Jeg har drevet med forskning selv (på et heeeelt annet felt, riktignok), så jeg er derfor for det første ekstremt skeptisk til journalisters gjengivelse av forskningsrapporter (og nettopp derfor går ikke jeg dypt inn i artiklene han nevner, for jeg vet jeg er på tynn is), og for det andre like skeptisk til forskningsresultater fra vitenskapelige artikler basert på tvilsomme metoder (og av etiske grunner er det bare tvilsomme metoder vi kan bruke på dette feltet). Så lenge det finnes materiale (som PhD-studien nevnt i den første posten min) som antyder at alkohol kan skade fosteret, og at man ikke greier å finne den nedre grensen, så er det nok grunn for min del å ligge unna. Helsedirektoratet benytter seg også av forskere og fagfolk på dette fagområdet som gjennomgår nesten alt av tilgjengelig forskning (og de gjennomgår mye mer enn det de bruker som kilder, men alt er ikke godt nok til å bli brukt som kilder) når de utvikler sine retningslinjer, og jeg stoler mer på dem enn på en hissig journalist.
Man opplever jo det samme på alle offentlige råd. Rådene om fullamming for eksempel ble møtt av stor motstand fra enkelte som dro frem en dårlig artikkel som argument. Rådene om toxo og listeria blir også stadig debattert av folk som mener de "vet bedre". Og det kan jo hende de gjør det. Men jeg personlig legger heller min lit til en større gruppe av fagfolk som har satt seg inn i alt materiale før de utformer rådene, og tar ikke sjanser. Og som allerede nevnt er det viktig å huske på at Helsedirektoratet snakker generelt til en hel gruppe mennesker. De kan ikke ta sjansen på at alle i målgruppen greier å håndtere et råd av typen "ok å drikke et glass vin hvis du bruker 5 timer på det", fordi det finnes så mange nyanser.
Men jeg er helt for at man tar debatten, og at man stadig utfordrer myndighetene på dette, slik at de fortsetter å holde seg oppdaterte og ikke bare holder seg til 20 år gamle råd fordi det er det rimeligste.
