Mistet mine små(med Bilde)
- Trådstarter *Laila*
- Opprettet
lctj
Glad i forumet
så flott at du fikk oppleve å gå tia ut [:D]
vi har selv født 4 premature...og ei som kom på termindagen :)
kjenner meg litt igjen i det du skriver om å undres over hvordan de to første guttene ville vært som storebrødre...
vi mista en tvilling i uke 16..noe som ikke har gått vidre inn på oss.
forklaring: fikk blødning i uke 16,legen mente vi aborterte på legekontoret(foster tatt vare på som om det var et foster)...overraskelsen var stor da vi 3 timer senere kom inn på ultralyd på sykehuset og fant et sprell levende barn. gikk til uke 35 og fødte en pike.
morkaka ble sendt til obduksjon pga utseende(var nesten formet som et 8 tall) da jenta vår var 8mnd ble vi gravide igjen og på kontroll hos jordmor fikk vi den informasjonen sykehuset hadde glemt å gi oss...vi hadde vært gravid med tvillinger fram til uke 16 og morkaka var vokst sammen med morkaka til det barnet jeg fødte...
da var det gått så lang tid og vi hadde mistet et barn vi fram til da ikke visste om.
men på bursdagen til jenta vår..jul..ikke minst på første skoledag så kjenner jeg at tankene spinner og at det gjør litt vondt.. hvordan ville det vært å ha to av den hærlige jenta vår..hvordan ville tvillingen vært..??
å det ijenn føles rart..for jeg har aldri følt sorg for det barnet som ikke ble,hvis du sjønner..??
vi har selv født 4 premature...og ei som kom på termindagen :)
kjenner meg litt igjen i det du skriver om å undres over hvordan de to første guttene ville vært som storebrødre...
vi mista en tvilling i uke 16..noe som ikke har gått vidre inn på oss.
forklaring: fikk blødning i uke 16,legen mente vi aborterte på legekontoret(foster tatt vare på som om det var et foster)...overraskelsen var stor da vi 3 timer senere kom inn på ultralyd på sykehuset og fant et sprell levende barn. gikk til uke 35 og fødte en pike.
morkaka ble sendt til obduksjon pga utseende(var nesten formet som et 8 tall) da jenta vår var 8mnd ble vi gravide igjen og på kontroll hos jordmor fikk vi den informasjonen sykehuset hadde glemt å gi oss...vi hadde vært gravid med tvillinger fram til uke 16 og morkaka var vokst sammen med morkaka til det barnet jeg fødte...
da var det gått så lang tid og vi hadde mistet et barn vi fram til da ikke visste om.
men på bursdagen til jenta vår..jul..ikke minst på første skoledag så kjenner jeg at tankene spinner og at det gjør litt vondt.. hvordan ville det vært å ha to av den hærlige jenta vår..hvordan ville tvillingen vært..??
å det ijenn føles rart..for jeg har aldri følt sorg for det barnet som ikke ble,hvis du sjønner..??
Uffda...du har jo vært gjennom nok du oxo[:(]hvilken uke fødte du de 4 premature?Går alt greit nå?
Skjønner hva du mener om d at du ikke føler sorg Ictj...og du er ikke dårligere person av den grunn hvertfall,du visste jo ikke,og da har man jo heller ikke den sorgen,men at tankene kommer i ettertid er jo normalt[:)]
Jeg tenker masse på de nå,selv om den verste sorgprossen er over,så savner jeg de nå når vi fikk Tobias.Hvordan ville de vært sammen osv...mange spm som triller i hodet..
Skjønner hva du mener om d at du ikke føler sorg Ictj...og du er ikke dårligere person av den grunn hvertfall,du visste jo ikke,og da har man jo heller ikke den sorgen,men at tankene kommer i ettertid er jo normalt[:)]
Jeg tenker masse på de nå,selv om den verste sorgprossen er over,så savner jeg de nå når vi fikk Tobias.Hvordan ville de vært sammen osv...mange spm som triller i hodet..
lctj
Glad i forumet
med første barnet startet fødselen i uke 20,men med riedempende og konstant sengeleie på sykehuset holdt jeg i 14 uker....i 14 laaaange uker. så hun er født i uke 34.
hun som var tvilling født jeg som sagt i uke 35..kvikk og rask..til en lege dro med rsv inn på kuvøsen (helt utruli att man kan bli så sløv) nr 3 født på termindagen..stor flott jente [:D] nr 4 satt igang i uke 35 pga blødning...mye komplikasjoner...dårlige nyrer,reflux i både urinveier og i spiserøret. 3 år hvert øyeblikk men sliter fortsatt med konstante nyrebekkenbetennelser og dårlig vektøke pga refluxen.
nr 5 der startet fødselen med rier og blødninger i uke30 ,fikk riedempende men legene turte ikke annet enn å la meg føde i uke 31+5...og det var jammen i rett øyeblikk...morkaka var bynt å løsne. men jenta var svææær..2,8kg..hadde en xtra kanal i navlestrengen så man kan trygt si at hun har vært hjemme til alle måltidene :)
...men hun var mye dårlig fra første stund og er ennå mye plaget sjøl om hun er blitt bedre med tia.
selv om ingen av barna er ekstremt premature så har vi hatt vår del med komplikasjoner. så vi tør ikke få flere..men 5 er vell egentlig nok *lol*
sjønner godt at dine to englegutter eer konstant med dere i tankene..er jo barna deres..selv om det blir lettere etter hvert som tiden går.
tenker mye på engleguttene til tanta til jentene..og på foreldrene(som nå har ei ny spire i magen:) da han første ble født var det et sånnt enormt sjokk..gikk sjøl gravid med nr5...husker de kom å spiste hos oss i romjula(gutten ble født lillejulaften)..klarte ikke reise meg fra matbordet på hele tida de var der..for så lenge jeg satt ved bordet var min egen gravide mage skjult...følte med som værdens værste venn som satt der med gravid mage...
og husker hvor vanskelig det var å overlate vår 9mnd gamle datter med dem da nr 5 i rekka ble født(1mnd etter de mista barnet sitt)..redsel for at tanta skulle synes det var altfor tøft..og der var mange andre tanker også.
første besøket etter vi kom hjem fra sykehuset...brukte hver dag av 5uker på kuvøsen til å forberede meg på det..men besøket var vanskelig..umulig å forberede seg på..
nå bare krysser jeg fingrene for at alt går bra denne gangen..er en pike..å det har de jo ikke prøvd før. for til tross for nøye testing har de ikke kunnet finne en grunn til at guttene ble så syke
hun som var tvilling født jeg som sagt i uke 35..kvikk og rask..til en lege dro med rsv inn på kuvøsen (helt utruli att man kan bli så sløv) nr 3 født på termindagen..stor flott jente [:D] nr 4 satt igang i uke 35 pga blødning...mye komplikasjoner...dårlige nyrer,reflux i både urinveier og i spiserøret. 3 år hvert øyeblikk men sliter fortsatt med konstante nyrebekkenbetennelser og dårlig vektøke pga refluxen.
nr 5 der startet fødselen med rier og blødninger i uke30 ,fikk riedempende men legene turte ikke annet enn å la meg føde i uke 31+5...og det var jammen i rett øyeblikk...morkaka var bynt å løsne. men jenta var svææær..2,8kg..hadde en xtra kanal i navlestrengen så man kan trygt si at hun har vært hjemme til alle måltidene :)
...men hun var mye dårlig fra første stund og er ennå mye plaget sjøl om hun er blitt bedre med tia.
selv om ingen av barna er ekstremt premature så har vi hatt vår del med komplikasjoner. så vi tør ikke få flere..men 5 er vell egentlig nok *lol*
sjønner godt at dine to englegutter eer konstant med dere i tankene..er jo barna deres..selv om det blir lettere etter hvert som tiden går.
tenker mye på engleguttene til tanta til jentene..og på foreldrene(som nå har ei ny spire i magen:) da han første ble født var det et sånnt enormt sjokk..gikk sjøl gravid med nr5...husker de kom å spiste hos oss i romjula(gutten ble født lillejulaften)..klarte ikke reise meg fra matbordet på hele tida de var der..for så lenge jeg satt ved bordet var min egen gravide mage skjult...følte med som værdens værste venn som satt der med gravid mage...
og husker hvor vanskelig det var å overlate vår 9mnd gamle datter med dem da nr 5 i rekka ble født(1mnd etter de mista barnet sitt)..redsel for at tanta skulle synes det var altfor tøft..og der var mange andre tanker også.
første besøket etter vi kom hjem fra sykehuset...brukte hver dag av 5uker på kuvøsen til å forberede meg på det..men besøket var vanskelig..umulig å forberede seg på..
nå bare krysser jeg fingrene for at alt går bra denne gangen..er en pike..å det har de jo ikke prøvd før. for til tross for nøye testing har de ikke kunnet finne en grunn til at guttene ble så syke
Guriland d var jo litt av en historie det å ja[&o]men godt d var med lykkelig slutt[:)]Virkelig imponert at du klarte å ligge i 14 uker[:)]selv om man selvfølgelig gjør alt for barna sine,så er d ikke bare bare...lå selv i 2 uker,men kom jo alikevel i fødsel,men hadde selvfølgelig liggi lenger om jeg kunne,synes liksom jeg kjenner de jævla liggesårene i siden,også ikke minst d at jeg måtte tisse/bærsje på bekken i senga[:-]tørte jo nesten ikke vaske meg heller,for d var så vanskelig ,for da måtte jeg snu på meg å sånn[&o]fikk jo hjelp,men eg skulle jo ligge i nedoverbakke,og da er d vanskelig å gjøre noe med stor mage,også var d spising i nedoverbakke liggendes[:'(],sjanseløst uten å søle[&o]det var plutselig så mange lette hverdagsting som plutselig ikke ble så enkelt alikevel...
Du har vært skikkelig heldig for å ha fått 5 barn[:)][;)]Men jeg må si du har jobba for det oxo
Jeg har bare en foreløbig,om d blir 2 etterhvert har vi ikke bestemt enda,men d blir max 2 her[:D]Jeg regner med at ett nytt svsk med cerclage vil gå bra,når det gjorde d med Tobias[:D]Men d blir jo mye å tenke på å planlegge da,for jeg blir jo sykm fra dag 1,og må ta mange liggepauser gjennom hver dag for å avlaste livmorhalsen,men hva gjør man vel ikke for de små?![;)]
Du har vært skikkelig heldig for å ha fått 5 barn[:)][;)]Men jeg må si du har jobba for det oxo
Jeg har bare en foreløbig,om d blir 2 etterhvert har vi ikke bestemt enda,men d blir max 2 her[:D]Jeg regner med at ett nytt svsk med cerclage vil gå bra,når det gjorde d med Tobias[:D]Men d blir jo mye å tenke på å planlegge da,for jeg blir jo sykm fra dag 1,og må ta mange liggepauser gjennom hver dag for å avlaste livmorhalsen,men hva gjør man vel ikke for de små?![;)]
lctj
Glad i forumet
er helt utrolig hva man klarer for barna..
var ikke noen husmorferie akurat å ligge i senga i 14 uker...husker den dagen jeg fikk sitte oppreist i 5 minutter..hehe..var julaften [:D] ...å helt utrolig hvor sliten jeg ble [;)]
fikk sitte litt på halvreis etter hvert som ukene gikk...en pleier var å handla strikketøy til meg...
husker første dusjen jeg tok...tror ikke jeg har følt noe bedre..hehe.
det jeg synes var tyngst var å være over 50mil borte fra familien min( fødte nr 4 ved samme sykehus..ikke noe særlig god følelse nei) så gleden varstor da jeg kom så langt i sv.skapet at jeg kunne flyttes nermere
tenker dere på å få flere barn i nær framtid??
..er utrolig hva den lille strengen på morhalsen kan utrette av mirakler :)
var ikke noen husmorferie akurat å ligge i senga i 14 uker...husker den dagen jeg fikk sitte oppreist i 5 minutter..hehe..var julaften [:D] ...å helt utrolig hvor sliten jeg ble [;)]
fikk sitte litt på halvreis etter hvert som ukene gikk...en pleier var å handla strikketøy til meg...
husker første dusjen jeg tok...tror ikke jeg har følt noe bedre..hehe.
det jeg synes var tyngst var å være over 50mil borte fra familien min( fødte nr 4 ved samme sykehus..ikke noe særlig god følelse nei) så gleden varstor da jeg kom så langt i sv.skapet at jeg kunne flyttes nermere
tenker dere på å få flere barn i nær framtid??
..er utrolig hva den lille strengen på morhalsen kan utrette av mirakler :)
Begynner å få litt lyst på en til[:)]Men det blir ikke enda,må få meg en fast jobb først og opptjene meg rettigheter til fødselspenger,men kanskje etterhvert hvis sambo vil da[;)]Vi har i grunn ikke snakket noe om d enda...
Jeg føler meg i grunn metta på svsk,hadde 3 i løpet av 4 år,så jeg vil liksom ha litt pause nå,så det blir ikke to tette hvertfall.Men det hadde nok vært bra for Tobias å fått søsken,så han ikke blir helt alene den dagen jeg å sambo dør...høres sikkert rart ut,men jeg tenker litt sånn å jeg da...[:)]samtidig så føler jeg den biologiske klokka tikker litt fort,for jeg har akuratt fyllt 32,så jeg kan jo ikke vente altfor lenge heller..[8|]
Jammen godt den cerclagen finnes[:D][:D]uten den hadde jeg aldri kunne blitt mamma(genetisk)...
Jeg føler meg i grunn metta på svsk,hadde 3 i løpet av 4 år,så jeg vil liksom ha litt pause nå,så det blir ikke to tette hvertfall.Men det hadde nok vært bra for Tobias å fått søsken,så han ikke blir helt alene den dagen jeg å sambo dør...høres sikkert rart ut,men jeg tenker litt sånn å jeg da...[:)]samtidig så føler jeg den biologiske klokka tikker litt fort,for jeg har akuratt fyllt 32,så jeg kan jo ikke vente altfor lenge heller..[8|]
Jammen godt den cerclagen finnes[:D][:D]uten den hadde jeg aldri kunne blitt mamma(genetisk)...
valentinesbaby
Gift med forumet
så godt at det endte bra denne gangen.... [:)] nydelig gutt du hadde....og en nydelig lillebror har han og[:)]
lillefrøkenharepus
Forelsket i forumet
ORIGINAL: valentinesbaby
så godt at det endte bra denne gangen.... [:)] nydelig gutt du hadde....og en nydelig lillebror har han og[:)]
Da dere ble født...
Da dere ble født,sto verden stille,
og selv om vi så gjerne ville,
kom ingen skrik,og ingen pust du trakk.
Verden sto stille og mitt hjerte knakk.
To søte små perfekte hender,
svarte lokker og kanskje to øyne så blå?
En så altfor perfekt liten kropp.
Hvorfor tar gud i fra oss de dyrebare små?
To år er passert,og dere er ikke glemt.
Hver eneste dag blir deres navn nevnt.
Storebrødre er dere for lenge siden blitt,
en liten gutt,som dere,ble vi gitt.
I mine drømmer,der vil dere alltid bo,
min kjærlighet til dere vil fortsette å gro.
I våre hjerter dere lever og vi savner dere så.
Dere er Alexander og Robin,våre små engler nå.
Da dere ble født,sto verden stille,
og selv om vi så gjerne ville,
kom ingen skrik,og ingen pust du trakk.
Verden sto stille og mitt hjerte knakk.
To søte små perfekte hender,
svarte lokker og kanskje to øyne så blå?
En så altfor perfekt liten kropp.
Hvorfor tar gud i fra oss de dyrebare små?
To år er passert,og dere er ikke glemt.
Hver eneste dag blir deres navn nevnt.
Storebrødre er dere for lenge siden blitt,
en liten gutt,som dere,ble vi gitt.
I mine drømmer,der vil dere alltid bo,
min kjærlighet til dere vil fortsette å gro.
I våre hjerter dere lever og vi savner dere så.
Dere er Alexander og Robin,våre små engler nå.
Frk.Chicka
Forumet er livet
For en sterk historie!
Leste hele tråden nå!
Utrolig nydelig gutt du har bilde av der...
Har ikke ord for hvordan det må være å miste to slik..
Har nettopp vært igjennom en SA selv, tøft! Men ikke noe sammenlignet med deg!
Leste hele tråden nå!
Utrolig nydelig gutt du har bilde av der...
Har ikke ord for hvordan det må være å miste to slik..
Har nettopp vært igjennom en SA selv, tøft! Men ikke noe sammenlignet med deg!
Så nydelig han var da!!
Fantastisk...
Jeg har også mistet mange ganger.
Og det vanskeligste å svelge var at det var ingenting galt med babyene... Det var meg det var noe galt med, jeg kunne ikke gå et fullgått svangerskap uten hjelp av hormoner.
Trist å tenke på, for det som holdt meg oppe var jo at det sikkert var noe galt med babyene, at kroppen rensket opp...
Fantastisk...
Jeg har også mistet mange ganger.
Og det vanskeligste å svelge var at det var ingenting galt med babyene... Det var meg det var noe galt med, jeg kunne ikke gå et fullgått svangerskap uten hjelp av hormoner.
Trist å tenke på, for det som holdt meg oppe var jo at det sikkert var noe galt med babyene, at kroppen rensket opp...
Basselusk
Elsker forumet
Jeg sitter her helt stum etter å ha lest denne tråden. Jeg hadde utskraping i går og er fryktelig bitter på at jeg mistet rett etter at jeg hadde kommet over 12ukers- minepælen, men jeg er blitt fortalt utallige ganger at her skjedde det noe galt allerede ved befruktning og dette var ikke et levedyktig foster. Det var ingenting noen kunne har gjort. At jeg likevel har det så vondt får meg til å grøsse ved tanken på hvordan det må være å få vite at noe kunne vært gjort dersom man visste hva på forhånd. MEN dere må for all del ikke tenke at det er deres feil siden det er dere det er "noe galt med" som dere sier. Det er som Laila sier (og det er sterkt av deg å klare å tenke slik) godt det nå er avdekket hvorfor slik at dere kan fullføre et svangerskap senere. Og så må jeg legge til at jeg gråt litt til (gledestårer) da jeg så bilde av gutten din, Laila, for han er aldeles nydelig.