Det er jo som det blir nevnt under her, en markering av endringer i livet. Når man konfirmerer seg trer man inn i de voksnes rekker, og det å markere ulike hendelser i livet er ikke nødvendigvis forbeholdt de som måtte tro på eventyret om Gud. Ikke-troende går også gjennom fødsel, bryllup, død osv og må kunne markere dette i en sosial setting uten å dra inn et religiøst aspekt.
Jeg er enig i at det burde kanskje hete noe annet, men de som konfirmerer seg borgerlig går gjennom en opplæring akkurat som man gjør i kirken, som skal forberede for voksenlivet. Bare at de lærer om de viktige tingene i livet som moral, etikk og menneskeverd.
Når det kommer til navnefest er "vitsen" : (hentet fra humanetisk forbund sin side)
"Humanistisk navnefest er en flott måte for familie og venner å ønske et barn velkommen til verden. Foreldrene tar barnet med for at familie og venner skal få hilse på barnet og for at barnets navn skal bli "offentlig" kjent. I tillegg til en tale inneholder seremonien kulturinnslag som musikk, sang og diktlesning. Under seremonien får barnet overrakt en navnetavle.
En av livets store begivenheter er når et barn kommer til verden. Humanistisk navnefest er en feiring av at et barn er født og har fått sitt eget navn. Seremonien er en vakker og glad feiring på et humanistisk grunnlag."
Vi velger å ha en slik seremoni nettopp på grunn av det som er nevnt her, vi har fått barn og det vil vi feire. Vi vil ønske det velkommen med en fest og vi vil gjøre navnet kjent. Grunnen til at det ikke er faddere her er fordi fadderne tradisjonelt skal lære ungene opp i kristen tro, og det er jo ikke aktuelt i denne settingen. Det vi ønsker av våre faddere er at de skal være der for våre barn som en ekstra pårørende, en person som de kan komme til uansett hva det gjelder i livet. Noen som kan rettlede dem og lære dem om de viktige tingene i livet, og som har innehar verdier som vi ønsker de skal dele med våre barn. Kanskje det kunne hatt et annet navn, men fadder er ganske passende syns jeg.