Nå har ikke jeg en kronisk sykdom, men kroniske smerter i hele venstre siden etter en bilulykke. Det går vel kanskje under sykdom
Så sånn sett litt lettere en din sykdom. På mine dårlige dager, så kan ikke jeg gå tur, hoppe på trampoline eller gjøre litt mer fysiske aktiviteter. Da sittet vi mer i ro, tegner, perler, leker med lego ol. Jeg er hjemme pga plagene, så de dagene gjør jeg ingenting, leverer i bhg, kommer hjem, tar smertestillende og legger meg. På den måten klarer jeg 5timer med rolige aktiviteter.
Jeg må planlegge dagene mine godt, men samtidig kjenne etter hver dag hvor mye jeg klarer.
Vi var i Oslo på onsdag, først i går var kroppen ganske så grei igjen
så når vi drar på lengre utflukter, så trenger jeg minst to dager med ro før jeg orker noe veldig fysisk.
Jeg har da prolaps i ryggen, smerter i bruddstedet (brakk begge leggbeina tvert av) og nervesmerter som følge av dette.
Tar en god del forskjellige smertestillende, og med disse kan jeg gjøre sånne ting, om jeg ikke tar dem, så fungerer jeg veldig dårlig.
Guttungen vet hvorfor jeg ikke alltid kan gjøre alt, og at det er noen ting kun pappaen gjør. Det har hvert sånn hele livet hans. Han er bare 4 år, så vi kommer sikkert til å ha perioder hvor det ikke er like greit, men hittil har det gått fint.
Familielivet blir så klart også påvirket. Vi kan ikke alltid planlegge så langt frem, for vi vet ikke hvordan formen er og noen ganger må vi avlyse planlagte ting. Men vi tar mye ting på sparket når dagene er gode.
Samboer er til tider veslig forståelsesfull, men i perioder tenker han lite
menmen, jevnt over så løser vi det greit. Han tar ofte med seg guttungen ut noen timer, så jeg får hvile litt også kan vi ta en tur ut sammen etterpå.