36+2.
Nå er det under en uke til neste milepæl, som er 37 og ikkelengerprematur-baby. Hvor vilt er ikke det!
Igårkveld ble det en tur på føden da jeg har kjent veldig lite liv fra frøkna i magen de to siste dagene og mtp på alt som har skjedd med bekjente den siste måneden, så motet jeg meg opp og ringte inn og spurte om å komme på sjekk. Og det fikk jeg heldigvis.
Ble satt på CTG og da ble det full fres i magen selvsagt. Babyen ble kjempestressa av at jordmor klemte for å kjenne og vi måtte vente til hun roet seg igjen. Det gjorde hun heldigvis og så var det å ligge en 40 minutter å trykke på en sånn sparkeknapp. Ble veldig stille i magen, jeg kjente nesten ingenting mens maskinen registrererte god aktivitet i magen.
Jeg blir dårlig av å ligge på ryggen og snudde meg på et tidspunkt og da fikk hun et fall i puls av mitt blodtrykksfall. Overlegen likte ikke det så godt og dermed ble det full undersøkelse med ultralyd og blodtrykk/urinprøve.
Alt så fint ut, hun ligger akkurat som hun skal i vekst ser det ut til, så dette blir en gjennomsnittsbaby dere
Sitter igjen med et godt inntrykk av fødeavdelingen, noe jeg er veldig lettet over siden jeg har hørt så mye dårlig om den. Slitent sykehus og små forhold, men veldig hyggelig og dyktige folk - det er viktigst tross alt.
Inatt våknet jeg flere ganger av en hyper baby og det er også andre natten hvor jeg ligger våken og kjenner på modningsrier. Det strammer i hele underlivet og litt i ryggen. Det kjennes ut som sterke menssmerter, noe jeg forsåvidt uansett er vant til. Det er spennende å kjenne på alt som skjer i kroppen og jeg gleder meg sånn til fødsel og det å få møte jenta vår nå.