Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Tusen takk! Spennende dager for oss begge!
Ja!
Satse på positive nyheter for oss begge og!
Kan jeg få min lykkelige slutt eller skal vi si begynnelse?♡
- Trådstarter SoonToBeMama
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Ja!
Satse på positive nyheter for oss begge og!
Tusen takk! Spennende at du er i gang igjen etter operasjon, krysser fingrene for deg også! Må en ekte superkvinne til for å være mamma til så mange barn! Det beundrer jeg virkelig!
Takk!
Føler ikke jeg gjør noe beundringsverdig, jeg er bare mamma til litt flere enn normen. Spennende med prøving denne gangen, kjenner jeg bekymrer meg for nok en Ex.u, vet sjansen er noe forhøyet, men den skal visst fortsatt være veldig lav.
Min samboer har 5 søsken og jeg syns det er utrolig hvordan moren hannes har fått hjulene til å gå rundt og hva hun har fått til, så jeg beundrer nå det allikevel jeg!Takk!
Det er forståelig! Vi får begge bare håpe på det beste! Håpet er det eneste vi kan henge oss fast i dette gamet når alt er så uvisst.
Åååh Tusen takk for du håper med meg!Blir spennende med oppdatering etter UL
Jeg håper dette er vår mnd! Tenk om vi ender opp i januar termin gruppe sammen! For en vakker drøm!
Masse lykke til i morgen!! Håper du går en god opplevelse og at kroppen er klar slik du slipper å gå mye lengre på sprøyter Jeg heier på eggene! 
Tusen tusen takk!!Masse lykke til i morgen!! Håper du går en god opplevelse og at kroppen er klar slik du slipper å gå mye lengre på sprøyter Jeg heier på eggene!
varmer hjerte!
Begynner på et innlegg jeg ikke vet om jeg kommer til å fullføre..
Usikker på om jeg skal poste.. kanskje noen kjenner seg igjen og vi kan finne litt trøst i hverandre..?
Jeg er uendelig glad i min mamma og kunne aldri tatt prøverør hadde ikke hun kunne lånt oss penger. Jeg er ufattelig takknemlig for min mor. Men idag som mange andre dager er jeg så utrolig skuffet og såret. Jeg går igjennom det største jeg noen gang har gått igjennom.
Jeg prøver å lage en baby, sette et nytt liv til verden, bli mor for første gang. Det betyr alt for meg. Jeg klarer knapt å tenke på annet om dagene. Også var jeg med mamma i dag, dagen før ultralyden hun vet veldig godt om. Og med vilje så sa jeg ingenting om IVF prosessen, for jeg skulle se om kanskje hun for en gang skyld kunne være den som tok opp emnet og vise litt engasjement eller interesse og på de 2 timene vi var sammen og gikk tur og drakk te spurte hun ikke et spørsmål om hvordan det har gått med sprøytene, hvordan vi har det i forhold til i morgen, hun nevnte ingenting om noe IVF. Ikke en lykkeønskning når hun gikk engang. Blir så skuffet... Jeg vet mamma har et kjempe stort hjerte og jeg tror jo absolutt hun bryr seg, men hvordan hun kan vise så lite engasjement til sin egen datter og denne store(største) tingen i livet mitt skjønner jeg ikke
Hvordan er deres familie når det kommer til IVF prosessen? Vet de det? Er det mye støtte å få?
Usikker på om jeg skal poste.. kanskje noen kjenner seg igjen og vi kan finne litt trøst i hverandre..?
Jeg er uendelig glad i min mamma og kunne aldri tatt prøverør hadde ikke hun kunne lånt oss penger. Jeg er ufattelig takknemlig for min mor. Men idag som mange andre dager er jeg så utrolig skuffet og såret. Jeg går igjennom det største jeg noen gang har gått igjennom.
Jeg prøver å lage en baby, sette et nytt liv til verden, bli mor for første gang. Det betyr alt for meg. Jeg klarer knapt å tenke på annet om dagene. Også var jeg med mamma i dag, dagen før ultralyden hun vet veldig godt om. Og med vilje så sa jeg ingenting om IVF prosessen, for jeg skulle se om kanskje hun for en gang skyld kunne være den som tok opp emnet og vise litt engasjement eller interesse og på de 2 timene vi var sammen og gikk tur og drakk te spurte hun ikke et spørsmål om hvordan det har gått med sprøytene, hvordan vi har det i forhold til i morgen, hun nevnte ingenting om noe IVF. Ikke en lykkeønskning når hun gikk engang. Blir så skuffet... Jeg vet mamma har et kjempe stort hjerte og jeg tror jo absolutt hun bryr seg, men hvordan hun kan vise så lite engasjement til sin egen datter og denne store(største) tingen i livet mitt skjønner jeg ikke
Hvordan er deres familie når det kommer til IVF prosessen? Vet de det? Er det mye støtte å få?
Åå sender masse varmer klemmer til deg.. jeg hadde nok kjent på det samme om jeg var i din situasjon, når dette opphenger deg så mye så vil du at de nærmeste som vet om deg skal høre med deg hvordag det gårBegynner på et innlegg jeg ikke vet om jeg kommer til å fullføre..
Usikker på om jeg skal poste.. kanskje noen kjenner seg igjen og vi kan finne litt trøst i hverandre..?
Jeg er uendelig glad i min mamma og kunne aldri tatt prøverør hadde ikke hun kunne lånt oss penger. Jeg er ufattelig takknemlig for min mor. Men idag som mange andre dager er jeg så utrolig skuffet og såret. Jeg går igjennom det største jeg noen gang har gått igjennom.
Jeg prøver å lage en baby, sette et nytt liv til verden, bli mor for første gang. Det betyr alt for meg. Jeg klarer knapt å tenke på annet om dagene. Også var jeg med mamma i dag, dagen før ultralyden hun vet veldig godt om. Og med vilje så sa jeg ingenting om IVF prosessen, for jeg skulle se om kanskje hun for en gang skyld kunne være den som tok opp emnet og vise litt engasjement eller interesse og på de 2 timene vi var sammen og gikk tur og drakk te spurte hun ikke et spørsmål om hvordan det har gått med sprøytene, hvordan vi har det i forhold til i morgen, hun nevnte ingenting om noe IVF. Ikke en lykkeønskning når hun gikk engang. Blir så skuffet... Jeg vet mamma har et kjempe stort hjerte og jeg tror jo absolutt hun bryr seg, men hvordan hun kan vise så lite engasjement til sin egen datter og denne store(største) tingen i livet mitt skjønner jeg ikke
Hvordan er deres familie når det kommer til IVF prosessen? Vet de det? Er det mye støtte å få?
Håper hun glemte det av, eller ikke visste om du ønsket å snakkeom det eller noe
Mange cyber klemmer til fine deg, og lykke til i morgen
Jeg føler veldig med deg...Det er vanskelig å akseptere at ens egen mor ikke viser interesse eller omtanke rundt et tema som er så viktig for en selv...Begynner på et innlegg jeg ikke vet om jeg kommer til å fullføre..
Usikker på om jeg skal poste.. kanskje noen kjenner seg igjen og vi kan finne litt trøst i hverandre..?
Jeg er uendelig glad i min mamma og kunne aldri tatt prøverør hadde ikke hun kunne lånt oss penger. Jeg er ufattelig takknemlig for min mor. Men idag som mange andre dager er jeg så utrolig skuffet og såret. Jeg går igjennom det største jeg noen gang har gått igjennom.
Jeg prøver å lage en baby, sette et nytt liv til verden, bli mor for første gang. Det betyr alt for meg. Jeg klarer knapt å tenke på annet om dagene. Også var jeg med mamma i dag, dagen før ultralyden hun vet veldig godt om. Og med vilje så sa jeg ingenting om IVF prosessen, for jeg skulle se om kanskje hun for en gang skyld kunne være den som tok opp emnet og vise litt engasjement eller interesse og på de 2 timene vi var sammen og gikk tur og drakk te spurte hun ikke et spørsmål om hvordan det har gått med sprøytene, hvordan vi har det i forhold til i morgen, hun nevnte ingenting om noe IVF. Ikke en lykkeønskning når hun gikk engang. Blir så skuffet... Jeg vet mamma har et kjempe stort hjerte og jeg tror jo absolutt hun bryr seg, men hvordan hun kan vise så lite engasjement til sin egen datter og denne store(største) tingen i livet mitt skjønner jeg ikke
Hvordan er deres familie når det kommer til IVF prosessen? Vet de det? Er det mye støtte å få?
Har også en mamma som er helt nydelig, men hun er vanskelig når det kommer til slike temaer... Hun har ikke spurt en eneste gang om hvordan det går etter at vi gikk gjennom MA.. Jeg fortalte henne det etter litt press fra samboer, ville egentlig ikke si noe, og det av en grunn... Er egentlig veldig usikker på om jeg skal fortelle de det hvis vi ender opp med IVF..
Det eneste rådet jeg evt måtte ha, er å bruke energien din i denne tiden på de som gir deg energi tilbake. Vet ikke hvor mange du har fortalt at dere skal gjennom IVF, men det kan være verdt å fortelle til noen som viser litt mere av den interessen du savner...
Sender deg en stor klem
Begynner på et innlegg jeg ikke vet om jeg kommer til å fullføre..
Usikker på om jeg skal poste.. kanskje noen kjenner seg igjen og vi kan finne litt trøst i hverandre..?
Jeg er uendelig glad i min mamma og kunne aldri tatt prøverør hadde ikke hun kunne lånt oss penger. Jeg er ufattelig takknemlig for min mor. Men idag som mange andre dager er jeg så utrolig skuffet og såret. Jeg går igjennom det største jeg noen gang har gått igjennom.
Jeg prøver å lage en baby, sette et nytt liv til verden, bli mor for første gang. Det betyr alt for meg. Jeg klarer knapt å tenke på annet om dagene. Også var jeg med mamma i dag, dagen før ultralyden hun vet veldig godt om. Og med vilje så sa jeg ingenting om IVF prosessen, for jeg skulle se om kanskje hun for en gang skyld kunne være den som tok opp emnet og vise litt engasjement eller interesse og på de 2 timene vi var sammen og gikk tur og drakk te spurte hun ikke et spørsmål om hvordan det har gått med sprøytene, hvordan vi har det i forhold til i morgen, hun nevnte ingenting om noe IVF. Ikke en lykkeønskning når hun gikk engang. Blir så skuffet... Jeg vet mamma har et kjempe stort hjerte og jeg tror jo absolutt hun bryr seg, men hvordan hun kan vise så lite engasjement til sin egen datter og denne store(største) tingen i livet mitt skjønner jeg ikke
Hvordan er deres familie når det kommer til IVF prosessen? Vet de det? Er det mye støtte å få?
Oi, dette traff hjem! *store klemmer* jeg kan relatere til situasjonen din. Jeg har følt, og føler, på akkurat de samme følelsene selv. Det å være kjempeglad i mamma, men føle null interesse derfra i denne store og viktige tiden. Min mamma bor ikke i nærheten, så jeg får ikke truffet henne så ofte. Men vi ringes, snappes og prates sånn sett mye. Men hun tar ALDRI opp temaet om barneønske/barnløshet/ivf. Det er alltid jeg som må bringe det opp. Selv da jeg hadde hatt lapraskopi i november, så hørte jeg ikke mye fra henne. Og når jeg tar opp emnet, så svarer hun det samme som man hører fra samfunnet ellers: «Det går nok til slutt. Ikke stress.» Så bytter hun emne kjapt, gjerne over til hvilket hagearbeid hun har gjort, noe sladder fra hjembygda, eller enda bedre: de siste påfunnene til mine søskenbarns barn. Et favoritt samtaleemne hos henne... Snakk om å strø salt i såret...
Jeg vet hun bryr seg, og jeg tror nok hun synes det er vanskelig å vite hva hun skal si. Men man føler seg så inderlig alene.... jeg hadde ikke trengt så mye mer enn «tenker på deg/dere.» og kanskje et spørsmål om «hvordan har du det?». Men nei...
Så ja, ikke så mange råd fra meg dessverre. Men føler veldig med deg!
Og masse lykke til i morgen!!!!! Håper på supre resultater!!
Ja, kanskje
Tusen takk for gode klemmer og ord!Åå sender masse varmer klemmer til deg.. jeg hadde nok kjent på det samme om jeg var i din situasjon, når dette opphenger deg så mye så vil du at de nærmeste som vet om deg skal høre med deg hvordag det går
Mange cyber klemmer til fine deg, og lykke til i morgen
er utrolig hvor god den støtten føles selvom vi ikke kjenner hverandre utenfor skjermen 
Jeg føler veldig med deg...Det er vanskelig å akseptere at ens egen mor ikke viser interesse eller omtanke rundt et tema som er så viktig for en selv...
Har også en mamma som er helt nydelig, men hun er vanskelig når det kommer til slike temaer... Hun har ikke spurt en eneste gang om hvordan det går etter at vi gikk gjennom MA.. Jeg fortalte henne det etter litt press fra samboer, ville egentlig ikke si noe, og det av en grunn... Er egentlig veldig usikker på om jeg skal fortelle de det hvis vi ender opp med IVF..
Det eneste rådet jeg evt måtte ha, er å bruke energien din i denne tiden på de som gir deg energi tilbake. Vet ikke hvor mange du har fortalt at dere skal gjennom IVF, men det kan være verdt å fortelle til noen som viser litt mere av den interessen du savner...
Sender deg en stor klem
Gode gode dere!Oi, dette traff hjem! *store klemmer* jeg kan relatere til situasjonen din. Jeg har følt, og føler, på akkurat de samme følelsene selv. Det å være kjempeglad i mamma, men føle null interesse derfra i denne store og viktige tiden. Min mamma bor ikke i nærheten, så jeg får ikke truffet henne så ofte. Men vi ringes, snappes og prates sånn sett mye. Men hun tar ALDRI opp temaet om barneønske/barnløshet/ivf. Det er alltid jeg som må bringe det opp. Selv da jeg hadde hatt lapraskopi i november, så hørte jeg ikke mye fra henne. Og når jeg tar opp emnet, så svarer hun det samme som man hører fra samfunnet ellers: «Det går nok til slutt. Ikke stress.» Så bytter hun emne kjapt, gjerne over til hvilket hagearbeid hun har gjort, noe sladder fra hjembygda, eller enda bedre: de siste påfunnene til mine søskenbarns barn. Et favoritt samtaleemne hos henne... Snakk om å strø salt i såret...
Jeg vet hun bryr seg, og jeg tror nok hun synes det er vanskelig å vite hva hun skal si. Men man føler seg så inderlig alene.... jeg hadde ikke trengt så mye mer enn «tenker på deg/dere.» og kanskje et spørsmål om «hvordan har du det?». Men nei...
Så ja, ikke så mange råd fra meg dessverre. Men føler veldig med deg!
Og masse lykke til i morgen!!!!! Håper på supre resultater!!
Det føles så godt å kunne dele og bli forstått. Av og til er det alt vi trenger. Og som du Ilia nevner, man trenger ikke nødvendigvis så mye, et spørsmål eller et "tenker på dere" er gjerne alt som skal til.Vondt og godt på samme tid at dere kjenner dere igjen. Er jo et veldig sårt tema, men det føles på en måte godt å kunne stå litt sammen om å føle på det
Kjempe fint råd Brooke og tenker du har helt rett, er bare noe med den følelsen at i noe sånt føler man litt behov for "mammaen sin", men ja heldigvis har jeg fin støtte på den måten av andre så egentlig er jo veldig heldig
men ja, tror dere skjønner 
Kjenner meg veeldig igjen i det begge skriver! Vil sende dere begge en utrolig stor god klem tilbake og tusen takk dere delte noe så sårbart. Det hjalp faktisk veldig.
er veldig rørt og takknemlig. Tusen tusen takk!
PP13, IVF forsøk nr 1. Klinikk Hausken
Stimuleringsdag 8. CD 9
Ultralyd kontroll nr. 1
Medisiner:
Gonal F 150
Fyremadel
Har klart å holde hodet kaldt og distansere meg for alvoret som skal skje i dag, men våknet nå kl 05:00 lys våken. Det er tydelig jeg er spent, men gjerne langt der inne jobber veldig hardt for og ikke føle for mye og hvertfall ikke tenke for mye! Lurer på når nervene vil komme for fult.
Er utrolig overrasket over hvor bra stimuleringen har gått hittil! Håper ikke det betyr at det har skjedd for lite, men har hvertfall ikke den følelsen... hmm veldig spennende! Føler dette kan gå så mange veier... Har ikke så mye fornuftig å skrive, tror bare jeg har behov for å ventilere..
Tenk, bare 1 sprøyte igjen før kontroll!
Enten kommer jeg hjem i dag i ekstase eller kommer jeg hjem dypt nede i kjelleren.. Men vil forsatt ikke ta innover meg det
Ønsker dere fine mennesker som titter innom en nydelig start på ny uke!
La oss lage denne uken til en skikkelig god en med et lite dytt av universet 
Stimuleringsdag 8. CD 9
Ultralyd kontroll nr. 1
Medisiner:
Gonal F 150
Fyremadel
Har klart å holde hodet kaldt og distansere meg for alvoret som skal skje i dag, men våknet nå kl 05:00 lys våken. Det er tydelig jeg er spent, men gjerne langt der inne jobber veldig hardt for og ikke føle for mye og hvertfall ikke tenke for mye! Lurer på når nervene vil komme for fult.
Er utrolig overrasket over hvor bra stimuleringen har gått hittil! Håper ikke det betyr at det har skjedd for lite, men har hvertfall ikke den følelsen... hmm veldig spennende! Føler dette kan gå så mange veier... Har ikke så mye fornuftig å skrive, tror bare jeg har behov for å ventilere..
Tenk, bare 1 sprøyte igjen før kontroll!
Enten kommer jeg hjem i dag i ekstase eller kommer jeg hjem dypt nede i kjelleren.. Men vil forsatt ikke ta innover meg det
Ønsker dere fine mennesker som titter innom en nydelig start på ny uke!
La oss lage denne uken til en skikkelig god en
med et lite dytt av universet 
Sender det mange gode tanker og håper på det beste i dag <3 Vi er to som ligger våkne og spente siden 05:30 (hos meg ) - for forskjellige stadier i graviditeten (Har stor UL undersøkelse i dag ).
) - for forskjellige stadier i graviditeten (Har stor UL undersøkelse i dag ).
Så koselig du la igjen spor og ikke minst gode tanker! Det varmer!Sender det mange gode tanker og håper på det beste i dag <3 Vi er to som ligger våkne og spente siden 05:30 (hos meg
hehe det er på en måte litt koselig tanke! MASSE lykke til!! Må prøve og snike meg til å se hvordan det gikk med deg i dag hvis det legges ut noe om dette senere
Masse lykke til i dag