liar, liar, my pants are on fire!!!
jeg begynner å lure på om det står skrevet noe i panna mi, jeg.
det har aldri vært så masse graviditetsspekulasjoner om meg før! venninner glor på magen min når de tror at jeg ikke ser, og kommer med spørsmål om jeg er slapp, trøtt, kvalm, syk osv osv... man kunne bli paranoid av mindre!
tror ikke at det er mer i det enn spekulasjoner, heldigvis, men tror det kan bli hardt å holde stilt om dette i 6 uker til! *river meg i håret*
i dag har jeg ikke kjent stikninger i magen hele tiden, slik som før, men kjenner det godt innimellom, er nesten slik at jeg skvetter litt når det setter inn[:D]
mannen er så søt, han duller og ordner opp, henter vann og peanøtter, puffer puter og baller pledd
jeg har enda ikke klart å kaste den positive testen...[8D] den ligger på badet og er det første jeg ser hver morgen og det er så fantastisk! men kjenner også at jeg bekymrer meg, kanskje mer enn nødvendig. er redd for at barnet skal være sykt, bli født for tidlig, arve våre skavanker, få kolikk, ha vondt uten at vi skjønner det, ja, i det hele tatt.. det er ikke så gode følelser å kjenne på.. har ikke bekymret meg for dette i prøvetiden, men nå som alt er så virkelig blir bekymringene også så virkelige. håper dette slipper litt taket etterhvert.
men jeg nyyyter å være gravid, det er bedre enn jeg noensinne drømte om.
unner dere alle sammen å få oppleve dette mirakelet og krysser fingre og tær (og nå kan jeg jo tilogmed krysse beina[:D]) for dere alle sammen!
masse babystøv og gode klemmer!