Hvordan reagerte dere på graviditeten?

Ble overlykkelig :Heartred
Ble dobbelt så overlykkelig da ultralyd viste to(!) små bankende hjerter :Heartred
 
Ble livredd for ny abort. Først nå at jeg tør å glede meg litt (15+2)
 
Jeg hadde hatt en SA i uke 7 nøyaktig 1 mnd tidligere, nesten på dagen, da jeg tok testen som viste at det blir augustbaby på oss nå. Min første reaksjon var ganske fjern, jeg trodde ikke helt på det(trodde det var rester av hcg fra SAen), og følte nesten at jeg svek den babyen som jeg mistet ved å være glad for denne. Tok meg mange mnd å knytte bånd med baby i magen.
 
Jeg ble veldig glad i starten, men etterhvert innså jeg hvor alene jeg er i graviditeten og gruver meg mye mer nå. Klarer egentlig ikke å glede meg stort over det. Det bare er her

Trist å høre at du føler deg så alene Gikk i en periode gjennom samme følelse forrige gang. Send gjerne en pm du ønsker å prate :)
Klem
 
Med første så tok jeg en test uten at samboer visste det. Jeg hadde sluttet på pillen og vi lot det stå til. Da testen ble positiv fikk jeg litt angst :p det samme gjorde samboer, men vi snudde fort og gledet oss masse.
Ved nr 2 hadde vi prøvd litt mer aktivt, og ble helt i 100 da jeg skimtet strek nr 2. Samboer måtte se det på digital for å tro det da :D
 
Veldig glad og redd. Glad fordi vi hadde brukt 2,5 år og flere forsøk med prøverør, redd for å miste.
 
Veldig lettet! Var tredje innsett via IVF, og jeg var mest glad for å vite at jeg kunne bli gravid :)

Etterhvert så har jeg fått litt blandede følelser.. Vi har det jo veldig fint sammen oss to, er redd for hvordan hverdagen blir med barn.
 
Var litt i sjokk! Hadde jo nettopp hatt «mensen» en uke tidligere, så jeg var jo sikker på at jeg ikke var gravid, haha :’) tok en lang stund å faktiak skjønne at det var virkelig, enda testen viste 2 sterke streker;) mann min virka glad, men samtidig holdt fatninga og var rolig som vanlig:) han var først litt redd for at datteren min hadde vært utsatt for en ulykke når jeg skrev han måtte ringe så fort som mulig, så kan hende han også var letta over at det ikke var noe galt :)
 
:eek:Ble gravid med prev, og er nå 4+5...tror vel egentlig ikke helt på det enda...men kvalmen, vond rygg, uteblitt mens, oppblåst, ja tegnene er der. Ikke helt planlagt men veldig glad uansett :Heartred
 
Var Overlykkelig første gang da vi hadde prøvd i 4 år og det var første prøverørsforsøket vårt. Andre gang hvor vi mistet ble jeg helt fra meg men mannen tok det kjempe bra. Vi trodde jo ikke vi fikk det til selv og sønnen var bare et år. Denne gangen ble jeg glad.
 
Den var grundig planlagt,så jeg var helt i ekstase når det gikk på første forsøk! Etter noen dager så begynte jeg å tenke på at "Fillern, nå har jeg faktisk bare 9 måneder å forberede meg på!" hahah. Heldigvis har tiden gått sakte til nå, synes jeg. Er i uke 18 nå.
 
Back
Topp