Denne skal sitte hele veienDet håper jeg også! Enn at det forhåpentligvis blir terminspirer på oss i 2023Det går sånn sett raskt frem mot termin for deg nå, føler hvertfall jeg!
Ja nå går det sinnsykt fort til mai 
Har også fått påvist svangerskapsdiabetes nå, så er stor sannsynlighet for at jeg blir satt i gang i uke 38. Og det er jo bare 10-11 uker til Shit 
Så det, kjedelig med svangerskapsdiabetes! Men håper formen holder seg bra til tross for detDenne skal sitte hele veien
Oi, det er ikke lenge igjen til nei!
Formen går litt opp og ned fra dag til dag, men er jo stort sett bra enn så lenge. Men merker jo det begynner å bli tungt og slitsomt. Og svangerskapsdiabetes er super kjedelig. Mye å tenke på med kost, insulin, kontroller osv. Blir myyyyye kontroller nå siste ukene. Kommer til å savne snop og kake noe voldsomtSå det, kjedelig med svangerskapsdiabetes! Men håper formen holder seg bra til tross for det
Så heldigvis ikke så lenge igjen. Får håpe du får et lett og fint svangerskap 
Så fint å se lille bønna!7+5 i dag!
Og på TUL i går så og hørte vi et bankende hjerteDet har fortsatt ikke gått opp for meg, men jeg har senket skuldrene litt! Ikke den flinkeste jordmoren kanskje, men jeg fikk bekreftet at det er liv og at alt så bra ut.
Har en del symptomer, mest tydelig er nok kvalme, trøtthet og ømme brystvorter. Og murringer/strekkinger i magen, og tror hele tiden at det er starten på en SA, men vet jo at det er fordi livmoren vokser! Er også 40% sykmeldt, og kjenner på kroppen at det absolutt var nødvendig, selv om dagene går fortere med vanlig hverdag
Neste milepæl blir nok når jeg slutter på progesteronstøtte! Vurderer sterkt å trappe ned før jeg slutter helt. Så får vi se om spiren fortsetter å klamre seg fast da
Edit: Ul-bilde!
Beste følelsen! Kan selv legge til at jeg hadde masse murringer og strekkinger, som vedvarte i mange mange uker. Helt vanlig! Hadde det slik første svangerskap også. Så tenker at du får bare ta det som et godt tegn på at det vokser Gøy å telle ned til neste milepæl
Håper du føler de neste ukene går fort, selv med litt ekstra å følge med på! Håper jeg også, men ee forberedt på kvalme hele veienFormen går litt opp og ned fra dag til dag, men er jo stort sett bra enn så lenge. Men merker jo det begynner å bli tungt og slitsomt. Og svangerskapsdiabetes er super kjedelig. Mye å tenke på med kost, insulin, kontroller osv. Blir myyyyye kontroller nå siste ukene. Kommer til å savne snop og kake noe voldsomt
Veldig! Selv om det er veldig lite å se enda, så var det faktisk noe derSå fint å se lille bønna!
Det var veldig betryggende å høre! Man blir så paranoid av den minste ting
Så håper jeg bare ukene fremover går litt raskt
Ja,det er utrolig fascinerende! Nei,jeg hadde masse av det hvertfallVeldig! Selv om det er veldig lite å se enda, så var det faktisk noe der
Bare å nyte følelsen av å være GRAVID! Det er litt seigt frem til uke 10/12,men etter det synes jeg ukene går så fort (jeg er snart i uke 21)! 
Skal nyte det så godt jeg kan! Håper du får et fint svangerskap videreJa,det er utrolig fascinerende! Nei,jeg hadde masse av det hvertfall
Og symptomer har det variert med, mest utpreget er kvalme/oppkast og bekkenplager. Kan ikke huske jeg slet sånn med bekkenet med guttungen i det hele tatt. Nå skal det sies at jeg også er mye dårligere trent denne gangen og har en aktiv 2-åring å ta meg av. Jeg er også 50% sykmeldt, så de dagene brukes til å slappe helt av så jeg klarer å holde ut ettermiddagene med guttungen
I tillegg er milepælene annerledes enn sist gang, og det tror jeg primært handler om at veien til nr 2 ble lengere og tyngere enn vi forutså!
Det har nok fortsatt ikke gått opp for meg, men skal være ærlig å innrømme at det var jo det jeg håpte på Nå får vi en av hver!
Gratulerer med vellykket OUL og en liten jente i magen19+0, 2. trimester og 150 dager igjen!
Og termin forble uendret etter OUL, og det er ei jente i magen!
Morkaken ligger foran, men har fortsatt begynt å kjenne liv siste uken, mest nederst i magen. Kjente også svakt på utsiden av magen i går. Det var ei under utdanning som gjennomførte ultralyden, så en av de mest erfarne skulle komme å gå over en ekstra gang. Begge bekreftet ei frisk lita jente, og begge kommenterte at selv med morkaka foran var det ikke rart jeg kjente liv så aktiv som hun var
Ellers er kvalmen mer stabil, så jeg kaster ikke opp hver dag. Mens bekkenet fortsatt begrenser meg i hverdagen. Så har akseptert at det vil være sånn resten av svangerskapet..
Ellers går jo dagene med 2-åring i hus som krever sitt! Vi snakker en del om baby i magen for å forberede han så godt som mulig ut fra hans muligheter til å forstå. Så blir det jo en del strikking fremover også nå som vi vet kjønn
Tusen takk! Endelig kommet til det punktet hvor jeg bare gleder meg og ikke er livredd for dårlige nyheterGratulerer med vellykket OUL og en liten jente i magen
Navnet er allerede klart, men det har vært klart siden før vi visste kjønnet på nr 1. Synes det blir mer virkelig når vi snakker om henne, forteller at hun sparker og bruker navnet i samtaler, og det er enklere å knytte bånd til lille i magen Føles ut som hun er veldig glad i å sparke nedover mot tissen og blæra, så spent på når skvettingen pga spark begynner Likevel så vet jeg at han trenger barnehagen for å utfordre seg og få andre inntrykk også. Og jeg trenger jo hvile på dagtid også, det er jo ikke uten grunn at jeg er 100% sykmeldt.
Synes uansett det er fint å ha en dagbok å kunne se tilbake til, for det er så mye jeg ikke husker fra svangerskapet med nr 1.. Mannen har kjent spark på utsiden nå nylig og jeg har også sett svak antydning til spark på utsiden! Så ingen tvil om at hun vokser og blir sterkere! Og siden vi brukte tid på at spiren skulle sitte og vi mistet noen ganger i fjor, er jeg enda mer utålmodig med å komme meg gjennom svangerskapet så jeg kan føde og møte jenta vår nå enn med nr 1! Føler jeg allerede har vært gravid i evigheter og er så klar for å ha nyfødt!
Men jeg fikk høre hjertelyden til jordmor tidligere denne uken og hun kunne betrygge meg en del!
Er jeg ikke bedre må jeg ha antibiotika.. Og det er bare 2 mnd siden forrige runde som varte i 2-3 uker! Kjenner jeg er lei av sykdom og svangerskapsplager.. Skulle så gjerne ønske jeg var en av de som opplevde denne gravidgløden med energi og vanlig fungering. I stedet er eneste gløden man ser fra meg svetten som glinser
Hadde ikke de samme bekymringene med nr 1, men tror det er annerledes denne gangen fordi vi allerede har en liten og vet hva vi går til denne gangen.
Og den ble «feiret» med 3D-ultralyd i går! Lillesøster lå mye med armer og ben foran ansiktet, og med ansiktet inni morkaken, men vi fikk likevel noen gode bilder! Hun måles til helt på gjennomsnittet, +1% i vekst Alt ser fortsatt like bra ut, så nå håper jeg at jeg bare nyter de neste ukene! Og kom på at om «bare» 10 uker regnes hun ikke som prematur i det hele tatt! Ellers nærmer vi oss sakte, men sikkert ferie, så merker dagene forsvinner på en helt annen måte.