Hos oss var graviditeten et lite "arbeidsuhell". Jeg tok testen i skjul, og satt på badet alene i en time kl. 05 på morgenen og gråt.
Gikk deretter til soverommet og samboer, hvor jeg gråt en god stund til før jeg klarte å si det var helt fra meg.
Samboer tok det heldigvis mye bedre enn meg. Jeg måtte dra på dagvakt den morgenen, og da han hentet meg etter jobb kom han med ett stort glis og sa at han gledet seg, og at detta går bare fint. Jeg har brukt et par uker på å la det synke inn. Evig takknemmlig på at han tok det så fint og rolig.
Hvordan reagerte dere?
Gikk deretter til soverommet og samboer, hvor jeg gråt en god stund til før jeg klarte å si det var helt fra meg.
Samboer tok det heldigvis mye bedre enn meg. Jeg måtte dra på dagvakt den morgenen, og da han hentet meg etter jobb kom han med ett stort glis og sa at han gledet seg, og at detta går bare fint. Jeg har brukt et par uker på å la det synke inn. Evig takknemmlig på at han tok det så fint og rolig.
Hvordan reagerte dere?