Pp3 - cd 4
Sitter å tenker på en ting.. Sitter å tenker på hvordan vi måned etter måned piiiiner oss sjøl lenge før ikm med å teste og teste og teste. Hvorfor gjør vi det? Vi tar test etter test som viser skygger. Og vi er fullt klar over at de aller fleste tester KAN vise skygge, men likevel styrer og ordner vi, analyserer i hytt og gevær, spør hverandre om andre også ser sterk, osv osv. Tenk om vi bare hadde klart å vente til ikm, hvor innmari mye stress og pes vi hadde spart oss sjøl for! Blir så irritert på meg sjøl pga det der. Helt siden jeg slutta på prevensjon i fjor sommer har jeg holdt på sånn. Nå når jeg er inne i pp3 med aktiv prøving så har det eskalert. Og hvertfall etter at jeg begynte å skrive her på bv.. Vi vet jo at om streken ikke er rosa så er det mest sannsynlig skygge. Men likevel fortsetter vi. Og det stopper tydeligvis ikke der. Før når jeg har vært gravid så har en strek vært en strek. Jeg tok nok flere tester for å bekrefte den første, men nå ser jeg at folk tester i flere uker etterpå for å se etter stigning også! Det er noe jeg aldri har tenkt på en gang.. Ikke en gang etter at jeg hadde en sa.. Det har fått meg til å bli litt stressa det og. Håper ikke det sitter i huet mitt den dagen jeg sitter med en positiv test i hånda. Er så mye å bekymre seg for, at det må nå være enda mer stressende når man i tillegg sitter og tyder test etter test for å sjekke stigning i hcg.. Hoff.. Men selv om jeg vet at det er teit, selv om jeg vet at det beste for huet er å vente til ikm, så kommer jeg til å fortsette med den teite tidlige testinga helt til jeg får en positiv en! [emoji23] en kan vel bare spørre seg hvorfor man utsetter seg sjøl for det.. [emoji28] Jaja..
