Hei alle sammen!
Trenger litt råd fra dere medgravide og gjerne dere som har barn også. Mitt hode tenker ikke klart om dagen, hormoner som styrer meg og alt jeg gjør, rart å miste kontrollen over seg selv på den måten, flere som har det sånn forresten?
Her er greia.. Jeg og min mann giftet oss i sommer, og bestilte bryllupsreise ganske lenge i forveien, den begynner å nærme seg og destinasjonen er Cuba i 2 uker. Så var vi så heldige å bli gravide i oktober, førstegangs og planlagt, og jeg vil være i uke 21 og 22 på reisens tidspunkt. Dette var vi klar over kunne være en mulighet da vi bestilte reisen.
Men.. Så får vi høre om zikaviruset som nå herjer i området. Jeg finner ingen steder at Cuba er berørt, og det står ikke på de offisielle listene som følger med på dette, men med tanke på at så mange steder rundt er rammet, så tror jeg det er spørsmål om tid før Cuba havner på listen. Jeg vet at saken er veldig blåst opp i media, samtidig vil jeg ikke ta noen risiko for barnet vårt, og om jeg hadde måttet ofre å aldri reise igjen hadde jeg jo gjort det for barnet. Dette barnet er så ønsket, og passer så perfekt å komme nå i den fasen vi er i i livet.
Likevel sitter jeg og er veldig lei meg for at vi kanskje må avlyse bryllupsreisen. Vi har sett på alternative plasser, men det var liksom dette vi drømte om, og da blir alle andre destinasjoner ingenting i forhold. (Selvsagt er det jo en del hormonelle følelser som styrer meg både hit og dit, og jeg tror jeg tar det ekstra tungt pga det, for jeg understreker at jeg ikke vil ta noen risiko for vårt barn).
Å utsette turen et år ser jeg for meg blir vanskelig, mtp å forlate barnet i to uker, samt å finne barnevakt i to uker. Tanken var jo denne siste store turen nå, for så å slå oss til ro som en familie.
Jeg lurer på hva dere ville gjort, hadde dere tenkt at det er såpass liten risiko for å bli smittet og for at det eventuelt skal skje noe med barnet da, eller valgt å ta det så alvorlig som det framstilles? Om vi skal utsette, når ville dere valgt å ta denne turen mtp barnets alder? Kunne det vært en ide å tatt barnet med?
Og vær snille med meg, hehe, jeg personlig har jo den meningen at jeg ikke skal reise, risiko er risiko og det vil jeg ikke ta, men jeg vil gjerne høre flere gravide si seg enige/uenige og hjelpe meg å akseptere hva enn utfallet blir, for akkurat nå vil nygifte, barnløse meg ut på eventyr, mens gravide, hormonelle meg vil være hjemme og bare dra på UL hver dag så jeg kan se vår herlige kreasjon.
Trenger litt råd fra dere medgravide og gjerne dere som har barn også. Mitt hode tenker ikke klart om dagen, hormoner som styrer meg og alt jeg gjør, rart å miste kontrollen over seg selv på den måten, flere som har det sånn forresten?
Her er greia.. Jeg og min mann giftet oss i sommer, og bestilte bryllupsreise ganske lenge i forveien, den begynner å nærme seg og destinasjonen er Cuba i 2 uker. Så var vi så heldige å bli gravide i oktober, førstegangs og planlagt, og jeg vil være i uke 21 og 22 på reisens tidspunkt. Dette var vi klar over kunne være en mulighet da vi bestilte reisen.
Men.. Så får vi høre om zikaviruset som nå herjer i området. Jeg finner ingen steder at Cuba er berørt, og det står ikke på de offisielle listene som følger med på dette, men med tanke på at så mange steder rundt er rammet, så tror jeg det er spørsmål om tid før Cuba havner på listen. Jeg vet at saken er veldig blåst opp i media, samtidig vil jeg ikke ta noen risiko for barnet vårt, og om jeg hadde måttet ofre å aldri reise igjen hadde jeg jo gjort det for barnet. Dette barnet er så ønsket, og passer så perfekt å komme nå i den fasen vi er i i livet.
Likevel sitter jeg og er veldig lei meg for at vi kanskje må avlyse bryllupsreisen. Vi har sett på alternative plasser, men det var liksom dette vi drømte om, og da blir alle andre destinasjoner ingenting i forhold. (Selvsagt er det jo en del hormonelle følelser som styrer meg både hit og dit, og jeg tror jeg tar det ekstra tungt pga det, for jeg understreker at jeg ikke vil ta noen risiko for vårt barn).
Å utsette turen et år ser jeg for meg blir vanskelig, mtp å forlate barnet i to uker, samt å finne barnevakt i to uker. Tanken var jo denne siste store turen nå, for så å slå oss til ro som en familie.
Jeg lurer på hva dere ville gjort, hadde dere tenkt at det er såpass liten risiko for å bli smittet og for at det eventuelt skal skje noe med barnet da, eller valgt å ta det så alvorlig som det framstilles? Om vi skal utsette, når ville dere valgt å ta denne turen mtp barnets alder? Kunne det vært en ide å tatt barnet med?
Og vær snille med meg, hehe, jeg personlig har jo den meningen at jeg ikke skal reise, risiko er risiko og det vil jeg ikke ta, men jeg vil gjerne høre flere gravide si seg enige/uenige og hjelpe meg å akseptere hva enn utfallet blir, for akkurat nå vil nygifte, barnløse meg ut på eventyr, mens gravide, hormonelle meg vil være hjemme og bare dra på UL hver dag så jeg kan se vår herlige kreasjon.