Hei Lena28:)
Under første graviditet,så kom jeg inn på sykehus med vannavgang i uke 22.Etter mye testing fant de ut at jeg hadde en steptokokk b bakterie,så de stadfesta liksom at det måtte være årsaken.Så når jeg ble gravid igjen nå i februar 05,så var jeg påpasselig med å ta bakterieprøver hver 14 dag,for man kan få antibiotika under svangerskap uten at det skader fosteret.Den eneste bakterien som ble påvist nå var gardnerella bakterien,og det er en bakterie alle har i seg og ingenting å bekymre seg for.15 juni 05 var jeg hos en gynekolog,og tok innvendig ultralyd,da såg han at jeg hadde begynnt å få en åpning,6mm med en vannblære.Så jeg ble jo helt knust,og sendt direkte til innleggelse på sykehus.Der måtte jeg ligge helt til fødsel i håp om at dette skulle gå bra.Jeg måtte ligge i nedoverbakke(hodet ned,beina opp)slik at foster og hele fostervannsposen ikke presset på livmortappen.Fem dager etter tok de en innvendig ultralyd igjen for å sjekke om posen har trekt seg tilbake eller om åpningen har blitt større.Åpningen hadde desverre blitt større og jeg hadde begynnt å lekke fostervann.Åpningen hadde blitt 1 1/2 cm nå.Så da fikk jeg valget,de kunne sette igang fødselen,for de trodde at dette ikke gikk bra for da var jeg i 21 uke,eller om jeg ville ligge å håpe,alt var opp til meg.Jeg valgte selvfølgelig åligge i håpet...Jeg kom til uke 22+1,da fikk jeg rier og fødselen var igang.Det positive oppi det tragiske er jo at de endelig fant ut hva som feiler meg,det er at jeg har en svak livmortapp,som gjør at jeg får åpning alt for tidelig,og ikke klarer å holde på barnet når det blir litt tyngde på det[:(]Men neste gang får jeg tilbud om å få sydd igjen livmortappen,og det gjør dem mellom 12-14 svangerskapsuke,så jeg lever i håpet for at jeg og min kjære skal få et kjærlighetsbarn[:)]
HISTORIEN I INNLEGG 7
