Vite kjønn?

I

inux

Glad i forumet
Når dere kommer så langt, ønsker dere å vite babyens kjønn?

Jeg har vært igjennom to svangerskap uten å vite kjønnet på babyen, men litt usikker hva vi gjør denne gangen. På en måte hadde det vært gøy for de to barna vi har fra før tenker jeg, mens på en annen side har det vært veldig spennende å ikke vite.
 
Oi! Så spennende! Jeg har jo én av hver, men siden dette er hans første så tror jeg ikke han orker å vente helt til fødsel :laughing002

Vi tenkte vi skulle ha sånn «Gender reveal» kun oss to :love017
 
MotherOfDragons skrev:
Oi! Så spennende! Jeg har jo én av hver, men siden dette er hans første så tror jeg ikke han orker å vente helt til fødsel :laughing002

Vi tenkte vi skulle ha sånn «Gender reveal» kun oss to :love017
Klikk for å utvide …
Åh så gøy!
Haha svigermor har ikke synes det har vært like spennende å vente. Sist sa hun: "Ikke si at dere ikke skal vite kjønn igjen". Hahah, foreslo til og med at hun kunne få vite det og ikke oss :laughing001
Tror nok vi kommer til å lande på å ikke vite uansett :) Litt av grunnen er at jeg har likt å gledet meg over å få en baby uten så mye fokus på kjønn, farger på klær/utstyr og prins/prinsesse-stempel. Svigermor har ingen jenter og synes det er veldig stas når mannen og brødrene har fått jenter, men synes fort det kan ta litt av med rosa, prinsesser og glitter. Jeg forstår det selvsagt, og som bestemor må hun så klart få lov. Samtidig kan jeg da velge det bort det fokuset fra starten med å ikke vite kjønn. :)
 
Last edited:
Jeg vil gjerne vite det. Synes det hele blir litt mer virkelig da. Jeg eg også glad i litt kjønnsnøytrale ting, så jeg passet på forrige graviditet å kjøpe inn søte plagg i gult, grønt, brunt, hvitt, mønster med dyr på osv. For det aller meste vi fikk i gave var 100 % girlygirl. Jeg er takknemlig for og bruker alt jeg får! Men det var veldig greit å ha noe annet å supplere med enn blonder og rosa.
 
karamell skrev:
Jeg vil gjerne vite det. Synes det hele blir litt mer virkelig da. Jeg eg også glad i litt kjønnsnøytrale ting, så jeg passet på forrige graviditet å kjøpe inn søte plagg i gult, grønt, brunt, hvitt, mønster med dyr på osv. For det aller meste vi fikk i gave var 100 % girlygirl. Jeg er takknemlig for og bruker alt jeg får! Men det var veldig greit å ha noe annet å supplere med enn blonder og rosa.
Klikk for å utvide …
Kan legge til at vi ikke er en familie som pynter oss så ofte. Vi bor på gård, er mye ute osv, så blonder på baby så ofte veldig rart ut sammen med antrekkene til oss voksne :laughing001
 
karamell skrev:
Jeg vil gjerne vite det. Synes det hele blir litt mer virkelig da. Jeg eg også glad i litt kjønnsnøytrale ting, så jeg passet på forrige graviditet å kjøpe inn søte plagg i gult, grønt, brunt, hvitt, mønster med dyr på osv. For det aller meste vi fikk i gave var 100 % girlygirl. Jeg er takknemlig for og bruker alt jeg får! Men det var veldig greit å ha noe annet å supplere med enn blonder og rosa.
Klikk for å utvide …
Det skjønner jeg godt. Har tenkt tanken på at det kanskje vil bli mer konkret for jentene å forholde seg til om de får en søster eller bror. Men som nevnt synes jeg det kan bli litt i overkant fokus på kjønn fra enkelte familiemedlemmer. Skjønner så godt at det er godt ment, men har likevel vært godt å velge det bort noe av det fokuset.

Enig, synes det finnes mye fint som ikke er knallrosa og drysset med glitter og påsydde rysjer og blonder. Selvfølgelig har vi brukt det vi har fått som har vært rosa og sukkersøtt også, og jeg er takknemlig for det på lik linje med andre ting. Men som du sier, det er godt med noe variasjon.
 
Jeg vil vite kjønnet så tidlig som mulig, og det spiller ingen rolle for meg hvilke farger jeg får :Heartpink Jeg syntes det var veldig spennende å vite det med datteren min, men om det bidro til sterkere tilknytning eller noe annet vet jeg ikke. Jeg har jo ikke noe å sammenligne med. Husker at det var sterkt for oss å få beskjeden, da. Alt ble nytt igjen.
 
handlenett skrev:
Jeg vil vite kjønnet så tidlig som mulig, og det spiller ingen rolle for meg hvilke farger jeg får :Heartpink Jeg syntes det var veldig spennende å vite det med datteren min, men om det bidro til sterkere tilknytning eller noe annet vet jeg ikke. Jeg har jo ikke noe å sammenligne med. Husker at det var sterkt for oss å få beskjeden, da. Alt ble nytt igjen.
Klikk for å utvide …
Så gøy :) Det er jo utrolig spennende uansett! Et helt nytt liv som skal bli en del av familien og familiedynamikken! :)


Spillern ingen rolle for meg heller hvilket kjønn vi får. Bare synes at det kan bli litt mye fokus på det fra enkelte familiemedlemmer, og sånn sett enklere å forholde seg til når vi ikke vet. :)
 
inux skrev:
Det skjønner jeg godt. Har tenkt tanken på at det kanskje vil bli mer konkret for jentene å forholde seg til om de får en søster eller bror. Men som nevnt synes jeg det kan bli litt i overkant fokus på kjønn fra enkelte familiemedlemmer. Skjønner så godt at det er godt ment, men har likevel vært godt å velge det bort noe av det fokuset.

Enig, synes det finnes mye fint som ikke er knallrosa og drysset med glitter og påsydde rysjer og blonder. Selvfølgelig har vi brukt det vi har fått som har vært rosa og sukkersøtt også, og jeg er takknemlig for det på lik linje med andre ting. Men som du sier, det er godt med noe variasjon.
Klikk for å utvide …
Helt enig med deg. Jeg har en svigerfamilie med veldig tradisjonelt syn på kjønn. De hadde lengtet etter en jente i flere generasjoner, så det ble litt overkill med blondene, hehe.

Særlig for jenter føler jeg det er veldig mye pynt og stæsj som roper JENTE. Jeg forstår godt at mange liker å pynte barna sine. Det er jo bare koselig det! Og søtt. Men jeg hadde ikke noe behov for å sette en rose på hodet hennes for å markere at det er ei jente. Det er jo først og fremt en liten baby med null tanker om seg selv...

Med det sagt. Mange kommer tidsnok inn i disse rollene selv. Uavhengig av hvordan vi kler dem. Jenta mi går direkte bort til "riktig" avdeling hver gang vi er innom klesbutikk. Enhjørninger, glitter og paljetter. Fascinerende også! Og alt hun velger er helt i orden for meg :)
 
Vi vil nok også gjerne vite det, fordi det føles som om vi kommer nærmere barnet da på et vis, at det lissom er litt mer "ekte". Slet med at det føltes så surrealistisk sist graviditet, etter å ha mistet flere ganger så tror jeg jeg var redd for å tro på at jeg faktisk var gravid. Hvis det gir mening...

Men egentlig er det det samme for meg hvilket kjønn det har. Helt enig med det dere sier over at det er for mye styr med klær og stæsj osv, spesielt for jenter. Bor som sagt i Spania, og alle her tror jenta vår er en gutt fordi vi kler henne nøytralt og har valgt å ikke ta hull i ørene hennes (noe de gjør her på alle jentebabyer). Jeg synes det er en unødvendig smerte og infeksjonsrisiko å påføre et barn, men ja... Kulturforskjeller! Men men, de får nå bare tro hun er gutt da, selvom hun innimellom går i rosa blondekjole og de fortsatt antar at hun er gutt :hilarious: :hilarious:
 
Vi ønsker ikke å vite. Men jeg kommer nok til å "vite" likevel, altså etterhvert få en sterk magefølelse. Kjenner ingenting hittil, selv om noe sier meg at det er gutt denne gangen. Men kjenner det ikke langt inni margen som jeg har gjort med de andre fire. Men vi venter til fødselen med å få det endelige svaret
 
Vi vil vete det, men vil ikkje dele det.

Med jentungen vart kjønnet hovudfokuset hjå alle etter OUL, ikkje om barnet var friskt eller ei. Vi hadde fått beskjed om at det var ein sjans for at barnet hadde alvorleg hjartefeil, og var ganske øydelagt etter OUL, med konstante meldingar frå vener og familie om barnet var kjønnet vi ønska.
Jentungen var heldigvis frisk, men det var fælt å føle at kjønnet var det viktigaste etter ultralyden

Det var tungt, og vel å gjere vårt på å sleppe å oppleve det igjen.

Men vi vil vete kjønnet, for å kunne diskutere namn ;)
 
Jeg er så innmari nysgjerrig at jeg aldri hadde hatt det i meg å forlate oul uten å ha spurt om kjønnet :hilarious:
 
Vi skal ikke vite :) bare ser for meg hvor spennende det må være, spesielt like etter fødsel :Heartred
Sist gang «visste» jeg lenge før ul. Så ble ikke overrasket da de sa kjønnet til oss. Spent om jeg vil få en like sterk følelse denne gangen, og om den stemmer.
 
Jeg er alt for utålmodig til å ikke vite, når jeg kan! Hadde null magefølelse med den kommende storebroren, men i tillegg til å stagge nysgjerrigheten synes jeg også det var praktisk å vite med tanke på navn:) uansett om det blir jente eller gutt denne gangen så kommer babyen til å bo i arvetøy, men vi får sikkert en del som ikke er kjønnsnøytralt:)
 
Vi vil ikke vite på forhånd :)
 
Med første fekk me ikkje veta det før på 3d UL i uke 27, og då følte eg etterpå at me likegreit kunne ha venta. Så med neste venta me og det var SÅ kjekk opplevelse. Då me 5år etterpå blei gravide igjen ville ikkje eg veta det, men hu dødde i magen, og då kjente eg på ein veldig sorg over at eg ikkje viste kven hu var liksom. Pluss at eg kjente at eg syns at barna og far fortjente å få bestemme for seg. Så i svangerskapet som resulterte i lillebror så fekk han navnet sitt umiddelbart når me fant det ut i uke 14, og det var heilt fantastisk å sjå kor sterkt bånd storesøstrene fekk til lillebror i magen når dei kunne snakke til Romeo og ikkje til magen eller babyen.

Så den tilknytninga der er SÅ verdt det å få vite kjønn, sjølv om eg syns det hadde vært SÅ spennande å venta også ❤️
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp