Prøver utålmodig på en til<3

[Janmomjanbaby21]

Du er absolutt ikke alene om å føle disse tingene! Flere i min omgangskrets er gravid nå, og selv om jeg er glad på deres vegne så er det en påminnelse om at vi mistet og at vi ikke har klart å bli gravide igjen enda. Vi begynte prøvingen i oktober, og har hatt en graviditet som endte i MA. Medisinsk abort i april. Det er ikke så lenge siden, og bare (muligens) to eggløsninger siden da. Det er sårt. Kan ikke gjøre annet enn å prøve igjen

Så trist at det endte i MA Det er på mange måter godt å vite at man ikke er alene om slike følelser, selv om jeg ønsker at vi kunne vært foruten disse! Krysser fingrene for at det blir spirer på oss etter hvert

 

[Janmomjanbaby21]

CD1 igjen da..
Tanta meldte ankomst 2-3 dager tidligere enn forventet i natt. Så da er man inne i PP5.

Hadde svake utslag på tester de to siste dagene, så mulig det endte med kjemisk igjen, eller så var det skyggestreker.

Uansett så kjenner jeg at jeg blir litt motløs av denne prøvingen. Det hjelper ikke å være utålmodig av natur, men det må jeg vell bare leve med! Synes det er så frustrerende at vi bruker det som føles som lang tid på å bli gravide med nr 2, når nr 1 var uplanlagt og på første bom

Veldig usikker på om jeg skal ta en liten pause fra forumet og IKM-gruppe i denne PP’en eller ikke. Testing blir jeg nok å fortsette med, for jeg klarer ikke å la være

I tillegg skal jeg gå aktivt ned i vekt, for jeg er 10kg tyngere nå enn da jeg ble gravid sist, så håper det kan hjelpe på! Og ikke minst, komme i gang med trening igjen, 2 år siden sist. Bare veldig demotiverende å starte med blanke ark, når jeg tenker på hvor mye mer trent jeg var for to år siden..

Så håper jeg bare dagene frem mot EL går raskt når vi er tilbake til helt vanlig hverdag igjen på mandag!

 

[Hirka89]

CD1 igjen da..
Tanta meldte ankomst 2-3 dager tidligere enn forventet i natt. Så da er man inne i PP5.

Hadde svake utslag på tester de to siste dagene, så mulig det endte med kjemisk igjen, eller så var det skyggestreker.

Uansett så kjenner jeg at jeg blir litt motløs av denne prøvingen. Det hjelper ikke å være utålmodig av natur, men det må jeg vell bare leve med! Synes det er så frustrerende at vi bruker det som føles som lang tid på å bli gravide med nr 2, når nr 1 var uplanlagt og på første bom

Veldig usikker på om jeg skal ta en liten pause fra forumet og IKM-gruppe i denne PP’en eller ikke. Testing blir jeg nok å fortsette med, for jeg klarer ikke å la være

I tillegg skal jeg gå aktivt ned i vekt, for jeg er 10kg tyngere nå enn da jeg ble gravid sist, så håper det kan hjelpe på! Og ikke minst, komme i gang med trening igjen, 2 år siden sist. Bare veldig demotiverende å starte med blanke ark, når jeg tenker på hvor mye mer trent jeg var for to år siden..

Så håper jeg bare dagene frem mot EL går raskt når vi er tilbake til helt vanlig hverdag igjen på mandag!

Det er alltid super skuffende når TR kommer, og man innser at det ikke gikk denne gangen heller

Kjenner meg veldig igjen i både det å være utålmodig og føle på at ting tar lang tid! Føler vi er flere her inne som sliter med å få nr.2, selv om nr.1 kom lett.

Rart at du opplever så mange kjemiske da. Har du vært hos gynekolog eller vurdert å ta en sjekk?

Masse lykke til videre håper spiren sitter snart!

 

[Janmomjanbaby21]

Det er alltid super skuffende når TR kommer, og man innser at det ikke gikk denne gangen heller

Kjenner meg veldig igjen i både det å være utålmodig og føle på at ting tar lang tid! Føler vi er flere her inne som sliter med å få nr.2, selv om nr.1 kom lett.

Rart at du opplever så mange kjemiske da. Har du vært hos gynekolog eller vurdert å ta en sjekk?

Masse lykke til videre håper spiren sitter snart!

Fått samme inntrykk, skulle tro nr 2 var lettere å få til!

Var hos gynekolog for å utelukke rester etter forrige kjemiske, og da sa de alt så normalt ut.. Så skal gi det et par forsøk til før jeg snakker med fastlegen om henvisning!

Tusen takk, håper den sitter for deg også snart

 

[Janmomjanbaby21]

PP5 og 1 DPO!

Endte opp i en IKM-gruppe likevel Endelig DPO-land! Meeen, er syklusen like kort som sist, på 27 dager, så vil jeg ha en for kort lutealfase. Det kjenner jeg stresser meg litt..Er det tilfelle så skal jeg snakke med fastlegen om dette!

Dagene går både sakte og fort, men DPO-land føler jeg kommer til å gå enda saktere enn vanlig. Sikkert fordi jeg kjenner mer og mer på at jeg vil det skal klaffe og sitte hele veien..

Uansett så skal jeg prøve å vente til så nærme IKM som mulig før jeg tester.

 

[Vegasus]

Masse lykke til denne PP! Heier på deg og gullegget

 

[Janmomjanbaby21]

CD1 igjen da! Og PP 6..

Merker jeg er mye mer pessimistisk til prøvingen, tenkt de siste gangene at det ikke har klaffet. Og det har jo stemt sånn sett! Men også mer innstilt på å bare ta det som det kommer, vente til IKM med testing, men fortsette med EL-testing. Veldig blandede følelser egentlig nå. Tror også det kommer av at vi har «god» tid i forhold til ønsket aldersforskjell, hvor vi er i livet og at det kanskje ikke trengs så mye hjelp for å bli gravide hvis vi kommer til det punktet.

Utover det så er dagene veldig travle. Hverdagen er tilbake for fullt og stresset på jobb er høyt til tider. Noe som også får dagene til å gå. Nyter tiden med mini på en annen måte nå som han blir mer og mer selvstendig, samtidig som jeg savner babytiden

I helgen spørs det om jeg skal kose meg litt ekstra med spekemat og et glass vin, vi får se hva jeg orker når det først er aktuelt!

 

[Janmomjanbaby21]

CD1, igjen. Og kommer til PP7 da!

Jeg har vært mer avslappet i PP6, vi la aksjer annenhver dag og jeg var like håpefull som i hver PP. Likevel så er skuffelsen stor når det ikke klaffer, kjenner jeg er dritlei av å ikke få positiv test. Kjenner litt ekstra på det når det klaffet de gangene det endte i kjemisk. Føler det tar så lang tid nå.

Uansett, planen er å teste for EL når tanta reiser sin vei, legge aksjer annenhver dag, og komme i gang med trening og vektnedgang!

 

[Janmomjanbaby21]

CD1 og PP8 nå da
Det verste er jo at det egentlig er PP10, som betyr at det nærmer seg time til fastlegen for henvisning..

Vi hadde sex dagen før og på EL dagen denne PP’en, så når det ikke klaffer da føler jeg at det aldri vil klaffe. Begynner å bli dritlei, samtidig som jeg er så klar for en til! Men hvis vi ikke klarer det selv så kommer jeg til å konkludere med plutselig steril mann og råtne egg.

Jaja, november er en mnd hvor det skjer litt sosiale festligheter, så jeg kan hvertfall nyte litt alkohol da! Selv om jeg heller vil gå 9 mnd kvalm nå..

Går det ikke i november så har jeg bestemt meg for å ordne legetime i desember for henvisning. Fastlegen er veldig for flere babyer i min kommune, så han hadde sikkert sendt henvisning for lenge siden hadde jeg bedt om det

 

[Janmomjanbaby21]

PP8 og CD11. Dagene går så saaaakte. Føles mer som jeg er på CD100. Jeg er også mest sannsynlig bortreist på EL-dagen, men så får vi lagt inn aksjer en til to dager før, så det skal være tett nok.

Utover det har vi sykdom i hus, først mini, så meg. Her bare overlapper vi hverandre. I tillegg fikk jeg ganske overraskende nyheter nå i helgen, så nå er ting litt ekstra tungt. Ikke noe dødsfall, men bare nyheter jeg virkelig ikke så komme. Jeg er rett og slett sjokkert. Dette vil ta tid å fordøye, og jeg håper det gjør at jeg glemmer litt egen prøving!

Håper de neste ukene går fort, og egentlig bare resten av året. Føler meg som tidenes pessimist om dagen, så må jobbe med humøret merker jeg..

 

[Janmomjanbaby21]

PP9 og CD1 da. Forrige syklus varte i 31 dager, pleier å være mellom 27-29 dager! Ingen positive tester.

Kjenner jeg begynner å gi opp håper om at vi får til nr 2 selv.. Og at denne prøvingen tærer på meg på en annen måte enn tidligere. Men skal til legen en tur i desember, så tenker jeg må ta opp dette med legen da!

Ellers er det hektisk på jobb og hjemme. Selvstendighetsalderen merkes mer og mer, så den krever sitt til tider!

Vurderer også å ta meg en skikkelig forumpause på ubestemt tid, bare for å gi hodet litt fred fra prøving!

 

[Janmomjanbaby21]

CD2 i dag. Går inn i PP10 (12) da. Det endte i kjemisk nå i desember. Så da blir det utredning etter jul. 3 kjemiske i år, og nå gir jeg mer og mer opp at vi klarer å få en til.

Det offentlige er ikke akkurat effektive heller, så jeg skal ta meg en tur til privat gynekolog før den tid!

Kobler meg litt ut fra forumet igjen og skal bare sutre meg gjennom jula kjenner jeg..

 

[Janmomjanbaby21]

Titter innom her igjen da! Vært godt å ikke skrive noe den siste tiden egentlig, kraver meg lett ned i egne følelser. Så hvor skal man starte?

Etter den kjemiske i desember bestilte jeg meg time til privat gynekolog for en sjekk. Der så alt bra ut og det var ingenting som tilsa at vi ikke skulle klare det selv! Han fant et egg på 17mm og fikk derfor tilbud om både Ovitrelle og progesteronstøtte, noe jeg takket ja til. Eggløsning ble 31/12 og testdato 15/1. Startet på progesteron 3 dager etter EL.

Klarte jo ikke å vente, og fikk første positive test på tirsdag! 11 dager etter Ovitrelle og 10DPO, og stigning på testene! Ser også at rfsu tidlig bruker lang tid på å få skikkelig farge på streken… Men legger ut bilde av dagens test tatt innenfor tidsfrist, og testen sammen med andre fra tidligere i uken hvor stigning vises. På siste bildet er det ca 10 timer siden testen ble tatt!

Så i dag er jeg 4+1! Har en milepæl med å komme til 4+3 uten blødning. Ved 5+0 melder jeg meg nok inn i termingruppa, og ved 7+noe blir det første TUL. Etter disse milepælene håper jeg at skuldrene senkes og at frykten for å miste igjen går ned!

Edit: la til bilder, for det glemmer jeg alltid

 

[Hirka89]

Titter innom her igjen da! Vært godt å ikke skrive noe den siste tiden egentlig, kraver meg lett ned i egne følelser. Så hvor skal man starte?

Etter den kjemiske i desember bestilte jeg meg time til privat gynekolog for en sjekk. Der så alt bra ut og det var ingenting som tilsa at vi ikke skulle klare det selv! Han fant et egg på 17mm og fikk derfor tilbud om både Ovitrelle og progesteronstøtte, noe jeg takket ja til. Eggløsning ble 31/12 og testdato 15/1. Startet på progesteron 3 dager etter EL.

Klarte jo ikke å vente, og fikk første positive test på tirsdag! 11 dager etter Ovitrelle og 10DPO, og stigning på testene! Ser også at rfsu tidlig bruker lang tid på å få skikkelig farge på streken… Men legger ut bilde av dagens test tatt innenfor tidsfrist, og testen sammen med andre fra tidligere i uken hvor stigning vises. På siste bildet er det ca 10 timer siden testen ble tatt!

Så i dag er jeg 4+1! Har en milepæl med å komme til 4+3 uten blødning. Ved 5+0 melder jeg meg nok inn i termingruppa, og ved 7+noe blir det første TUL. Etter disse milepælene håper jeg at skuldrene senkes og at frykten for å miste igjen går ned!

Edit: la til bilder, for det glemmer jeg alltid

Gratulerer med graviditeten Krysser fingre og tær for at denne spiren sitter hele veien

 

[Smågoth]

Gratulerer!

 

[Janmomjanbaby21]

Gratulerer med graviditeten Krysser fingre og tær for at denne spiren sitter hele veien

Tusen takk Er overraskende nok mer positiv til denne enn tidligere, tror det er pga støttemedisiner!

Gratulerer!

Tusen takk!

 

[Janmomjanbaby21]

5+0! Og ingen blødning! Og enda en milepæl nådd Så langt kom jeg aldri da det endte i kjemisk.

Akkurat nå er tanken at Ovitrelle og progesteronstøtte er grunnen til at det går bra, så får jeg bare håpe det er noe på ultralyd om ca 3 uker!

Har en del murringer i magen, så tenker hver gang at det går galt. Det kommer jeg nok til å gjøre frem til TUL, og sikkert etter også

Kjenner på økt tissetrang, trøtthet og kvalme, så håper dette er gode tegn. Måtte også ta en test i går, da var det virkelig ikke tvil. Sterk strek, så nå må jeg bare vente til TUL!

Neste milepæl er TUL når jeg er ca 7+4!

 

[Janmomjanbaby21]

7+5 i dag!

Og på TUL i går så og hørte vi et bankende hjerte Det har fortsatt ikke gått opp for meg, men jeg har senket skuldrene litt! Ikke den flinkeste jordmoren kanskje, men jeg fikk bekreftet at det er liv og at alt så bra ut.

Har en del symptomer, mest tydelig er nok kvalme, trøtthet og ømme brystvorter. Og murringer/strekkinger i magen, og tror hele tiden at det er starten på en SA, men vet jo at det er fordi livmoren vokser! Er også 40% sykmeldt, og kjenner på kroppen at det absolutt var nødvendig, selv om dagene går fortere med vanlig hverdag

Neste milepæl blir nok når jeg slutter på progesteronstøtte! Vurderer sterkt å trappe ned før jeg slutter helt. Så får vi se om spiren fortsetter å klamre seg fast da Så på 10+0 så halverer jeg tablettene i en uke før det blir helt slutt 11+0!

Edit: Ul-bilde!

 

[Hirka89]

7+5 i dag!

Og på TUL i går så og hørte vi et bankende hjerte Det har fortsatt ikke gått opp for meg, men jeg har senket skuldrene litt! Ikke den flinkeste jordmoren kanskje, men jeg fikk bekreftet at det er liv og at alt så bra ut.

Har en del symptomer, mest tydelig er nok kvalme, trøtthet og ømme brystvorter. Og murringer/strekkinger i magen, og tror hele tiden at det er starten på en SA, men vet jo at det er fordi livmoren vokser! Er også 40% sykmeldt, og kjenner på kroppen at det absolutt var nødvendig, selv om dagene går fortere med vanlig hverdag

Neste milepæl blir nok når jeg slutter på progesteronstøtte! Vurderer sterkt å trappe ned før jeg slutter helt. Så får vi se om spiren fortsetter å klamre seg fast da Så på 10+0 så halverer jeg tablettene i en uke før det blir helt slutt 11+0!

Edit: Ul-bilde!

Hurra for gode nyheter på UL Håper virkelig at denne sitter hele veien Kjenner godt til det at det tar litt tid før man senker skuldrene når man har mistet og hatt litt trøblete vei. Men bankende hjerte lover jo veldig bra da

 

[Janmomjanbaby21]

Hurra for gode nyheter på UL Håper virkelig at denne sitter hele veien Kjenner godt til det at det tar litt tid før man senker skuldrene når man har mistet og hatt litt trøblete vei. Men bankende hjerte lover jo veldig bra da

Det håper jeg også! Enn at det forhåpentligvis blir terminspirer på oss i 2023 Det går sånn sett raskt frem mot termin for deg nå, føler hvertfall jeg!