Vi som mistet i oktober, men prøver igjen

Det er mye frem og tilbake om man kan starte med en gang. Men er jo mange som er gravide og mister uten å vite om det helt i starten, så tipoer jo lenger man er på vei jo viktigere er det å vente en syklus kanskje. Men hør med legen :)
Jeg har vært hos gynekolog nå nettopp og fått bekrefta at alt er ute etter ma i uke 10 (foster 8-9 uker). Har sluttet å blø nå, en uke etter. Han sa at det var bare å kjøre på fra første eggløsning, og at det med å vente til etter første mens var gammel informasjon som ikke gjaldt lenger. Så da hører jeg på han! Håper el kommer allerede til helga :D
 
Mista for 1,5 veker sidan. SA, 6+4. Hadde også MA, 10+1, i mai, så no er vi LEI :arghh:

Hadde lite symptom, og bånnlav HCG (146) rett før eg begynte å blø, så var nok særs lite utvikling. Blødde heller ikkje mykje (men HCG var nede i 30 etter 5 dagar, så veit at det ikkje er noko att)

Vi hive oss rett på igjen..eller, tar iallefall ingen forhåndsreglar. Var jammen ikkje mykje gravid denne gangen, så satsar på kroppen er klar igjen ganske fort..:smiley-angelic001
 
Jeg har vært hos gynekolog nå nettopp og fått bekrefta at alt er ute etter ma i uke 10 (foster 8-9 uker). Har sluttet å blø nå, en uke etter. Han sa at det var bare å kjøre på fra første eggløsning, og at det med å vente til etter første mens var gammel informasjon som ikke gjaldt lenger. Så da hører jeg på han! Håper el kommer allerede til helga :D

Så bra!
Må si jeg irriterer meg litt over at det er så ulik anbefaling etter å ha mistet. Alle jeg snakket med sa at vi burde vente, pga mulig tynne slimhinner etter utskrapning og eventuelle rester som kunne forstyrre en ny graviditet. Mistet uke 11, foster ca 9.

Kunne jo fått to streker nå snart, men i stedet venter jeg på mensen og sååå på eggløsning og vil ikke få noe morsom testing før i desember [emoji21]
 
Så bra!
Må si jeg irriterer meg litt over at det er så ulik anbefaling etter å ha mistet. Alle jeg snakket med sa at vi burde vente, pga mulig tynne slimhinner etter utskrapning og eventuelle rester som kunne forstyrre en ny graviditet. Mistet uke 11, foster ca 9.

Kunne jo fått to streker nå snart, men i stedet venter jeg på mensen og sååå på eggløsning og vil ikke få noe morsom testing før i desember [emoji21]
Jeg tenker det utvises litt skjønn og man må kjenne på egen kropp hva som blir rett før en selv.
 
Jeg tenker det utvises litt skjønn og man må kjenne på egen kropp hva som blir rett før en selv.

Ja, man gjør jo som man selv vil, til syvende og sist. Men samtidig gies det utrolig mye motstridende råd, som man i mange tilfeller skjønner er basert på tradisjon/praksis heller enn forskning. Som at å vente en mens gjør det er lettere å beregne termin, f.eks. Vil jo egentlig bare kjøre på, men blir holdt igjen ved start, uten å heeelt vite hvorfor [emoji28]

Nå har vi valgt å følge rådet denne gang, og håper vi får belønning for det, i form av to streker før jul og nytt familiemedlem i Q3 2018 [emoji56]
 
Ja, man gjør jo som man selv vil, til syvende og sist. Men samtidig gies det utrolig mye motstridende råd, som man i mange tilfeller skjønner er basert på tradisjon/praksis heller enn forskning. Som at å vente en mens gjør det er lettere å beregne termin, f.eks. Vil jo egentlig bare kjøre på, men blir holdt igjen ved start, uten å heeelt vite hvorfor [emoji28]

Nå har vi valgt å følge rådet denne gang, og håper vi får belønning for det, i form av to streker før jul og nytt familiemedlem i Q3 2018 [emoji56]
Helt enig, her mente gyn at vi skulle vente to tr før ny prøving, mens etter samtale med min fantastiske fastlege så hun det ikke var noen holdepunkter for dette. Så lenge alt var ute ukomplisert, så ble kroppen gravid når den var klar mente hun.
Så vi kjørte på, men ikke lykkes ennda selv etter to tr.[emoji57]
 
Så bra!
Må si jeg irriterer meg litt over at det er så ulik anbefaling etter å ha mistet. Alle jeg snakket med sa at vi burde vente, pga mulig tynne slimhinner etter utskrapning og eventuelle rester som kunne forstyrre en ny graviditet. Mistet uke 11, foster ca 9.

Kunne jo fått to streker nå snart, men i stedet venter jeg på mensen og sååå på eggløsning og vil ikke få noe morsom testing før i desember [emoji21]
Mulig det stiller seg annerledes etter en utskrapning? :rolleyes: Vi var jo nesten like langt så det burde jo gjelde samme regler.. Nå hadde jeg en ukomplisert medisinsk abort med cytotek hjemme og har fått bekreftet at alt er ok.. Forvirrende er det i alle fall med all denne motstridende infoen. På sykehuset når jeg fikk pillene sa de til meg at jeg måtte vente en mens pga det kunne være rester... men gynekologen min i går var i hvert fall klinkende klar på at det var ingen grunn til å vente:happy: Vi brukte nesten ett år på denne så jeg har ingen egg å miste:pHåper uansett vi alle har ny spire i magen snart, kanskje til jul?:Heartred
 
Mista for 1,5 veker sidan. SA, 6+4. Hadde også MA, 10+1, i mai, så no er vi LEI :arghh:

Hadde lite symptom, og bånnlav HCG (146) rett før eg begynte å blø, så var nok særs lite utvikling. Blødde heller ikkje mykje (men HCG var nede i 30 etter 5 dagar, så veit at det ikkje er noko att)

Vi hive oss rett på igjen..eller, tar iallefall ingen forhåndsreglar. Var jammen ikkje mykje gravid denne gangen, så satsar på kroppen er klar igjen ganske fort..:smiley-angelic001
Så leit å høre at dere har mistet :( Jeg fikk vite at det bare var å kjøre på nå, se innlegget over her.. Lykke til med prøvingen, krysser fingrene for at en ny spire sitter fort og hele veien!:Heartred
 
Fikk bekreftet SA idag. :( Men legen gav oss klarsignal til å prøve igjen så her er jeg.
Håper bare det går bra denne gangen. Og at det går fort <3
 
Fikk bekreftet SA idag. :( Men legen gav oss klarsignal til å prøve igjen så her er jeg.
Håper bare det går bra denne gangen. Og at det går fort <3
Nei og nei, vondt å høre [emoji173]
 
Uff, så trist å lese at vi er så mange som har mistet! [emoji173]️

Jeg mistet i uke 5 + 6 forrige uke, var hos gyn og hun sa jeg bare kunne begynne på nytt med engang!
Går på femar kur (for å få EL) og de skal tas når mens har kommet, gyn sa jeg kunne bruke «mistinga» som mens, så idag tok jeg min siste femar denne runden og venter EL ca tirsdag!
Hun sa også at å vente en mens ikke er nødvendig når SA’en har gått fint og at alt er ute av seg selv.
 
Uff, så trist å lese at vi er så mange som har mistet! [emoji173]️

Jeg mistet i uke 5 + 6 forrige uke, var hos gyn og hun sa jeg bare kunne begynne på nytt med engang!
Går på femar kur (for å få EL) og de skal tas når mens har kommet, gyn sa jeg kunne bruke «mistinga» som mens, så idag tok jeg min siste femar denne runden og venter EL ca tirsdag!
Hun sa også at å vente en mens ikke er nødvendig når SA’en har gått fint og at alt er ute av seg selv.
Håper det fester seg et gullegg somdenne runden som varer helt til ferdig baby[emoji173]
 
Så leit å høre at dere har mistet :( Jeg fikk vite at det bare var å kjøre på nå, se innlegget over her.. Lykke til med prøvingen, krysser fingrene for at en ny spire sitter fort og hele veien!:Heartred

Ja, vi håpar det..!

Var til lege idag, for å høyre om det er noko konkret vi kan gjere for å unngå endå ein abort. Godt mulig det er berre rein uflaks, men ein del av meg murrar på om det kan vere nok meir.. samtidig blir eg redd for at dei skal finne noko "feil". Legen meinte eg måtte ein drøss med blodprøver i første omgang, og bactus frå down under. For å utelukke evt kronisk infeksjon, ustabilt stoffskifte eller hormon-ubalanse.

Har jo hatt eit komplikasjonsfritt svangerskap som resulterte i ein flott gut, men det jo 10 år sidan..
 
Jeg er skikkelig nedstemt etter siste besøk på gyn.pol. der jeg fikk bekreftet SA. Før jeg skulle bli undersøkt skulle legen forklare det med at det er kroppen som ordner opp, og hun ville antakelig bare hjelpe, men ordvalget hennes slo totalt lufta ut av meg. Hun sa ordrett at kroppen ordner opp "sånn at det ikke blir født barn som mangler en arm eller en fot, og det er jo bare BRA". Jeg er født med en funksjonshemming der jeg har nedsatt funksjonsevne i armer og føtter og jeg vet at det er mange med denne tilstanden som har null funksjonsevne i armer og bein og derfor er på samme nivå som de som mangler disse. Derfor slo det meg så hardt. Hun mente altså at kroppen burde "ordne opp i" fostre med fysiske funksjonshemminger?? Jeg skjønner veldig godt at kroppen støter ut et embryo med så store genetiske avvik at det ikke er forenlig med liv, men det var virkelig ikke det hun legen sa! Det var så spesifikt og det fikk meg til å føle meg helt jævlig og jeg holdt bare på å begynne å gråte rett foran henne. Og etterpå var det jo undersøkelsen med det det innebar å se en helt tom livmor der det uka før var en liten spire med hjerteslag. Det var en helt jævlig opplevelse og jeg tenker også på at hva hvis det er mine gener som gjorde at kroppen måtte "ordne opp"?? Det hele føles bare så vanskelig og ekstra sårt på grunn av det legen sa. Vet jeg bare burde legge det bak meg som en dum og ugjennomtenkt kommentar men jeg får det bare ikke helt til ennå...
 
Back
Topp