Viste ikke om graviditet?

Mamma til G

Betatt av forumet
VIP
Hei
Har blitt hekta på programmet «didn’t know I was pregnant», så nå lurer jeg på om noen her inne ikke viste at de var gravid før lenge etter? Evnt. helt til fødsel?
Hvis det er noen her inne:
Hva slags symptomer følte du?
La du på deg mye/lite/ingenting?
Hvorfor enset du det ikke?
Ble du sjokkert når du fant det ut?
Hvordan tok partner det?
Hvordan tok jobb det?
 
Man skulle tro det ikke var mulig, men mannen hadde en kollega tidligere som dro til legevakten med kraftige magesmerter og kom hjem med baby.
De hadde 2 eller 3 barn fra før så var ikke som om hun ikke viste hva det ville si å være gravid...
 
Kjenner ei, la ikke på seg og hadde mensen som vanlig. Fødte i senga hjemme
 
Tanta mi var 6 mnd på vei før hun fant det ut:hilarious: men hun trodde bare hun var blitt litt småfeit å trengte å spise litt bedre å trene litt bedre, hun hadde ikke symptomer og hadde spiral så hun tenkte vell ikke det kunne være graviditet overhode:rolleyes: var vell nesten tilfeldig hun oppdaga det så det kunne vell fort gått den veien:)

men i den tv serien så synes jeg det er mange som virker som de «viste det» men fortrengte det. Feks på ene så viste hun jo at hun hadde ubeskyttet sex for noen uker siden, men når hun senere får en million gravid syptomer tester hun seg? Nope hun bare fortrenger det!
 
Jobbet med ei som oppdaget det når hun var ca 6 mnd på vei, mannen hadde fått kreft diagnose så hun trodde symptomene kom fra stress og sympati, var før når hun lå i sofaen en dag og kjente at noe bevegde seg fra side til side ut ifra hvordan hun la seg at hun la alt sammen med en mulig graviditet.
 
Nå har jeg vist det før uke 6-7 hver gang, fordi jeg har så ofte mensen. Så når jeg er 6 uker på vei så er jeg veldig på overtid. Men, keg har venninner som har sykluser på over tre mnd. Så vet ikke hvor mye jeg hadde tenkt over det da. Og i tillegg har jeg ikke kjent spark eller noen ting før etter oul, selv om jeg har prøvd å kjenne etter. Så jeg kan forstå at noen kan gå langt inn i svangerskapet uten å merke at man er gravid. Men vil jo tro at man kjenner noe bevegelse nærmere termin…?
 
En venninne gikk til legen og var 8 mnd på vei, mye stress rundt livssituasjon akkurat da, så hun la ikke merke til symptomer. Litt ustabil syklus, men det hadde hun opplevd før.
 
Nå har jeg vist det før uke 6-7 hver gang, fordi jeg har så ofte mensen. Så når jeg er 6 uker på vei så er jeg veldig på overtid. Men, keg har venninner som har sykluser på over tre mnd. Så vet ikke hvor mye jeg hadde tenkt over det da. Og i tillegg har jeg ikke kjent spark eller noen ting før etter oul, selv om jeg har prøvd å kjenne etter. Så jeg kan forstå at noen kan gå langt inn i svangerskapet uten å merke at man er gravid. Men vil jo tro at man kjenner noe bevegelse nærmere termin…?
Jeg har hatt fantombevegelser / fantomspark siden jeg gikk gravid med eldste, så selv ville jeg nok ikke reagert dersom det var eneste symptom.
 
Nå har jeg vist det før uke 6-7 hver gang, fordi jeg har så ofte mensen. Så når jeg er 6 uker på vei så er jeg veldig på overtid. Men, keg har venninner som har sykluser på over tre mnd. Så vet ikke hvor mye jeg hadde tenkt over det da. Og i tillegg har jeg ikke kjent spark eller noen ting før etter oul, selv om jeg har prøvd å kjenne etter. Så jeg kan forstå at noen kan gå langt inn i svangerskapet uten å merke at man er gravid. Men vil jo tro at man kjenner noe bevegelse nærmere termin…?

Morkaka på fremsiden, lite aktiv baby, travle dager.. kombinert med det at man ikke egentlig sitter og kjenner etter heller.. Jeg kan godt tro på at det er mulig. Litt fordi jeg har hatt morkaken delvis foran i forrige svangerskap og vet hvor mye den kunne dempe. Og fordi DENNE babyen har vært veldig lat, og jeg har kjent lite (selv om jeg har kjent etter, og dermed kjent noe, tidlig).
Leser også dem som ikke kjenner liv før uke 24 ish (da har jeg kjent liv i 10 uker+ allerede liksom). Så.. alt er nok mulig :p

Også som lovesome nevner, med evt fantomspark :p
 
En tidligere kollega fra ungdommen oppdaget det ca 5mnd på vei. Hun var 18, hadde uregelmessig syklus, spottet litt og skjønte ikke at symptomene var graviditet. Filmverden fokuserer så mye på at man mister mensen og er morgenkvalm, så mange av de andre symptomene var helt ukjent for henne. Først rundt 5mnd innså hun at magen ble større og større.
 
Morkaka på fremsiden, lite aktiv baby, travle dager.. kombinert med det at man ikke egentlig sitter og kjenner etter heller.. Jeg kan godt tro på at det er mulig. Litt fordi jeg har hatt morkaken delvis foran i forrige svangerskap og vet hvor mye den kunne dempe. Og fordi DENNE babyen har vært veldig lat, og jeg har kjent lite (selv om jeg har kjent etter, og dermed kjent noe, tidlig).
Leser også dem som ikke kjenner liv før uke 24 ish (da har jeg kjent liv i 10 uker+ allerede liksom). Så.. alt er nok mulig :p

Også som lovesome nevner, med evt fantomspark :p
Med førstemann så kjente jeg lite spark helt frem til fødsel. Men, når jeg kjente de så kjente jeg de tydelig. Men, noen kjenner jo mindre enn jeg gjør også, så ja. Det burde jo være mulig. Men, da skal det jo kombineres med alt. Både at man ikke legger på seg, ikke kjenner spark, ikke kjenner syklusen sin, eller at man blør hele svangerskapet. Men ja, det er jo ikke mange som går til fødsel uten å vite det, så det burde jo være mulig at noen få mennesker klarer treffe på alle disse tingene egentlig.
 
Jeg har hatt fantombevegelser / fantomspark siden jeg gikk gravid med eldste, så selv ville jeg nok ikke reagert dersom det var eneste symptom.
Sant sant. Selv om jeg følte at fantomspark var svakere enn spark fra baby i uke 30 feks. Men igjen, folk kjenner jo spark både sterkere og svakere enn meg. Så jeg må vel si meg enig i at det kan være mulig.
 
Med førstemann så kjente jeg lite spark helt frem til fødsel. Men, når jeg kjente de så kjente jeg de tydelig. Men, noen kjenner jo mindre enn jeg gjør også, så ja. Det burde jo være mulig. Men, da skal det jo kombineres med alt. Både at man ikke legger på seg, ikke kjenner spark, ikke kjenner syklusen sin, eller at man blør hele svangerskapet. Men ja, det er jo ikke mange som går til fødsel uten å vite det, så det burde jo være mulig at noen få mennesker klarer treffe på alle disse tingene egentlig.

Hvis man er stressa nok, så er det også lett å glemme bort menstruasjonen (eller skylder på stress.. eller om man har pcos, og ikke menstruerer ofte likevel..).
Og, f.eks, jeg er 30 uker på søndag. Babyen min rører seg ikke om jeg beveger meg omtrent, er for det meste på kvelden når jeg sitter ordentlig i ro at hun faktisk beveger seg.... Og det er ikke snakk om spark heller. Bare lett tråkking, og gnuing.
Liksom.. hadde jeg sittet og sett på magen hadde jeg selvsagt ikke kunnet trodd det har vært noe annet enn en baby :p men om jeg hadde løpt mye rundt og vært travel pga mye stress, og deretter gått i koma når jeg la meg, så hadde jeg neppe lagt veldig merke til bevegelsene. ><
 
En barndomsvenninne av meg visste ikke hun var gravid før hun dro til legen pga sterke ryggsmerter og var i aktiv fødsel. Heldigvis gikk det bra med babyen selv om hun både røyket, drakk alkohol, ikke tok folat eller hadde noen oppfølging:)

Jeg tror vi er så vant til å høre at alle får så mange symptomer, at det kan være lett å ikke tenke på graviditet eller bortforklare om man har få/ingen symptomer og mensen som vanlig:rolleyes:
 
Hvis man er stressa nok, så er det også lett å glemme bort menstruasjonen (eller skylder på stress.. eller om man har pcos, og ikke menstruerer ofte likevel..).
Og, f.eks, jeg er 30 uker på søndag. Babyen min rører seg ikke om jeg beveger meg omtrent, er for det meste på kvelden når jeg sitter ordentlig i ro at hun faktisk beveger seg.... Og det er ikke snakk om spark heller. Bare lett tråkking, og gnuing.
Liksom.. hadde jeg sittet og sett på magen hadde jeg selvsagt ikke kunnet trodd det har vært noe annet enn en baby :p men om jeg hadde løpt mye rundt og vært travel pga mye stress, og deretter gått i koma når jeg la meg, så hadde jeg neppe lagt veldig merke til bevegelsene. ><
Sånn jeg hadde det med førstemann. Hadde en liten samtale med han hver kveld om han bare kunne gi fra seg ett spark så jeg viste han var i live. Ellers kjente jeg han ikke. Men, jeg fikk jo mage. Så alle tingene skal jo klaffe da. Men med alle de menneskene som er gravide til enhver tid så skjer det jo. Er jo mange som omtrent ikke får mage, av både små og store i sizen.

jeg finner det fortsatt fascinerende. Men jeg skjønner at det faktisk kan skje. Går man på prevansjon som skal fjerne mensen i tillegg da, så tenker man ikke på den heller. Selv blør jeg uansett hvilken prevansjon jeg går på, jeg har klart å blø ut hormonspiral (og en kobber).
 
Sånn jeg hadde det med førstemann. Hadde en liten samtale med han hver kveld om han bare kunne gi fra seg ett spark så jeg viste han var i live. Ellers kjente jeg han ikke. Men, jeg fikk jo mage. Så alle tingene skal jo klaffe da. Men med alle de menneskene som er gravide til enhver tid så skjer det jo. Er jo mange som omtrent ikke får mage, av både små og store i sizen.

jeg finner det fortsatt fascinerende. Men jeg skjønner at det faktisk kan skje. Går man på prevansjon som skal fjerne mensen i tillegg da, så tenker man ikke på den heller. Selv blør jeg uansett hvilken prevansjon jeg går på, jeg har klart å blø ut hormonspiral (og en kobber).

Ja, masse mage her også, samt at jeg er i så elendig form ellers. Men om jeg hadde fått veldig liten mage, eller vært mer overvektig, så kunne jeg sikkert ha kunne trodd jeg bare var ganske syk, f.eks.. i alle fall i de første to trimesterene :p
Nå greier jeg jo ikke ignorere verken magen eller kveldsbevegelsene. Ser jo hele magen røre seg (.. fremdeles; ikke spark, bare.. hun som snur seg).

Men jeg kan forstå det likevel. Hvis man legger til "fornektelse" inn i blandingen, så kan det jo skje. :)
 
Jeg har tre barn og to med morkake foran og hadde nok ikke reagert pga spark, hadde tenkt jeg hadde luft i magen eller noe sånn, må anstrenge meg for å kjenne det er spark i magen med de to. Så selv om jeg viste hva jeg skulle kjenne etter
 
Mamma har hatt problemer med livmoren hele livet. Hovedsakelig betennelser. Når hu venta på en ultralyd så ble ei venninne av Hu gravid. Hu tenkte da først på at hu ikke hadde hatt mens på en stund( den kan bli borte av betennelse). På ultralyden så fant de meg. Med haøvsøsteren min så var betennelsen såpass ille at de sa at hu ikke kunne få flere barn og mensen kom til å bli borte. Hu var over 12 uker på vei når hu fant ut t Hu var gravid. Så er sykdommer som kan gjøre det også. Ei venninne av mannen fra ungdomskolen ante ingenting. Hu dro på legevakten med magesmerter. De sa Hu var i fødsel og sendte Hu opp på føden. Der var moren hennes jordmor og på vakt.
 
Mamma har hatt problemer med livmoren hele livet. Hovedsakelig betennelser. Når hu venta på en ultralyd så ble ei venninne av Hu gravid. Hu tenkte da først på at hu ikke hadde hatt mens på en stund( den kan bli borte av betennelse). På ultralyden så fant de meg. Med haøvsøsteren min så var betennelsen såpass ille at de sa at hu ikke kunne få flere barn og mensen kom til å bli borte. Hu var over 12 uker på vei når hu fant ut t Hu var gravid. Så er sykdommer som kan gjøre det også. Ei venninne av mannen fra ungdomskolen ante ingenting. Hu dro på legevakten med magesmerter. De sa Hu var i fødsel og sendte Hu opp på føden. Der var moren hennes jordmor og på vakt.

Da ble nok sjokk for kommende bestemor også:D
 
Back
Topp