Syntes det høres ut som at du har all rett til å ha slike tanker. Du har blitt sviktet av dine nærmeste, og den sorgen er vond å bære. Noen ganger må man ut av komfortsonen og ta tak i det som er vanskelig for å få det bedre. Det er lettere sagt enn gjort, men det er ofte det eneste som kan endre situasjonen.
Et eksempel fra mitt eget liv er at jeg er blitt utsatt for gjentatte seksuelle overgrep i en alder av 13-14 år gammel. Jeg ristet det av meg og hadde en kjempefin ungdomstid med sinnsykt mye fortrengning. Som 20-åring kom alt tilbake og jeg ble satt fullstendig ut av spill. Jeg hadde PTSD og gikk i behandling hos psykolog i 6 år før jeg begynte å se lyset. Jeg måtte ut av komfortsonen. Jeg måtte anmelde denne mannen og gå gjennom 2 år med rettssaker og etterforskning til tross for at det var det siste jeg ville. Men jeg måtte gjøre noe. Jeg måtte ut av komfortsonen for å få det bedre, jeg måtte oppsøke alt jeg hadde flyktet fra og jeg måtte ta tak i alle de innestengte følelsene rundt det. Det var dette som gjorde meg «syk». Jeg var gått fra å være supersosial til å isolere meg, jeg hadde gått fra å ha høy selvtillit og høy selvfølelse til å føle meg som ingenting, jeg hadde mistet min evne til å fungere som student til tross for at jeg pleide å ha toppkarakterer. Jeg mistet livet mitt. For å ta tilbake mitt liv, min hverdag, min lykke og min verdighet, måtte jeg møte frykten. Jeg måtte lære meg å stole på mennesker igjen, og jeg oppsøkte huset hvor alt hadde skjedd for å bare sitte i bilen utenfor i en time og stirre på det. Jeg måtte se frykten i øynene for å forstå at dette er lenge siden, dette er over, JEG har overlevd og JEG må ta tak i min egen fremtid.
Det er vanskelig å skulle stole på andre når en har opplevd slikt stor svik som du har. Dine nærmeste sviktet deg, og det kan aldri tilgis. Men jeg syntes det høres ut sol en god ide å forsøke å få et nærmere forhold til sambos familie hvis dem er ålreite folk. Når dere får barn vil de for alltid være en del av din familie, i og med at de alltid vil være farmor, farfar, tante, onkel etc for deres barn. Det er ikke sikkert at ditt og sambos forhold vil vare for evig, men dere vil alltid være bundet sammen av deres felles barn.
Veldig sterk historie!
Håper du har det bra nå