Tenkte å heller starte en dagbok for å lufte litt tanker og følelser, samt dele litt andre ting også
Jeg er 32 år har samboer på 8året (Han gidder tydeligvis ikke å fri, selv så mange ÅPENBARE hint ) vi har et barn sammen, på 5 år. Og jeg har en fra tidligere på 10 år.
Jeg har hatt noen ganske slitsomme og hektiske år.
Planen var å hive seg til etter minsta var født i 2017, men;
Etter fødsel i 2017 begynte jeg sånn smått å få mye hodepine og var ofte svimmel. I feb 2018 (etter jobbstart som endte i sykemelding) fikk jeg diagnosen PPPS (før kalt PPPD) kort fortalt, kronisk svimmel med vestibulær migrene, fatigue og angstanfall som største bivirkninger. Det var mildt sagt en turbulent tid med mye frustrasjon og lite energi til noe som helst.
Jeg måtte lære meg å kjenne kroppen min på en måte jeg aldri hadde gjort før. Jeg som tidligere arbeidsnarkoman og JA-menneske, måtte begrense meg. Jeg måtte si nei, noe som var veldig ukomfortabelt.
I tillegg forsterket den følelsen seg når enkelte familiemedlemmer sa jeg bare var lat og det var bare oppspinn det jeg kom med.
Jeg endte på omskolering i 2018 og var ferdig med en bachelor nå i vår 2022.
Inni alt dette fikk vi «GO» på å bygge hus 16.mars i 2020 vis teams. Så ja, det har ikke vært rom de siste år på å gjøre noe annet enn å studere og bygge hus!
Nå har jeg fast jobb, ligger an til lederstilling fortløpende og føler vi har landet nok til at ønske om nr 3 kom sniiiiikende
Er CD8 idag og dette blir første på jeg temper og tester etter EL (startet prøvinger forrige PP) så dette blir pp2!
Jeg er 32 år har samboer på 8året (Han gidder tydeligvis ikke å fri, selv så mange ÅPENBARE hint ) vi har et barn sammen, på 5 år. Og jeg har en fra tidligere på 10 år.
Jeg har hatt noen ganske slitsomme og hektiske år.
Planen var å hive seg til etter minsta var født i 2017, men;
Etter fødsel i 2017 begynte jeg sånn smått å få mye hodepine og var ofte svimmel. I feb 2018 (etter jobbstart som endte i sykemelding) fikk jeg diagnosen PPPS (før kalt PPPD) kort fortalt, kronisk svimmel med vestibulær migrene, fatigue og angstanfall som største bivirkninger. Det var mildt sagt en turbulent tid med mye frustrasjon og lite energi til noe som helst.
Jeg måtte lære meg å kjenne kroppen min på en måte jeg aldri hadde gjort før. Jeg som tidligere arbeidsnarkoman og JA-menneske, måtte begrense meg. Jeg måtte si nei, noe som var veldig ukomfortabelt.
I tillegg forsterket den følelsen seg når enkelte familiemedlemmer sa jeg bare var lat og det var bare oppspinn det jeg kom med.
Jeg endte på omskolering i 2018 og var ferdig med en bachelor nå i vår 2022.
Inni alt dette fikk vi «GO» på å bygge hus 16.mars i 2020 vis teams. Så ja, det har ikke vært rom de siste år på å gjøre noe annet enn å studere og bygge hus!
Nå har jeg fast jobb, ligger an til lederstilling fortløpende og føler vi har landet nok til at ønske om nr 3 kom sniiiiikende
Er CD8 idag og dette blir første på jeg temper og tester etter EL (startet prøvinger forrige PP) så dette blir pp2!