Vi ble sammen da jeg var 20 og han 22. Da var vi studenter, men begge var åpne om at vi ville ha barn en gang i fremtiden (om flere år da).
Mannen min er en veldig fornuftig fyr, og mente det var lurt å bli ferdig med mastergradene og å oss faste jobber og helst kjøpe leilighet før vi skulle få barn. Jeg sluttet med p-piller da jeg var 27, da var vi ferdige med studiene, han hadde fast jobb, jeg hadde bare engasjement, og vi sparte opp til egenkapital. Så ikke alt var på plass, men vi var på vei
Men så tok det jo to år... i kø til prøverør ble jeg endelig gravid. I mens rakk vi å kjøpe leilighet og jeg hadde fått fast jobb, og det var veldig deilig å ha alt det på plass.
Så vi hadde hatt et fantastisk forhold i over 9 år da vi endelig fikk barn
Nå venter vi barn nummer to, og har vært sammen i 13 år
Føler meg så heldig som traff drømmemannen så tidlig, min aller beste venn, som i tillegg er verdens beste mann og pappa. Og at vi allerede hadde så mange år sammen bak oss da jeg gikk gjennom et slitsomt svangerskap, en tøff fødsel, og barnet vårt hadde kolikk i fem måneder, var en stor styrke for oss.