Vite/ikke vite kjønn

Me&mini

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Himmelbarn
* Fra frø til Juliblomst 2015 *
Novemberlykke 2016
Desemberskatter 2016
*Aprilbaby 2018*
Hvilke argumenter har dere å komme med når det gjelder dette?

Jeg ønsker ikke å vite kjønn, fordi jeg liker spenningen med dette og jeg ønsker ikke å få bare rosa klær osv til baby. Tror ikke mange bryr seg så mye selv om jeg sier jeg ikke ønsker dette :p

Mannen derimot vil gjerne vite, fordi han mener det er praktisk.
Det blir en tom diskusjon, siden den praktiske delen kun er i forhold til ting som blir kjøpt før fødsel, og dette ønsker jeg å kjøpe nøytralt uansett :)

Men han er sånn at han må ha gode argumenter på alt for å bli enig, så jeg håper kanskje noen kan hjelpe meg litt :D
 
Hvilke argumenter har dere å komme med når det gjelder dette?

Jeg ønsker ikke å vite kjønn, fordi jeg liker spenningen med dette og jeg ønsker ikke å få bare rosa klær osv til baby. Tror ikke mange bryr seg så mye selv om jeg sier jeg ikke ønsker dette :p

Mannen derimot vil gjerne vite, fordi han mener det er praktisk.
Det blir en tom diskusjon, siden den praktiske delen kun er i forhold til ting som blir kjøpt før fødsel, og dette ønsker jeg å kjøpe nøytralt uansett :)

Men han er sånn at han må ha gode argumenter på alt for å bli enig, så jeg håper kanskje noen kan hjelpe meg litt :D

Vi skal ikke vite, dette har vi valgt pga spenningen, at fødselen blir ekstra spesiell, at det er det som er "naturlig", og fordi det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn det er for oss. Jeg vil heller ikke handle inn rosa, male rosa og hele den biten der. Er glad i nøytralt og delikat til både gutt og jente. Dessuten vil vi ikke påvirke for mye på personligheten til barnet med farger osv. Det må barnet få bestemme selv :)
 
Vi visste ikke kjønn med storebror, og det var helt bevisst:)
Var flere fordeler med det:
-for det første unngikk vi faren for å få vite feil kjønn. For ja, det skjer faktisk. Og man blir jo glad i barnet samme hva, men tror at for mange blir det en unødig "bekymring" når det viser seg at du fikk en gutt mens alt du eier og har til babyen er rosa. I tillegg har det jo også noe med tankene og forventningene man ser for seg som er knyttet til kjønn. Mange har valgt navn etc.
-for det andre: det spiller jo til syvende og sist ingen rolle!
-for det tredje: den heeerlige spenningen av å ikke vite, og ventingen på å se/høre om du har fått en sønn eller datter:)
-for det fjerde: det er igrunn litt morsomt å se alle rundt en som holder på å gå fra vettet fordi du ikke skal vite, hehe:)

Vi har ikke helt bestemt oss denne gangen. Tenker at det hadde vært fint for storebror at vi kunne forklart om det er lillesøster eller lillebror. Og i tillegg tenker jeg at hvis vi får to barn, så har vi prøvd både å vite og ikke vite. Men de skal være så sikre som de kan være på OUL...Om hun tviler på kjønn, lar vi like gjerne være. Evt at vi venter til vi skal på 3D:)
 
Når jeg gikk med jenten min ønsket jeg egentlig å vite det. Men jm fikk ikke til å se. Hadde mange muligheter for å få vite det siden jeg var på mange ul. Men valgte etter første gangen at jeg ikke ville vite. Dette ble en ekstra spenning under fødselen og var helt fantastisk! ❤️ kjøpte inn masse før hun kom til verden i nøytrale farger, så det er ikke ett hinder!

Glad var jeg for at familie og venner kom med barselgaver på sykehuset. Der det var søte små kjoler osv ❤️
 
Vi tenker å ikke vite:) her handler det om at vi gruer oss til fødsel pga forrige opplevlese, og vi ønsker å ha fokuset på en god og annen spenning, og tror det vil være bra for oss :love7 Ikke helt bestemt oss, for vi er veldig nysgjerrige, men tror det blir sånn :)
 
Jeg er litt delt, men vi har bestemt oss for å vite kjønn på oul (fordi mannen veldig gjerne vil vite). Våre argumenter har vært:

- Man får to spenningsmomenter i stedet for ett; ett ved fødsel og ett ved oul. For vår del blir ikke spenningen/gleden ved fødsel større eller mindre dersom vi vet kjønnet.

- Det blir for vår del enklere å knytte seg til barnet mens det ligger i magen. Jeg følte ingen umiddelbar connection med barnet da jeg fikk positiv test, og synes fortsatt at det er litt surrealistisk at jeg bærer på et liv (er 14+4 nå).

- Vi har lyst til å kjenne på eventuelle "skuffelser" med tanke på kjønn i uke 18, heller enn ved fødsel. Jeg har snakket med flere som har vært overbevist om hvilket kjønn de bærer på, men så viser det seg at det er det motsatte. Enkelte kjente da på en uforklarlig skuffelse, bare fordi de hadde forestilt seg noe helt annet. Siden jeg føler meg så sikker på gutt, så vil jeg gjerne slippe å få en "overraskelse" ved fødsel. Dette handler altså ikke om ønsker om et spesielt kjønn ;) dersom man har barn fra før kan det dessuten hende at storesøsken sårt ønsker seg f.eks ei lillesøster, og da kan det være greit å forberede dem på at det heller kommer en lillebror. Vi har derimot ikke barn fra før da :)

- Selv om det hadde vært gøy å vente i spenning, så er ikke ønsket om dette sterkt nok til å orke å forklare dette hver gang noen spør om kjønnet på det kommende barnet (og det tror jeg blir ofte, i tillegg til gjentatte samtaler med de samme vennene/familiemedlemmene).

Men kanskje vi ser annerledes på det ved neste graviditet! :)
 
Jeg skal vite det denne gangen om det er mulig men det er av praktiske grunner. Skal det jeg har etter frøkna finnes frem eller blir det hovedsakelig bare det etter nevøene mine.

Men må si jeg likte det å ikke vite sist, det var litt artig.
 
Jeg har heller ingen fra før Mikrogram, og tenker som deg ved evnt søsken. Derfor har jeg prøvd å si til mannen at vi godt kan vite det neste gang :)

Ang forklaringer så er jeg vel litt sånn at det ikke skal forklares. Så er det bare, og som Jubbu85 skriver så tror jeg det blir litt morsomt å se at alle rundt holder på å gå fra vettet :p haha
 
Vi vil gjerne vite, mest fordi vi er så nysgjerrige ;) som Mikrogram sier, så tror jeg også det er lettere å knytte seg til mini i magen når jeg vet om det er jente eller gutt. Til nå har jeg ikke kjent på den helt store tilknytningen. Er bare litt over 12 uker da, så det kommer vel med tiden :)
 
Jeg ønsker å vite! Mye for å stille egen nysgjerrighet, samtidig som vi får forberedt storesøster på om det er lillebror eller lillesøster :)
Sist klarte de ikke å se det på ul, og da bestemte vi oss for å ikke sjekke no mer! Var veldig spennende! Var skikkelig innstilt på gutt, så ble litt sjokkert når jeg fikk prinsessa mi på brystet <3
 
Jeg er litt delt, men vi har bestemt oss for å vite kjønn på oul (fordi mannen veldig gjerne vil vite). Våre argumenter har vært:

- Man får to spenningsmomenter i stedet for ett; ett ved fødsel og ett ved oul. For vår del blir ikke spenningen/gleden ved fødsel større eller mindre dersom vi vet kjønnet.

- Det blir for vår del enklere å knytte seg til barnet mens det ligger i magen. Jeg følte ingen umiddelbar connection med barnet da jeg fikk positiv test, og synes fortsatt at det er litt surrealistisk at jeg bærer på et liv (er 14+4 nå).

- Vi har lyst til å kjenne på eventuelle "skuffelser" med tanke på kjønn i uke 18, heller enn ved fødsel. Jeg har snakket med flere som har vært overbevist om hvilket kjønn de bærer på, men så viser det seg at det er det motsatte. Enkelte kjente da på en uforklarlig skuffelse, bare fordi de hadde forestilt seg noe helt annet. Siden jeg føler meg så sikker på gutt, så vil jeg gjerne slippe å få en "overraskelse" ved fødsel. Dette handler altså ikke om ønsker om et spesielt kjønn ;) dersom man har barn fra før kan det dessuten hende at storesøsken sårt ønsker seg f.eks ei lillesøster, og da kan det være greit å forberede dem på at det heller kommer en lillebror. Vi har derimot ikke barn fra før da :)

- Selv om det hadde vært gøy å vente i spenning, så er ikke ønsket om dette sterkt nok til å orke å forklare dette hver gang noen spør om kjønnet på det kommende barnet (og det tror jeg blir ofte, i tillegg til gjentatte samtaler med de samme vennene/familiemedlemmene).

Men kanskje vi ser annerledes på det ved neste graviditet! :)

Jeg var helt sikker på at jeg skulle få gutt. Ble like glad for det var en jente ;)

Jeg var kjempe knyttet til babyen i magen selv om jeg ikke viste hva det ble ❤️
 
Last edited:
Jeg var helt sikker på at jeg skulle få gutt. Ble like glad for det var en jente ;)

Ja, jeg kommer til å bli veldig glad hvis jeg får jente! Minst like glad som hvis det blir gutt :) men jeg er kanskje i overkant bekymra for at jeg skal oppleve fødselsdepresjon, siden jeg ikke akkurat kjenner på morsfølelsen og tilknytningen til barnet enda.. Så da ønsker jeg å ikke utløse/forsterke det ved å få "feil" kjønn :)
 
Ja, jeg kommer til å bli veldig glad hvis jeg får jente! Minst like glad som hvis det blir gutt :) men jeg er kanskje i overkant bekymra for at jeg skal oppleve fødselsdepresjon, siden jeg ikke akkurat kjenner på morsfølelsen og tilknytningen til barnet enda.. Så da ønsker jeg å ikke utløse/forsterke det ved å få "feil" kjønn :)

Jeg merker ikke så mye til den følelsen enda jeg heller, men tenker at den kanskje kommer når jeg begynner å kjenne spark osv ? :)
 
Vi visste ikke sist. Det var veldig spennende. Følte meg veldig godt knyttet til den lille selv om vi ikke visste kjønn. Handlet inn nøytralt utstyr. Synes det var praktisk med tanke på å kunne bruke det til senere barn.

Denne gangen ønsker vi å vite. Litt for å se om det føles forskjellig når vi vet og litt fordi mannen egentlig ville vite sist også, men da fikk jeg viljen min ;) Siden det nå er to må vi også handle endel nytt, og da dette er siste svangerskap for vår del hadde det vært kjekt med litt rosa eller blått :)
 
Vi ønsker å vite kjønn. Ingen gode grunner for det annet enn at det føles rett å få vite det Her er det også noen søsken som er veldig spent på om det blir en lillesøster eller lillebror.
 
Jeg vil ikke vite det men mannen derimot... håper å få han med på min side, men samtidig kan det være jo nærmere vi kommer oul vil jeg også vite det :)
med første fikk vi vite det på oul, så vil ha prøvd begge deler faktisk :)
 
Not to know :) Bevarer spenninga helt til slutt. Jeg fikk viljen min forrige gang. Da ville jeg vite siden det var første gang. Da tok mannen veto på nestemann og vi skal derfor ikke vite. Men tror ikke jeg ville visst uansett. Fordi jeg synes det er skikkelig spennende å vente helt til fødestua :)
 
Vi visste ikke kjønn med storebror, og det var helt bevisst:)
Var flere fordeler med det:
-for det første unngikk vi faren for å få vite feil kjønn. For ja, det skjer faktisk. Og man blir jo glad i barnet samme hva, men tror at for mange blir det en unødig "bekymring" når det viser seg at du fikk en gutt mens alt du eier og har til babyen er rosa. I tillegg har det jo også noe med tankene og forventningene man ser for seg som er knyttet til kjønn. Mange har valgt navn etc.
-for det andre: det spiller jo til syvende og sist ingen rolle!
-for det tredje: den heeerlige spenningen av å ikke vite, og ventingen på å se/høre om du har fått en sønn eller datter:)
-for det fjerde: det er igrunn litt morsomt å se alle rundt en som holder på å gå fra vettet fordi du ikke skal vite, hehe:)

Vi har ikke helt bestemt oss denne gangen. Tenker at det hadde vært fint for storebror at vi kunne forklart om det er lillesøster eller lillebror. Og i tillegg tenker jeg at hvis vi får to barn, så har vi prøvd både å vite og ikke vite. Men de skal være så sikre som de kan være på OUL...Om hun tviler på kjønn, lar vi like gjerne være. Evt at vi venter til vi skal på 3D:)

Mange gode grunner her ja!
Vi visste kjønnene på de første to, den andre så jeg det selv på ul før jordmora fortalte hva hun mente. Så er litt usikker på hva vi gjør denne gangen... Ser vi det på ul så er det jo greit, men... vanskelig valg dette altså.. vet ikke om jeg klarer å vente!
 
Jeg er litt delt, men vi har bestemt oss for å vite kjønn på oul (fordi mannen veldig gjerne vil vite). Våre argumenter har vært:

- Man får to spenningsmomenter i stedet for ett; ett ved fødsel og ett ved oul. For vår del blir ikke spenningen/gleden ved fødsel større eller mindre dersom vi vet kjønnet.

- Det blir for vår del enklere å knytte seg til barnet mens det ligger i magen. Jeg følte ingen umiddelbar connection med barnet da jeg fikk positiv test, og synes fortsatt at det er litt surrealistisk at jeg bærer på et liv (er 14+4 nå).

- Vi har lyst til å kjenne på eventuelle "skuffelser" med tanke på kjønn i uke 18, heller enn ved fødsel. Jeg har snakket med flere som har vært overbevist om hvilket kjønn de bærer på, men så viser det seg at det er det motsatte. Enkelte kjente da på en uforklarlig skuffelse, bare fordi de hadde forestilt seg noe helt annet. Siden jeg føler meg så sikker på gutt, så vil jeg gjerne slippe å få en "overraskelse" ved fødsel. Dette handler altså ikke om ønsker om et spesielt kjønn ;) dersom man har barn fra før kan det dessuten hende at storesøsken sårt ønsker seg f.eks ei lillesøster, og da kan det være greit å forberede dem på at det heller kommer en lillebror. Vi har derimot ikke barn fra før da :)

- Selv om det hadde vært gøy å vente i spenning, så er ikke ønsket om dette sterkt nok til å orke å forklare dette hver gang noen spør om kjønnet på det kommende barnet (og det tror jeg blir ofte, i tillegg til gjentatte samtaler med de samme vennene/familiemedlemmene).

Men kanskje vi ser annerledes på det ved neste graviditet! :)
Tror nesten det blir flere spm om man vet kjønn. Folk har gjerne flere meninger om det synes jeg....Da jeg sa jeg ikke visste kjønnet sa folk bare ånei, at du klarer å la være! Og så var det ikke mye mer snakk om det:)
2 stk på jobben fikk vite på flere UL at de ventet jente. Ut kom en gutt. Jeg er mere redd for at dét skal skje enn at en magefølelse evt ikke stemmer;)
Begynner nesten å overtale meg selv her til å ikke vite denne gangen heller, hehe:) Det viktigste er til syvende og sist at man tar et valg man selv er fornøyd med:) Er jo deres barn og graviditet:)
 
Back
Topp