det var ingen problem. Når den andre jordmoren kom inn pratet de litt om situasjonen, men så fikk jeg en ny rie. Og dette var en null tull pressrie. Jeg kjente at her var det ikke bare nedpress, denne ungen ville ut. Greide ikke å si ifra pga det voldsomme presset, men jordmor var heldigvis observant på lydene mine og kom bort for å undersøke. Da gikk vannet utover gulvet, sokkene mine ble klissklass og hodet kom så ganske raskt mens jordmor jobbet med å støtte og ba meg litt iherdig om å puste. Pustet så ut hodet og kroppen i slutten av rien og jordmor fikk et godt grep om ungen så hun heldigvis ikke falt i gulvet. Hun gråt umiddelbart, noe som var veldig betryggende for meg da jeg ikke så henne med en gang. Var litt kort navlesnor, så det var utfordrende for meg å få tatt imot ungen fra jordmor, så med hjelp av de to jordmødrene fikk jeg rygget meg bort på sengen og lagt meg ned, og da fikk jeg omsider den lille bylten på magen.
Kjente på en vanvittig lettelse over at fødselen var overstått. Følte også at jeg denne gangen kunne ha litt overskudd til å bry meg umiddelbart om ungen, noe jeg hadde lite ork til forrige fødsel da jeg var så utmattet etter så lang trykkefase. Det var veldig deilig og på mange måter nødvendig. Det var noe rikelig blødning, fikk dermed en sprøyte med oxytocin i låret. Morkaken satt en stund, men kom av seg selv etter tre etterrier. To av dem var legitime pressrier, noe jeg ikke var glad for, da riene liksom skulle være ferdig når ungen var ute. Men så kom nå den morkaken, heldigvis hel og fin. Det ble observert mer blødning inni hinnene i morkaken og det blødde fortsatt fra livmoren, så fikk enda en sprøyte i låret. Estimert totalblødning ble til slutt på ca. 1L. Fikk en liten grad 1 rift ned mot rektum og en liten rift foran, mest sannsynlig der forrige riftene var, så fikk 3 sting bak og ett fremtil.
Etter litt om og men ville til slutt ungen suge og vi lå der en god stund. Tror kanskje hun var like fortumlet som oss over at det gikk så fort i slutten.
Fikk tisset og det svimlet litt for meg da, så merket litt til blodtapet, men ellers uproblematisk. Fikk familierom - samme som sist faktisk, både fødestuen og familierommet var akkurat de samme - og fikk omsider lagt oss halv 6 om morgenen.
Dro hjem igjen samme dag til lillemor og rakk å få legge henne til kvelden og hun fikk hilse på lillesøster. Det var veldig stas, men kommer nok til å være en del sjalusi her fremover, ja.
Ellers er jeg i kjempeform. Hvis det ikke hadde vært for tidvis ukomfortable etterrier, så kunne jeg nesten glemt at jeg er postpartum i det hele tatt. Ingen smerter ved dobesøk, ingen vonde sting og lite blødning allerede nå. Så utrolig takknemlig for det og kjempeglad for at fødselen gikk så fint. Plutselig ble det ikke så skummelt med tanken på en tredje.
Men det får bli en stund til nå. Nå skal vi nyte firkløveret vårt i alle fall et par år fremover.
Føler meg ikke veldig utålmodig da, så går sånn sett greit. 
) gjør at det totalt sett blir en dårlig natt de fleste netter. Gleder meg til å gradvis bli i bedre form i stedet for å gradvis bli i verre form, selv om jeg vet at det nok blir enda litt verre rett etter fødsel før det blir bedre igjen. Ser i hvertfall frem til å ha min mann hjemme i to uker etter fødselen. 
Gratulerer! 