Til dere som har hatt det, skal ha det eller har vært på en: ved en helt privat navnefest, er det vanlig å lage seg sin egen lille sermoni. Hva har dere gjort eller sett på navnefest? Jeg har kun vært i vanlig dåp, og da har det ikke vært noe som helst bortsett fra velkomsttale, for da er jo seremonien over. Syns det virker litt naturlig å gjøre noe ved privat navnefest.
Navnefest uten formell seremoni
- Trådstarter Marylu
- Opprettet
lørdagsbarn
Glad i forumet
Vi skal ha navnefest, men med seremoni gjennom humanetisk forbund først. Likevel føler jeg at vi må ha en slags seremoni i selskapet med tanke på faddere. Seremonien er jo uten faddere, og vi ønsker å ha det. Litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det, alt jeg vet er at vi skal ha en slags fadderbrev/fadderbevis..
Kan du ikke spørre om p få med faddere på selve seremonien?
Vi skal ha gjennom Humanetikerne, der er det seremoni med mentorer. Så vi vil ha en liten seremoni og så mat og kaker etterpå. Min bror hadde navnefest for sine uten noen seremoni, men med en hyggelig middag med taler for nærmeste familie. De hadde ikke egne faddere, men regnet alle familiemedlemmene for faddere. Vi kpmmer til å si det samme, men også ha to "offisielle" faddere som er et vennepar av oss.
Sikkert dumt spørsmål, men hvilket innhold har taler i navnefest/dåp?
lørdagsbarn
Glad i forumet
Man kan visst ha vitner, og ikke faddere, men de er ikke med på seremonien så vidt jeg forstod. Er jo som en borgerlig konfirmasjon, du går opp og får et papir og går ned igjen..
Ok.... hva er da vitsen ? Hva står det på papiret:?
De talene jeg har hørt har vært velkommen til verden og til familien. Ønsker og håp for fremtiden. En takk til de som har møtt opp, kanskje litt historie om barnet mm. I dåp kan kanskje noen taler ha noe religiøst innhold, men ikke nødvendigvis. [emoji4]
lørdagsbarn
Glad i forumet
Er jo samme som en borgerlig konfirmasjon. Hva er vitsen med det? Istedenfor å døpe barnet inn i en kirke ingen av oss ønsker noen tilknytning til, vil vi heller ha en ikke-religiøs markering for våre barn. Det er for å feire at de er kommet til verden, og også i forhold til at de har fått navnene sine. På samme måte som de blir døpt med navnet sitt i kirka får de her en navnetavle. I forhold til faddere vil vi ikke bare ha "vitner", men vi ønsker at noen utvalgte mennesker som betyr mye for oss, skal være en del av våre barne liv og bety like mye for dem
Er en fin høytidelig sermoni.
Papiret har barnets navn, noen ord om at det har hatt navnefest. Ett dikt mener jeg å huske og ett bilde av Munch.
Mange rammer de inn og henger på veggen.
Ved helt privat navnefest har jeg opplevd at det holdes en liten tale. Gjerne av en forelder, som forklarer litt hva som er opplegget, takker folk for å komme osv.
Det er jo ingenting i veien for å ha en litt mer formell tale om barnet og kanskje ha noe dikt/musikk underveis også.
Det er jo ingenting i veien for å ha en litt mer formell tale om barnet og kanskje ha noe dikt/musikk underveis også.
Jeg skjønner ikke vitsen med borgerlig konfirmasjon da det er en religiøs handling. Konfirmasjon er når barnet aksepterer Gud. En videreføring av foreldrenes valg å døpe barnet og oppdra dem kristelige/ eller hvilken gren man hører til. ....Er jo samme som en borgerlig konfirmasjon. Hva er vitsen med det? Istedenfor å døpe barnet inn i en kirke ingen av oss ønsker noen tilknytning til, vil vi heller ha en ikke-religiøs markering for våre barn. Det er for å feire at de er kommet til verden, og også i forhold til at de har fått navnene sine. På samme måte som de blir døpt med navnet sitt i kirka får de her en navnetavle. I forhold til faddere vil vi ikke bare ha "vitner", men vi ønsker at noen utvalgte mennesker som betyr mye for oss, skal være en del av våre barne liv og bety like mye for dem
For meg er borgerlig en unnskyldning for ha fest fordi man har blitt 15 år?¿ uten å dra inn religionen som står for tradisjonen å ha festen [emoji14]
Men meg om det!
Fullstendig enig. Man må gjerne ha en seremoni av noe slag når man blir 15, men kall det noe annet enn konfirmasjon.
Alle kulturer har overgangsritualer, som markerer viktige hendelser i livet. Død, fødsel, ekteskap og det å bli voksen.
Borgerlig konfirmasjon er ett forsøk på å ha en sermoni som hedrer ungdommen på det tidspunktet vår kultur tradisjonelt har hatt det.
Blir det samme med navnefest (i humanetisk regi og utenfor), så er jo det for å gjøre stas på barnet og vise de frem under litt fine omstendigheter. Det er jo mye av den sosiale funksjonen ved dåp også.
Jo da for all del. Men å kalle det konfirmasjon viser jo hvor dårlig fantasi det går Ann å ha når man er humaniker. Humaikere tror på mennesker. Derimot tror jeg på Gud og vet at mennesker finnes
Jeg har ikke noe imot hva folk velger men jeg spør når jeg er nysgjerrig siden jeg ikke kjenner noen som har hatt noen slags av seremoni...da de som ikke er religiøse av de jeg kjenner ( som er en del) ikke har hatt slik seremoni for sine barn...
Definisjon av konfirmasjon. Ordet konfirmasjon kommer fra latin. Det latinske ordet "confirmatio" betyr stadfestelse, bekreftelse eller styrkelse... hva er det de stadfester, bekrafeter i borgerlig Konfirmasjon?
Last edited:
Jeg tenker at det er såpass på sida av trådens tema at det kan være greit å ta den diskusjonen ett annet sted.Jo da for all del. Men å kalle det konfirmasjon viser jo hvor dårlig fantasi det går Ann å ha når man er humaniker. Humaikere tror på mennesker. Derimot tror jeg på Gud og vet at mennesker finnes
Jeg har ikke noe imot hva folk velger men jeg spør når jeg er nysgjerrig siden jeg ikke kjenner noen som har hatt noen slags av seremoni...da de som ikke er religiøse av de jeg kjenner ( som er en del) ikke har hatt slik seremoni for sine barn...
Definisjon av konfirmasjon. Ordet konfirmasjon kommer fra latin. Det latinske ordet "confirmatio" betyr stadfestelse, bekreftelse eller styrkelse... hva er det de stadfester, bekrafeter i borgerlig Konfirmasjon?
lørdagsbarn
Glad i forumet
Det er jo som det blir nevnt under her, en markering av endringer i livet. Når man konfirmerer seg trer man inn i de voksnes rekker, og det å markere ulike hendelser i livet er ikke nødvendigvis forbeholdt de som måtte tro på eventyret om Gud. Ikke-troende går også gjennom fødsel, bryllup, død osv og må kunne markere dette i en sosial setting uten å dra inn et religiøst aspekt.
Jeg er enig i at det burde kanskje hete noe annet, men de som konfirmerer seg borgerlig går gjennom en opplæring akkurat som man gjør i kirken, som skal forberede for voksenlivet. Bare at de lærer om de viktige tingene i livet som moral, etikk og menneskeverd.
Når det kommer til navnefest er "vitsen" : (hentet fra humanetisk forbund sin side)
"Humanistisk navnefest er en flott måte for familie og venner å ønske et barn velkommen til verden. Foreldrene tar barnet med for at familie og venner skal få hilse på barnet og for at barnets navn skal bli "offentlig" kjent. I tillegg til en tale inneholder seremonien kulturinnslag som musikk, sang og diktlesning. Under seremonien får barnet overrakt en navnetavle.
En av livets store begivenheter er når et barn kommer til verden. Humanistisk navnefest er en feiring av at et barn er født og har fått sitt eget navn. Seremonien er en vakker og glad feiring på et humanistisk grunnlag."
Vi velger å ha en slik seremoni nettopp på grunn av det som er nevnt her, vi har fått barn og det vil vi feire. Vi vil ønske det velkommen med en fest og vi vil gjøre navnet kjent. Grunnen til at det ikke er faddere her er fordi fadderne tradisjonelt skal lære ungene opp i kristen tro, og det er jo ikke aktuelt i denne settingen. Det vi ønsker av våre faddere er at de skal være der for våre barn som en ekstra pårørende, en person som de kan komme til uansett hva det gjelder i livet. Noen som kan rettlede dem og lære dem om de viktige tingene i livet, og som har innehar verdier som vi ønsker de skal dele med våre barn. Kanskje det kunne hatt et annet navn, men fadder er ganske passende syns jeg.
Den norske kirke har ikke enerett på ordet konfirmasjon. Det kommer fra latin og kan bety enten å bekrefte eller å styrke/støtte. Ordet ble først brukt av romerske soldater (lenge før kristendommen eksisterte) som holdt sermonier for å styrke og støtte soldater som skulle ut i krig.
Så over til spørsmålet. I de navnefestene jeg har vært i har det ikke vært noe seremoni i selve selskapet. Bare vært fokus på å ha det hyggelig.
Så over til spørsmålet. I de navnefestene jeg har vært i har det ikke vært noe seremoni i selve selskapet. Bare vært fokus på å ha det hyggelig.