Døpte du barnet ditt?

Og folk må huske at å snakke om evolusjon er å forkynne ateisme, foreldre kan aldri være nøytrale i verken oppdragelse eller påvirkning
 
Jeg syntes alt det seremonielle er vakkert ja, og velge en kirke jeg(vi) syntes er vakker(trur bf sin familie vil ha det i kirken han var døpt i, noe jeg også syntes er vakkert), jeg syntes det at alle generasjoner bakover er døpt er nydelig, har dåpsbilder av min dåp, min mors dåp og min mormorsdåp på veggen og vil gjerne ha det av min sønn også(skulle gjerne hatt det samme av bf sin familie, noe jeg kanskje får etterhvert ). Jeg syntes ordene i kirken når barne døpes er litt triste[emoji23][emoji85].
Men det er vel mest det tradisjonelle ved det og at jeg trudde aldri jeg kom til å bli mor, så syntes alt av tradisjonelle ting som man kan bringe videre på en positiv måte er vakkert [emoji173]️ har vært på navnedag og dåp hos mine venninner når de har det, og navnedag er vel ikke noe som jeg har noe forhold til og ikke ønsker, dåp blir mer noe personlig i forhold til familie og det tradisjonelle. Er glad i nye tradisjoner også, men noen ting bare har festet seg hos meg som jeg vil bringe videre til min sønn[emoji4].

For en vakker skildring av deres verdier bak dåpen!
 
Plager det deg at andre barn har en barnetro? Hva gjør du hvis dine barn velger å tro på Gud? Vil du nekte de? Bare lurer :)

Nei, men det plager meg når folk indoktrinerer barna sine. (Sier ikke noen gjør det her.) :)
Hvis mine barn begynner å tro det er en Gud, blir jeg veldig(!) overrasket, og da kommer vi til å snakke med dem (igjen) om hva som er reelt, og hva som er overtro/fantasi, på en overordnet måte, uten at de skal føle seg "sett ned på." (I mangel på et bedre uttrykk i farta.) Jeg vil i så fall vite hvor de er blitt indoktrinert, og er det f.eks. bhg, må vi ta en prat med dem.
Hvis de fremdeles velger å tro på det spesifikke eventyret, får de selvfølgelig lov til det, og vi prater mye om religioner osv. hjemme, men vi passer på å snakke om det på et metanivå, og ikke som en sannhet.

Ingen kan nekte noen å tro på noe, da tro er noe som foregår inni en. Man kan derimot nekte noen å utøve religiøse handlinger, men jeg hadde ikke nektet mine barn å be e.l. om de ville det. Riktignok så lenge det ikke skadet dem, eller andre, og så lenge de forstod at man fremdeles må forholde seg til virkeligheten. Man kan f.eks. ikke be for å finne nøklene sine, eller be for å stå på en eksamen, eller be for å bli kvitt en sykdom. Man må lete etter nøklene, lese til eksamen, og gå til legen med sykdommen. ;)
 
Nei, men det plager meg når folk indoktrinerer barna sine. (Sier ikke noen gjør det her.) :)
Hvis mine barn begynner å tro det er en Gud, blir jeg veldig(!) overrasket, og da kommer vi til å snakke med dem (igjen) om hva som er reelt, og hva som er overtro/fantasi, på en overordnet måte, uten at de skal føle seg "sett ned på." (I mangel på et bedre uttrykk i farta.) Jeg vil i så fall vite hvor de er blitt indoktrinert, og er det f.eks. bhg, må vi ta en prat med dem.
Hvis de fremdeles velger å tro på det spesifikke eventyret, får de selvfølgelig lov til det, og vi prater mye om religioner osv. hjemme, men vi passer på å snakke om det på et metanivå, og ikke som en sannhet.

Ingen kan nekte noen å tro på noe, da tro er noe som foregår inni en. Man kan derimot nekte noen å utøve religiøse handlinger, men jeg hadde ikke nektet mine barn å be e.l. om de ville det. Riktignok så lenge det ikke skadet dem, eller andre, og så lenge de forstod at man fremdeles må forholde seg til virkeligheten. Man kan f.eks. ikke be for å finne nøklene sine, eller be for å stå på en eksamen, eller be for å bli kvitt en sykdom. Man må lete etter nøklene, lese til eksamen, og gå til legen med sykdommen. ;)
Må de ha blitt indoktrinert da? Kanskje de vil føle seg tiktrukket av f eks kristendommen via gode venner, vil du snakke til vennene dems? Hvis du er opptatt av at barna skal tro på hva de vil (noe de fleste er) så må du la de få lov å velge selv også da.

Edit: leste en gang til og de fikk visst lov til å tro ja :) etter litt lettere overtalelse om å la være, hehe
 
Jeg har min barnetro, og har døpt alle barna mine. Jeg gjør det pga min tro, og pga tradisjon. Mannen er med på det pga av tradisjon. Jeg er konfirmert, og mannen sto borgerlig.
De to eldste mine har stått kristelig, og jeg lar alle ta det valget selv.
 
Og folk må huske at å snakke om evolusjon er å forkynne ateisme, foreldre kan aldri være nøytrale i verken oppdragelse eller påvirkning

Nei, man kan ikke forkynne et mangel på en eksistens av en gud.
Det finnes ingen bevis for en gud, hverken bibelens ene gud, eller de tusenvis av andre gudene menneskene har trodd/tror på.
Det blir som å si at du forkynner at enhjørninger ikke finnes ved å aldri snakke om dem, eller ved å si at hester ikke har horn i pannen.
Evolusjon er fakta. Det er slik det er uavhengig av hva man tror på, eller blir indoktrinert til å tro/ikke tro på.
Den er ikke avhengig av tro for å eksistere, slik en fantasiskikkelse er. (Den eksisterer kun i personens fantasi uansett.)

Nei, man kan ikke være "nøytral," da ens livssyn kommer til syne uansett, men man snakke om religion uten å forkynne, og uten å favorisere en retning. Dersom barnet aldri får høre om Jesus, vil det heller ikke tro på Jesus. Men, man kan prate om Jesus uten å vinkle det dithen at han faktisk finnes.
 
Nei, man kan ikke forkynne et mangel på en eksistens av en gud.
Det finnes ingen bevis for en gud, hverken bibelens ene gud, eller de tusenvis av andre gudene menneskene har trodd/tror på.
Det blir som å si at du forkynner at enhjørninger ikke finnes ved å aldri snakke om dem, eller ved å si at hester ikke har horn i pannen.
Evolusjon er fakta. Det er slik det er uavhengig av hva man tror på, eller blir indoktrinert til å tro/ikke tro på.
Den er ikke avhengig av tro for å eksistere, slik en fantasiskikkelse er. (Den eksisterer kun i personens fantasi uansett.)

Nei, man kan ikke være "nøytral," da ens livssyn kommer til syne uansett, men man snakke om religion uten å forkynne, og uten å favorisere en retning. Dersom barnet aldri får høre om Jesus, vil det heller ikke tro på Jesus. Men, man kan prate om Jesus uten å vinkle det dithen at han faktisk finnes.
Jo, du kan det. Og alle gjør det helt ubevisst.
 
Må de ha blitt indoktrinert da? Kanskje de vil føle seg tiktrukket av f eks kristendommen via gode venner, vil du snakke til vennene dems? Hvis du er opptatt av at barna skal tro på hva de vil (noe de fleste er) så må du la de få lov å velge selv også da.

Edit: leste en gang til og de fikk visst lov til å tro ja :) etter litt lettere overtalelse om å la være, hehe

Tja, jeg mener i grunn all forkynnelse er indoktrinering, og forkynnelse skjer så fort man uttrykker at denne fantasifiguren er ekte.
Jeg snakker gjerne med vennene deres også, men jeg har ingen behov for å omvende evt. religiøse personer.
Jeg vil derimot si ifra om det er skadelig for noen. (Altså utover selve vrangforestillingen.)

De skal få velge selv ja, men de skal ta et velinformert valg. Det holder ikke at noe er koselig, eller at man valgte det første og beste, eller at "jammen Kim i b-klassen sa det var sant." :p
 
Jo, du kan det. Og alle gjør det helt ubevisst.

Jo, jeg kan hva? Forkynne ateisme?
Ateisme er fraværet av en eller flere guder. Fraværet av noe kan ikke forkynnes. Det er som å si at du forkynner CO2 ved å puste. ;)
 
Alle er døpt i kirken da vi er kristne
 
Jo, jeg kan hva? Forkynne ateisme?
Ateisme er fraværet av en eller flere guder. Fraværet av noe kan ikke forkynnes. Det er som å si at du forkynner CO2 ved å puste. ;)
Ateister tror, de og ;) Noen sier til og med at de tror på romvesener. De tror på teorier, si stadig motbevises. Og mange har Dawkins som ateistisk "prest".
 
Ateister tror, de og ;) Noen sier til og med at de tror på romvesener. De tror på teorier, si stadig motbevises. Og mange har Dawkins som ateistisk "prest".

Nei, ateisme er mangelen på tro.
Ateisme har ingenting med aliens å gjøre, det har kun med fravær av troen på guder. Overtroisk på andre områder kan man være, men det har ingenting med ateismen å gjøre. :)
Richard Dawkins er en genial mann, men han forkynner ikke noe religiøst, og et idol er ikke det samme som en prest. ;) (Ja, jeg ser anførselstegnene. ;) )
 
Ja, vi skal døpe. Vi har gått mange runder og ønsket egentlig navnefest men det lar seg ikke gjøre og vi vil ha et selskap for å feire den lille og samle familiene. Jeg og BF er døpt men ikke spesielt kristne. Vi gjør det av tradisjon og fordi det er viktig for bestemødrene.
 
Last edited:
Lyser jo igjennom hele tråden at noen har et problem med at folk døper barna sine. :p

Begge våre er døpt. Mannen er døpt og ikke kristen mens jeg er ikke døpt og var kristen før. Vet ikke helt hva jeg er nå. :p Klarer ikke kalle meg kristen lenger fordi det føles ikke riktig. Jeg er veldig åpen for mye. Jeg har følt det siste året at jeg kun har vært kristen fordi det aldri var noe alternativ da jeg vokste opp.
Så ungene ble døpt pga både tro og tradisjon. De får tro på hva de vil, og når seksåringen har spurt så svarer jeg at noen tror sånn og andre tror sånn.
 
Vår sønn er ikke døpt, vi er begge både døpt og konfirmert, men jeg meldte meg ut av statskirka for noen år siden. Vi hadde heller ikke navnefest, som voksen synes jeg ikke den type erstatnings-seremonier er nødvendig. Dersom vår sønn ønsker å konfirmere seg skal han få lov til det, jeg tror en 14-15åring kan ta det valget selv.
 
Døpte jenta mi i kirka. De to guttene våre skal også døpes :Heartred
 
Back
Topp