Vi som mistet i JULI, men prøver igjen...

Hei damer! Og gratulerer til krølle:)

Jeg er nå på dag 4 eller 5 dpo. Tok letrozol denne syklusen og står nå på progesteron.

Har null trua, men hei, vi prøver i det minste...

Hvordan går det med resten??
Det går ikke så bra. Ting er veldig tungt nå. Fungerer ikke i hverdagen.
Negative tester og ikm til torsdag. Mensensymptomene har startet å komme. Har ikke så mye troa på denne pp og neste el er i jula når jeg og samboer er borte fra hverandre, selvfølgelig. Syklusene mine har bare blitt lengre og lengre. Denne mnd har jeg trolig en syklus på 35dager ut i fra el-tester. Hadde tidligere 26. Ekstra kjipt å ha lange sykluser i prøvetiden.
Kveldens utblåsning.
 
Krølle... takker for gratulasjonen! [emoji173]️ Håper bare denne spireliten klarer seg lenger enn 12 uker...

ooo, du har en spennende uke foran deg nå da! Når tenkte du begynne testingen? Lovende med progesterontilskudd, da har spiren all mulig sjanse til å klamre seg fast og grave seg godt ned. Håper at alle i gruppen kommer etter meg i løpet av desember! [emoji1303][emoji173]️

Har bare en test, clearblue, og den håper jeg ikke ryker i det heletatt såfremt jeg ikke er over ikm og virkelig tror det har klaffa.

Jeg er lei av å bli deprimert pga manglende streker. Det tar på i lengden.
 
Det går ikke så bra. Ting er veldig tungt nå. Fungerer ikke i hverdagen.
Negative tester og ikm til torsdag. Mensensymptomene har startet å komme. Har ikke så mye troa på denne pp og neste el er i jula når jeg og samboer er borte fra hverandre, selvfølgelig. Syklusene mine har bare blitt lengre og lengre. Denne mnd har jeg trolig en syklus på 35dager ut i fra el-tester. Hadde tidligere 26. Ekstra kjipt å ha lange sykluser i prøvetiden.
Kveldens utblåsning.

Har bare en test, clearblue, og den håper jeg ikke ryker i det heletatt såfremt jeg ikke er over ikm og virkelig tror det har klaffa.

Jeg er lei av å bli deprimert pga manglende streker. Det tar på i lengden.

Åhh, dere, jeg vet bare så altfor godt hvordan dere har det. Jeg har gått så langt i kjelleren hver eneste måned tr har kommet. Hvorfor sksl det være så forb... vanskelig å bli gravid på nytt, når man beviselig hat klart det før, og det står milevis over alt annet på ønskelisten? Tenker på det tusen ganger om dagen. Det stikker vondt hver gang man ser bollemager, og må av og til trekke pusten dypt når de fleste som blir gravide i en ikm-gruppe står loggført med pp1 eller til nød pp2.

Husk å søke hjelp hos fastlegen eller be om henvisning til psykolog hvis det blir for tungt! Det er god hjelp å få der ute. Også godt å ha til å takle engstelsen som kommer krypende når de to strekene plutselig dukker opp igjen. Ønsker meg tilbake til den tiden da pos test var ensbetydende med lykke og babyplanlegging, og abort kun var statistikk...

Jeg ønsker dere virkelig virkelig en ny spire snarest mulig. [emoji173]️ Lange sykluser er bannlyst i prøvetiden. Bortreiste menn også. For ikke å snakke om anovulatoriske sykluser.

Hold ut! Stoooor klem til dere fra meg! [emoji7][emoji94]
 
Liten oppdatering fra meg som mistet både spire og høyre eggleder i juli.
Hadde i midten av desember en blødning som jeg tolket som mensen (noe det antagelig på en måte var). Begynte å teste for el ved nyttår, og opplevde da vedvarende positive tester. Tok så en graviditetstest i midten av forrige uke som var tydelig positiv, men konkluderte med at det var for tidlig at jeg kunne ha blitt gravid i desember-syklusen, så regnet meg fram til at jeg måtte være +/- 6 uker.
Samme kveld fikk jeg økende smerter på venstre side, og fordi hele greia lignet veldig på situasjonen i sommer tok jeg kontakt med legevakt. Da smertene hadde gitt seg, fikk jeg time hos gyn dagen etter, og som ventet fant de ingen tegn til graviditet i livmor. De kunne ikke se noe sikkert svangerskap i gjenværende eggleder, men kunne heller ikke utelukke det. Hcg var heldigvis lav (i underkant av 500), så ble sendt hjem og skulle komme tilbake for å kontrollere hcg etter to dager.
Samme morgen som jeg skulle inn og ta blodprøvene, fikk jeg akutte kraftige magesmerter. Det var faktisk noe av det vondeste jeg har opplevd, og selvsagt skremmende, for jeg tenkte at nå er det et eller annet som har sprukket og blør innvendig. Ble hentet av ambulanse og kjørt rett på sykehuset. Smertene hadde da gitt seg helt. På ul kunne de egentlig ikke finne noe veldig unormalt. Det var noe fri væske i buken og en eggstokkcyste som hadde falt litt sammen, så det er mulig det var en sprukken cyste som hadde forårsaket de intense smertene (ut i fra hva jeg har lest meg opp til om andres erfaringer, høres dette sannsynlig ut)
Lå et døgn på sykehuset for kontroll av hb, hcg, blodtrykk og eventuelle smerter. Hcg faller fint, og da jeg ble skrevet ut i går, var den på 100, og skal fortsette å kontrollere den til den er under 5.

Legene kan ikke konkludere sikkert med hvor svangerskapet har sittet, men det ser heldigvis ut som at kroppen har ryddet opp i det selv, noe jeg anser som beste mulige utfall i denne situasjonen. Hvis det har sittet i egglederen (noe jeg frykter ut i fra de venstresidige smertene jeg hadde i midten av forrige uke) er det fare for at egglederen kan ha tatt skade og det gir en ganske stor risiko for at at et svangerskap kan sette seg der igjen. Hvis det skjer, vil de nok anbefale å fjerne den gjenværende egglederen også. Da er det i så fall ivf som er alternativet hvis vi ønsker flere barn, men da tror jeg faktisk at vi tar det som et tegn på at det skulle bli med de to fantastiske barna vi allerede har [emoji173] [emoji173]

Vi har dog ikke gitt opp å bli gravid på naturlig måte, og legene har sagt at det kan gå helt fint.
Det blir med andre ord noen spennende måneder framover om det blir en tredjemann eller ikke.

Ble litt langt innlegg, men hadde behov for å få skrevet ned og dele opplevelsen med noen, og siden jeg ikke har vært aktiv i andre tråder de siste måneden, var dette den mest naturlige gruppen å gå til [emoji173]
 
Liten oppdatering fra meg som mistet både spire og høyre eggleder i juli.
Hadde i midten av desember en blødning som jeg tolket som mensen (noe det antagelig på en måte var). Begynte å teste for el ved nyttår, og opplevde da vedvarende positive tester. Tok så en graviditetstest i midten av forrige uke som var tydelig positiv, men konkluderte med at det var for tidlig at jeg kunne ha blitt gravid i desember-syklusen, så regnet meg fram til at jeg måtte være +/- 6 uker.
Samme kveld fikk jeg økende smerter på venstre side, og fordi hele greia lignet veldig på situasjonen i sommer tok jeg kontakt med legevakt. Da smertene hadde gitt seg, fikk jeg time hos gyn dagen etter, og som ventet fant de ingen tegn til graviditet i livmor. De kunne ikke se noe sikkert svangerskap i gjenværende eggleder, men kunne heller ikke utelukke det. Hcg var heldigvis lav (i underkant av 500), så ble sendt hjem og skulle komme tilbake for å kontrollere hcg etter to dager.
Samme morgen som jeg skulle inn og ta blodprøvene, fikk jeg akutte kraftige magesmerter. Det var faktisk noe av det vondeste jeg har opplevd, og selvsagt skremmende, for jeg tenkte at nå er det et eller annet som har sprukket og blør innvendig. Ble hentet av ambulanse og kjørt rett på sykehuset. Smertene hadde da gitt seg helt. På ul kunne de egentlig ikke finne noe veldig unormalt. Det var noe fri væske i buken og en eggstokkcyste som hadde falt litt sammen, så det er mulig det var en sprukken cyste som hadde forårsaket de intense smertene (ut i fra hva jeg har lest meg opp til om andres erfaringer, høres dette sannsynlig ut)
Lå et døgn på sykehuset for kontroll av hb, hcg, blodtrykk og eventuelle smerter. Hcg faller fint, og da jeg ble skrevet ut i går, var den på 100, og skal fortsette å kontrollere den til den er under 5.

Legene kan ikke konkludere sikkert med hvor svangerskapet har sittet, men det ser heldigvis ut som at kroppen har ryddet opp i det selv, noe jeg anser som beste mulige utfall i denne situasjonen. Hvis det har sittet i egglederen (noe jeg frykter ut i fra de venstresidige smertene jeg hadde i midten av forrige uke) er det fare for at egglederen kan ha tatt skade og det gir en ganske stor risiko for at at et svangerskap kan sette seg der igjen. Hvis det skjer, vil de nok anbefale å fjerne den gjenværende egglederen også. Da er det i så fall ivf som er alternativet hvis vi ønsker flere barn, men da tror jeg faktisk at vi tar det som et tegn på at det skulle bli med de to fantastiske barna vi allerede har [emoji173] [emoji173]

Vi har dog ikke gitt opp å bli gravid på naturlig måte, og legene har sagt at det kan gå helt fint.
Det blir med andre ord noen spennende måneder framover om det blir en tredjemann eller ikke.

Ble litt langt innlegg, men hadde behov for å få skrevet ned og dele opplevelsen med noen, og siden jeg ikke har vært aktiv i andre tråder de siste måneden, var dette den mest naturlige gruppen å gå til [emoji173]
Trist å høre om komplikasjonene. Håper det ordner seg for dere. Masse lykke til <3
 
Vi mistet også i juli. Da hadde det tatt oss 7 år å bli gravide igjen. Nå prøver vi for siste gang. Har et IVF-forsøk igjen også, men ikke klar for det riktig enda.
 
Liten oppdatering fra meg som mistet både spire og høyre eggleder i juli.
Hadde i midten av desember en blødning som jeg tolket som mensen (noe det antagelig på en måte var). Begynte å teste for el ved nyttår, og opplevde da vedvarende positive tester. Tok så en graviditetstest i midten av forrige uke som var tydelig positiv, men konkluderte med at det var for tidlig at jeg kunne ha blitt gravid i desember-syklusen, så regnet meg fram til at jeg måtte være +/- 6 uker.
Samme kveld fikk jeg økende smerter på venstre side, og fordi hele greia lignet veldig på situasjonen i sommer tok jeg kontakt med legevakt. Da smertene hadde gitt seg, fikk jeg time hos gyn dagen etter, og som ventet fant de ingen tegn til graviditet i livmor. De kunne ikke se noe sikkert svangerskap i gjenværende eggleder, men kunne heller ikke utelukke det. Hcg var heldigvis lav (i underkant av 500), så ble sendt hjem og skulle komme tilbake for å kontrollere hcg etter to dager.
Samme morgen som jeg skulle inn og ta blodprøvene, fikk jeg akutte kraftige magesmerter. Det var faktisk noe av det vondeste jeg har opplevd, og selvsagt skremmende, for jeg tenkte at nå er det et eller annet som har sprukket og blør innvendig. Ble hentet av ambulanse og kjørt rett på sykehuset. Smertene hadde da gitt seg helt. På ul kunne de egentlig ikke finne noe veldig unormalt. Det var noe fri væske i buken og en eggstokkcyste som hadde falt litt sammen, så det er mulig det var en sprukken cyste som hadde forårsaket de intense smertene (ut i fra hva jeg har lest meg opp til om andres erfaringer, høres dette sannsynlig ut)
Lå et døgn på sykehuset for kontroll av hb, hcg, blodtrykk og eventuelle smerter. Hcg faller fint, og da jeg ble skrevet ut i går, var den på 100, og skal fortsette å kontrollere den til den er under 5.

Legene kan ikke konkludere sikkert med hvor svangerskapet har sittet, men det ser heldigvis ut som at kroppen har ryddet opp i det selv, noe jeg anser som beste mulige utfall i denne situasjonen. Hvis det har sittet i egglederen (noe jeg frykter ut i fra de venstresidige smertene jeg hadde i midten av forrige uke) er det fare for at egglederen kan ha tatt skade og det gir en ganske stor risiko for at at et svangerskap kan sette seg der igjen. Hvis det skjer, vil de nok anbefale å fjerne den gjenværende egglederen også. Da er det i så fall ivf som er alternativet hvis vi ønsker flere barn, men da tror jeg faktisk at vi tar det som et tegn på at det skulle bli med de to fantastiske barna vi allerede har [emoji173] [emoji173]

Vi har dog ikke gitt opp å bli gravid på naturlig måte, og legene har sagt at det kan gå helt fint.
Det blir med andre ord noen spennende måneder framover om det blir en tredjemann eller ikke.

Ble litt langt innlegg, men hadde behov for å få skrevet ned og dele opplevelsen med noen, og siden jeg ikke har vært aktiv i andre tråder de siste måneden, var dette den mest naturlige gruppen å gå til [emoji173]

Å kjære vene! Masse lykke til iallfall!!! Håper dere får tredjemann[emoji7] og st eggstokken er uskadet.

Jeg har akkurat blitt gravid igjen. Så nå er jeg i limbo-land og er livredd for å miste igjen. Håper dere alle kommer etter snart [emoji813]️
 
Liten oppdatering fra meg som mistet både spire og høyre eggleder i juli.
Hadde i midten av desember en blødning som jeg tolket som mensen (noe det antagelig på en måte var). Begynte å teste for el ved nyttår, og opplevde da vedvarende positive tester. Tok så en graviditetstest i midten av forrige uke som var tydelig positiv, men konkluderte med at det var for tidlig at jeg kunne ha blitt gravid i desember-syklusen, så regnet meg fram til at jeg måtte være +/- 6 uker.
Samme kveld fikk jeg økende smerter på venstre side, og fordi hele greia lignet veldig på situasjonen i sommer tok jeg kontakt med legevakt. Da smertene hadde gitt seg, fikk jeg time hos gyn dagen etter, og som ventet fant de ingen tegn til graviditet i livmor. De kunne ikke se noe sikkert svangerskap i gjenværende eggleder, men kunne heller ikke utelukke det. Hcg var heldigvis lav (i underkant av 500), så ble sendt hjem og skulle komme tilbake for å kontrollere hcg etter to dager.
Samme morgen som jeg skulle inn og ta blodprøvene, fikk jeg akutte kraftige magesmerter. Det var faktisk noe av det vondeste jeg har opplevd, og selvsagt skremmende, for jeg tenkte at nå er det et eller annet som har sprukket og blør innvendig. Ble hentet av ambulanse og kjørt rett på sykehuset. Smertene hadde da gitt seg helt. På ul kunne de egentlig ikke finne noe veldig unormalt. Det var noe fri væske i buken og en eggstokkcyste som hadde falt litt sammen, så det er mulig det var en sprukken cyste som hadde forårsaket de intense smertene (ut i fra hva jeg har lest meg opp til om andres erfaringer, høres dette sannsynlig ut)
Lå et døgn på sykehuset for kontroll av hb, hcg, blodtrykk og eventuelle smerter. Hcg faller fint, og da jeg ble skrevet ut i går, var den på 100, og skal fortsette å kontrollere den til den er under 5.

Legene kan ikke konkludere sikkert med hvor svangerskapet har sittet, men det ser heldigvis ut som at kroppen har ryddet opp i det selv, noe jeg anser som beste mulige utfall i denne situasjonen. Hvis det har sittet i egglederen (noe jeg frykter ut i fra de venstresidige smertene jeg hadde i midten av forrige uke) er det fare for at egglederen kan ha tatt skade og det gir en ganske stor risiko for at at et svangerskap kan sette seg der igjen. Hvis det skjer, vil de nok anbefale å fjerne den gjenværende egglederen også. Da er det i så fall ivf som er alternativet hvis vi ønsker flere barn, men da tror jeg faktisk at vi tar det som et tegn på at det skulle bli med de to fantastiske barna vi allerede har [emoji173] [emoji173]

Vi har dog ikke gitt opp å bli gravid på naturlig måte, og legene har sagt at det kan gå helt fint.
Det blir med andre ord noen spennende måneder framover om det blir en tredjemann eller ikke.

Ble litt langt innlegg, men hadde behov for å få skrevet ned og dele opplevelsen med noen, og siden jeg ikke har vært aktiv i andre tråder de siste måneden, var dette den mest naturlige gruppen å gå til [emoji173]
Leit å høre, men jammen godt kroppen ser ut tul å ha ordnet opp selv nå.
 
Vi mistet også i juli. Da hadde det tatt oss 7 år å bli gravide igjen. Nå prøver vi for siste gang. Har et IVF-forsøk igjen også, men ikke klar for det riktig enda.
Lykke til!
 
Er også en del av gjengen her inne :)

Jeg hadde IVF i oktober, men pga overstimulering fikk jeg ikke satt inn noe egg og alle ble fryst ned.

Men fikk 22 embryo på frys og jeg skal sette inn første embryo i dag!! Så om to uker kan jeg være gravid :)
 
Er også en del av gjengen her inne :)

Jeg hadde IVF i oktober, men pga overstimulering fikk jeg ikke satt inn noe egg og alle ble fryst ned.

Men fikk 22 embryo på frys og jeg skal sette inn første embryo i dag!! Så om to uker kan jeg være gravid :)

Herregud 22 på frys?! Snakkes overstimulert ja. Masse lykke til!!’ Heier på deg!
 
Er også en del av gjengen her inne :)

Jeg hadde IVF i oktober, men pga overstimulering fikk jeg ikke satt inn noe egg og alle ble fryst ned.

Men fikk 22 embryo på frys og jeg skal sette inn første embryo i dag!! Så om to uker kan jeg være gravid :)
Lykke til!
 
Ikke noen ny graviditet på meg heller enda [emoji21] krysser fingrene for oss alle att det snart er vår tur til å få bli gravide igjen[emoji813]️
 
Ikke noen ny graviditet på meg heller enda [emoji21] krysser fingrene for oss alle att det snart er vår tur til å få bli gravide igjen[emoji813]️

Det synes jeg vi fortjener [emoji173]️ I dag er jeg så PMS'ete at jeg burde komme med varselskilt. Og tror jeg bare blir verre jo eldre jeg blir. Skulle ikke vært lov til å være så grinete som jeg er nå [emoji19]
 
Ikke noen ny graviditet på meg heller enda [emoji21] krysser fingrene for oss alle att det snart er vår tur til å få bli gravide igjen[emoji813]️
Ja, hadde virklig ikke trodd at det skulle ta så lang tid å få det til å klaffe igjen. Ekstra tungt og kjipt nå som vi snart nærmer oss termindato. Hadde håpet å i hvert fall skulle være gravid innen den tid så det skulle bli litt lettere å møte dagen, men neida... Gjør det ikke bedre at den ene etter den andre annonserer graviditeten sin på fb.
 
Ja, hadde virklig ikke trodd at det skulle ta så lang tid å få det til å klaffe igjen. Ekstra tungt og kjipt nå som vi snart nærmer oss termindato. Hadde håpet å i hvert fall skulle være gravid innen den tid så det skulle bli litt lettere å møte dagen, men neida... Gjør det ikke bedre at den ene etter den andre annonserer graviditeten sin på fb.

Helt enig! Jeg hade og håpet det skulle klaffe nesten med en gang. Leit å tenke på att man egentlig skulle vært diger som ett hus nå ;) :(
når hadde du termindato? Får håpe vi blir gravide i neste pp så det er en ny spire på gang før termin datoen er her [emoji4] (krysser fingrer)
 
Helt enig! Jeg hade og håpet det skulle klaffe nesten med en gang. Leit å tenke på att man egentlig skulle vært diger som ett hus nå ;) :(
når hadde du termindato? Får håpe vi blir gravide i neste pp så det er en ny spire på gang før termin datoen er her [emoji4] (krysser fingrer)

Huff, jeg gruer meg til termindato. Jeg skulle hatt termin 1. mars. Vi brukte 7 år på å bli gravide, så jeg er så redd det var vår siste sjanse. Har IKM på søndag, men testene er blendahvite. Hvor får man kjøpt tester med en mer positiv holdning?
 
Helt enig! Jeg hade og håpet det skulle klaffe nesten med en gang. Leit å tenke på att man egentlig skulle vært diger som ett hus nå ;) :(
når hadde du termindato? Får håpe vi blir gravide i neste pp så det er en ny spire på gang før termin datoen er her [emoji4] (krysser fingrer)
Er lov å håpe, men jeg for min del har mistet motet og troen på at det skal klaffe for oss med det første. Skulle hatt termin nå i slutten av jan.
 
Huff, jeg gruer meg til termindato. Jeg skulle hatt termin 1. mars. Vi brukte 7 år på å bli gravide, så jeg er så redd det var vår siste sjanse. Har IKM på søndag, men testene er blendahvite. Hvor får man kjøpt tester med en mer positiv holdning?
Håper dere får det til! Har lest om flere som får positiv test først etter ikm, så fortsatt en lite håp for dere.
7 år på å bli gravid. Hvordan klarer dere å holde motet oppe? Vi har prøvd i 1 år nå og jeg holder på å kollapse..
 
Back
Topp