Ja, vet det ikke kommer til å ha noe å si da, men for meg som er utålmodig hjelper det litt nå i dag å tenke at det blir rundt 13. mai fremfor 28. mai
Det er teit, men kan ikke noe for det.
Ja, det er en ganske lang historie som egentlig bunner ut i traumer og panikk angst i forbindelse med undersøkelser der nede. Jeg har 3 nyrer og var mye syk pga. det som liten og da var jeg på utallige undersøkelser og kontroller. Kan ikke huske at dette var vonde opplevelser, men det har likevel først til traumelignende reaksjoner senere i livet. Rare greier! Gynekologen min ble vel egentlig klar over hvor ille det var i går da han så hvordan jeg reagerte på en celleprøve. Jeg kom meg omsider gjennom det, men fikk flere panikkanfall. Han har skjønt at det ikke er helt greit før også pga. innvendig ultralyd, men det har vi klart å venne meg til.
Etter vi omsider kom i mål sa han at det beste for meg vil nok være KS når den tid kommer. Sånn som jeg reagerer er ganske likt de med ekstrem fødselsangst og det er ikke godt for mor, barn eller de på sykehuset. Men ingenting er bestemt. Jeg er jo ikke gravid en gang. Kunne ønske jeg ikke var sånn for jeg vil aller helst føde naturlig.
Dette ble langt og hang sikkert ikke helt på greip [emoji4]
! Men husker ikke hvordan den "regelen" er , enten to uker eller til du har sluttet å blø? Om det er at man skal vente to uker så er du jo innafor nå
Har bare vært borti det med venninner som såvidt «hang sammen» etter første fødsel, sånn at hvis de ville slippe inkontinens resten av livet (med stor sannsynlighet) så ble det KS 
