Vi som hadde termin mars, april og mai 2024

[Lenny92]

Såklart Veldig trist å lese om ultralyden din! Så vondt å miste! Håper du blir innlagt på sykehuset til alt er overstått du også? Jeg er i alle fall glad for at jeg fikk bli der og ble tatt godt vare på! Endte tilslutt med utskraping på meg, som jeg er glad for.. så jeg vet at alt er ute Masse lykke til ta godt vare på hverandre disse dagene!

Det blir obduksjon for å finne årsak, så jeg blir lagt inn i morgen tidlig, veldig glad for det men jeg gruer meg helt enormt Jeg har ingen i familien min som bor i nærheten så jeg ble veldig letta når pappa kasta seg på flyet fra lofoten for å komme å støtte oss. Han skal være med 1 åringen imens vi er på sykehuset, og det kjennes veldig godt vi har vært i dialog med en sosionom allerede som skal følge oss gjennom hele prosessen og de neste 6 ukene, så jeg føler meg ganske godt ivaretatt. De siste dagene har vært fylt av så mange ulike og vanskelige følelser..sosionomen fortalte i går at funnene fra ultralyden på tirsdag ble lagt frem og diskutert på morgenmøte på sykehuset i går (hun skulle informere meg at hun selv var oppdatert) jeg forstår hvorfor de snakker om ultralyden vår men jeg følte det ble så invaderende.. huff jeg vil bare bli ferdig med det i morgen og komme meg hjem

 

[Luna94]

Jeg håper det går bra at jeg blir med dere her selvom jeg var 13+4 i går når jeg tok mifegyne tablett... det er så lite aktivitet på gruppa for de som har mistet etter 12 uker og jeg ser det er så mange fra mai gruppa her...

*Sniker*
Utrolig vondt og trist å høre hva du går igjennom, kondolerer det er lite aktivitet i "etter 12 uker" og ikke såå mye inne på "himmelbarn" men likevel litt mer som er skrevet der og du kan bare sende forumansvarlig en melding så får du tilgang om du ønsker
Masse lykke til I morgen, håper det går så greit som det kan i denne vinde situasjonen ta vare på deg selv!

 

[Tilli1]

Det blir obduksjon for å finne årsak, så jeg blir lagt inn i morgen tidlig, veldig glad for det men jeg gruer meg helt enormt Jeg har ingen i familien min som bor i nærheten så jeg ble veldig letta når pappa kasta seg på flyet fra lofoten for å komme å støtte oss. Han skal være med 1 åringen imens vi er på sykehuset, og det kjennes veldig godt vi har vært i dialog med en sosionom allerede som skal følge oss gjennom hele prosessen og de neste 6 ukene, så jeg føler meg ganske godt ivaretatt. De siste dagene har vært fylt av så mange ulike og vanskelige følelser..sosionomen fortalte i går at funnene fra ultralyden på tirsdag ble lagt frem og diskutert på morgenmøte på sykehuset i går (hun skulle informere meg at hun selv var oppdatert) jeg forstår hvorfor de snakker om ultralyden vår men jeg følte det ble så invaderende.. huff jeg vil bare bli ferdig med det i morgen og komme meg hjem

Åå for en god pappa du harså godt at han reiser hele veien for å støtte dere. Skjønner godt at du gruer deg, det er ingen lett prosess høres i alle fall ut som dere blir godt tatt vare på der! Og at de sjekker ordentlig opp i alt! Da kan dere jo være sikker på at alt er blitt dobbeltsjekket og gjort ordentlig. Håper det går raskt og at du får reise hjem igjen fort

 

[FruEM]

Det blir obduksjon for å finne årsak, så jeg blir lagt inn i morgen tidlig, veldig glad for det men jeg gruer meg helt enormt Jeg har ingen i familien min som bor i nærheten så jeg ble veldig letta når pappa kasta seg på flyet fra lofoten for å komme å støtte oss. Han skal være med 1 åringen imens vi er på sykehuset, og det kjennes veldig godt vi har vært i dialog med en sosionom allerede som skal følge oss gjennom hele prosessen og de neste 6 ukene, så jeg føler meg ganske godt ivaretatt. De siste dagene har vært fylt av så mange ulike og vanskelige følelser..sosionomen fortalte i går at funnene fra ultralyden på tirsdag ble lagt frem og diskutert på morgenmøte på sykehuset i går (hun skulle informere meg at hun selv var oppdatert) jeg forstår hvorfor de snakker om ultralyden vår men jeg følte det ble så invaderende.. huff jeg vil bare bli ferdig med det i morgen og komme meg hjem

Utrolig trist å høre at du må gjennom dette! Leste det du skrev om tidlig ultralyd og avvik og det er nesten som å lese om det jeg opplevde tidligere i høst. Var nesten 12 uker på vei da jeg fikk Cytotec.

Jeg gruet meg også noe enormt til prosessen men for mer gikk den fysiske delen bedre enn fryktet. Psykisk var det tøft i etterkant og det har vært gode og dårlige dager. Vi fikk veldig god oppfølging fra sykehuset og var nylig på en oppfølgingssamtale der avvikene ble bekreftet med diagnose, stilt ette obduksjon. Så det er godt å høre at dere får god oppfølging.

For oss har det hjulpet å være åpen om det og snakke med familie og venner. Men det har vært utrolig tøft og fortsatt har jeg dager der jeg føler jeg har blitt frarøvet noe og at livet er urettferdig. Jeg føler veldig med deg og håper inderlig at der går så greit som det kan i morgen Det er bare å sende melding hvis du har behov for å prate.

 

[Helene90!]

Det blir obduksjon for å finne årsak, så jeg blir lagt inn i morgen tidlig, veldig glad for det men jeg gruer meg helt enormt Jeg har ingen i familien min som bor i nærheten så jeg ble veldig letta når pappa kasta seg på flyet fra lofoten for å komme å støtte oss. Han skal være med 1 åringen imens vi er på sykehuset, og det kjennes veldig godt vi har vært i dialog med en sosionom allerede som skal følge oss gjennom hele prosessen og de neste 6 ukene, så jeg føler meg ganske godt ivaretatt. De siste dagene har vært fylt av så mange ulike og vanskelige følelser..sosionomen fortalte i går at funnene fra ultralyden på tirsdag ble lagt frem og diskutert på morgenmøte på sykehuset i går (hun skulle informere meg at hun selv var oppdatert) jeg forstår hvorfor de snakker om ultralyden vår men jeg følte det ble så invaderende.. huff jeg vil bare bli ferdig med det i morgen og komme meg hjem

Nei men Så trist å lese

Kan forstå veldig godt du syns det er godt at han hev seg rundt og kommer ned
Og kan forstå at det føles invaderende at de diskuterte UL på morgenmøtet. Følte på det selv når jeg hadde exu i fjord. Forstod jo at de måtte snakke og informere osv osv.. Men føles veldig invaderende at ultralyden ble sett av så mange og diskutert ( uvanlig plassering)
Mange store klemmer til deg

 

[RABLE89]

Da skjedde det som ikke skulle skje i går. Begynte plutselig å styrt blø. Ringte til sykehuset og avtalte at jeg skulle komme rett inn. Blødningene og smertene ble helt sinnsykt vonde, det må ha vært noe av det vondeste jeg har opplevd. Møtte ambulansen på vei til sykehuset, fordi at jeg blødde så mye og følte meg utrolig svimmel. De på sykehuset hadde forberedt meg på at det mest sannsynlig ble en utskrapning, pga blødningene og smertene. Etter mye smertestillende og kvalmestillende i ambulansen kom vi fram til sykehuset. Der ble det tatt temperatur og tatt blodprøve for å utelukke at jeg hadde mistet for mye blod og Div. Fikk hjelp til å klatre over i stolen til gynekologen som ganske enkelt kunne fortelle at her hadde alt kommet ut av seg selv. Var kun et par klumper igjen i selve livmorhalsen som han fjernet. Han sjekket meg grundig med innvendig UL for å være helt sikker.

Så ja. Lille bønna klarte ikke mer

Så utrolig leit

 

[Helene90!]

Jeg blir helt sprø... Jeg er så sinnsykt hormonell..! Jeg sipper og smågriner av den minste ting.. Jeg er verre nå enn når jeg var gravid.. Forstår det ikke.. Hatt spotting i 4 dager - blanding av ferskt blod og brunt etter MA. Mensensmerter fra h******, jeg har aldri har slitt med menssmerter, bare murring i ryggen, men ingen mensen er dukket opp.. HCG er 0, ELtester blenda hvite.. Kan ikke mensen bare komme? 6 uker siden Cytotec i morgen... blæ...

 

[Endelig_babylykke]

Jeg håper det går bra at jeg blir med dere her selvom jeg var 13+4 i går når jeg tok mifegyne tablett... det er så lite aktivitet på gruppa for de som har mistet etter 12 uker og jeg ser det er så mange fra mai gruppa her...

Klart du skal få være med her Utrolig trist å lese at det ikke gikk bra for deg heller. Begynner å tenke at det lå en forbannelse over hele mai-forumet, følte det var så sykt mange der inne som mistet… Jeg gråter på dine vegne, jeg kan ikke se for meg hva du går gjennom Flott at pappaen din kommer for å hjelpe og støtte og at dere får være på sykehuset og oppfølging der. Sender en klem, som om det hjelper. Vi er her for deg når du trenger oss!

 

[Malskj12]

Slutta å blø i dag men har fortsatt en svak strek. Synes kroppen er imponerende med tanke på at det skjedde for 1 uke siden. Har heldigvis den sikkerheta at jeg vet at alt er ute eneste som plager meg nå, er at hvis samboer klemmer på puppene mine så lekker de noe «melkelignende» greier. Noen andre som har opplevd det?

 

[Helene90!]

Akkurat 6 uker etter cytotec kom mensen! Gud så deilig! Tok lengre tid denne gang enn sist, men nå er kroppen i gang (håper jeg) - orker ikke mer krøll nå

 

[Tilli1]

Akkurat 6 uker etter cytotec kom mensen! Gud så deilig! Tok lengre tid denne gang enn sist, men nå er kroppen i gang (håper jeg) - orker ikke mer krøll nå

Åå så lang tid det tok! Men godt den endelig kom, så ny syklus er begynt Veldig spent på hvor lang tid det tar her også.. Føler jo at eggløsning er en av disse dagene nå, men håper den kommer seinest mulig, så jeg slipper å få mensen i syden Reiser om en uke.. så håper det går akkurat

 

[FruEM]

Akkurat 6 uker etter cytotec kom mensen! Gud så deilig! Tok lengre tid denne gang enn sist, men nå er kroppen i gang (håper jeg) - orker ikke mer krøll nå

Så godt at mensen endelig kom da 6 uker er lenge å vente, så skjønner godt du begynte å bli lei og utålmodig. Hvordan blir det framover? Rett på ny runde eller avventer dere litt?

 

[Helene90!]

Åå så lang tid det tok! Men godt den endelig kom, så ny syklus er begynt Veldig spent på hvor lang tid det tar her også.. Føler jo at eggløsning er en av disse dagene nå, men håper den kommer seinest mulig, så jeg slipper å få mensen i syden Reiser om en uke.. så håper det går akkurat

Ja tok tid denne gangen, men sånn er det av og til.. Helt innenfor normalen, men gud så tregt det har gått.. Ja ser den! Krysser fingrene du slipper mens i Syden.. Det er alltid kjipt! Reiser til Lo don første uken i Desember. Skal bli godt med en tur vekk, selv om det ikke er Syden varme

Så godt at mensen endelig kom da 6 uker er lenge å vente, så skjønner godt du begynte å bli lei og utålmodig. Hvordan blir det framover? Rett på ny runde eller avventer dere litt?

Ja 6 uker føles som en evighet! Men nå er kroppen i gang, og DET er det viktigste
Vi har fått ny behandlingsplan for 3.5 uke siden, KAN hoppe på i Desember, men er så mye usikkerhet med datoer i forhold til om syklus blir stabil med en gang, om EL passer med at det ikke er stengt for julen etc så vi venter til Januar for å slippe det å eventuelt gire opp for ett forsøk som blir avbrutt.. Da har kroppen fått en god pause og vi kan starte med nytt mot.

 

[FruEM]

Ja tok tid denne gangen, men sånn er det av og til.. Helt innenfor normalen, men gud så tregt det har gått.. Ja ser den! Krysser fingrene du slipper mens i Syden.. Det er alltid kjipt! Reiser til Lo don første uken i Desember. Skal bli godt med en tur vekk, selv om det ikke er Syden varme


Ja 6 uker føles som en evighet! Men nå er kroppen i gang, og DET er det viktigste
Vi har fått ny behandlingsplan for 3.5 uke siden, KAN hoppe på i Desember, men er så mye usikkerhet med datoer i forhold til om syklus blir stabil med en gang, om EL passer med at det ikke er stengt for julen etc så vi venter til Januar for å slippe det å eventuelt gire opp for ett forsøk som blir avbrutt.. Da har kroppen fått en god pause og vi kan starte med nytt mot.

Enig! Det viktigste er at kroppen er i gang. Høres ut som du har tenkt nøye gjennom dette og har en god plan framover så da må det jo bare klaffe

 

[Tilli1]

Ja tok tid denne gangen, men sånn er det av og til.. Helt innenfor normalen, men gud så tregt det har gått.. Ja ser den! Krysser fingrene du slipper mens i Syden.. Det er alltid kjipt! Reiser til Lo don første uken i Desember. Skal bli godt med en tur vekk, selv om det ikke er Syden varme


Ja 6 uker føles som en evighet! Men nå er kroppen i gang, og DET er det viktigste
Vi har fått ny behandlingsplan for 3.5 uke siden, KAN hoppe på i Desember, men er så mye usikkerhet med datoer i forhold til om syklus blir stabil med en gang, om EL passer med at det ikke er stengt for julen etc så vi venter til Januar for å slippe det å eventuelt gire opp for ett forsøk som blir avbrutt.. Da har kroppen fått en god pause og vi kan starte med nytt mot.

Hehe ja.. hatt mensen i syden før.. ikkje så gøy! Men blir deilig uansett! Ååh London er jo fantastisk i desember! Er så koselig der da Blir nok godt med en tur vekk for deg også ja

 

[Helene90!]

Enig! Det viktigste er at kroppen er i gang. Høres ut som du har tenkt nøye gjennom dette og har en god plan framover så da må det jo bare klaffe

Ja vi haster oss ikke igjennom det.. Vil ikke "kaste" bort ett forsøk når ikke ting er optimalt. En mnd fra eller til, har lite å si etter 4 år

Hehe ja.. hatt mensen i syden før.. ikkje så gøy! Men blir deilig uansett! Ååh London er jo fantastisk i desember! Er så koselig der da Blir nok godt med en tur vekk for deg også ja

Ja London er ren magi i Desember.. Og vi kan trenge litt magi nå på slutten av ett veldig langt år

 

[Lenny92]

Liten oppdatering fra meg jeg ble lagt inn på sykehuset på fredag hvor jeg tok første dose med cytotec. Nesten 3 timer etter kom lille vennen uten noe problem. Jeg gruet meg til dette mye på forhånd, men det fysiske ble litt lettere enn jeg så for meg. Jeg fikk mye smertestillende, kvalmestillende og kvalmeforebyggende på forhånd, regner med det hjalp endel. Det psykiske ble det tyngste for meg, men jeg ble så fokusert på å komme meg igjennom den dagen for så å dra hjem for å bearbeide sorgen i fred. Om det bare ble så enkelt. Morkaken ville ikke ut... det ble 5 runder med cytotec (12tabletter) på fredag og en gyn. undersøkelse +ultralyd. Morkaken satt høyt opp og lå langs livmorveggen. Jeg merket ingen effekt av pillene og jeg mistet motet helt og knakk sammen flere ganger etter dette. Jeg ville bare bli ferdig... Jeg måtte dermed bli på sykehuset over natta til min store fortvilelse (er ikke glad i sykehus). Det verste var å ikke kunne dra hjem til datteren på 15 mnd, jeg har aldri vært så lenge borte fra henne før og det var veldig tungt. På lørdag tok jeg en dose cytotec igjen (4piller) uten noen effekt. Heldigvis ble jeg undersøkt av lege igjen og de så at morkaken ikke hadde flyttet på seg. TMI de prøvde å dra den ut men det var uhorvelig vondt så legen konstaterer at jeg trengte narkose og utskrapning. Jeg er skikkelig redd narkose generelt, jeg er redd for å ikke våkne igjen men jeg var lettet for at nå skal jeg endelig bli ferdig med denne fysiske delen, etter over ett døgn på sykehuset.
Utskrapningen var vellykket og de fortalt meg at morkaken satt bomfast og de måtte dele den opp for å få den ut... men nå var alt ute. 2 timer etter dro vi endelig hjem

Jeg setter umenneskelig pris på meldingene dere har sendt her og privat, jeg har følt mye støtte og kjærlighet

 

[Sandwich]

Liten oppdatering fra meg jeg ble lagt inn på sykehuset på fredag hvor jeg tok første dose med cytotec. Nesten 3 timer etter kom lille vennen uten noe problem. Jeg gruet meg til dette mye på forhånd, men det fysiske ble litt lettere enn jeg så for meg. Jeg fikk mye smertestillende, kvalmestillende og kvalmeforebyggende på forhånd, regner med det hjalp endel. Det psykiske ble det tyngste for meg, men jeg ble så fokusert på å komme meg igjennom den dagen for så å dra hjem for å bearbeide sorgen i fred. Om det bare ble så enkelt. Morkaken ville ikke ut... det ble 5 runder med cytotec (12tabletter) på fredag og en gyn. undersøkelse +ultralyd. Morkaken satt høyt opp og lå langs livmorveggen. Jeg merket ingen effekt av pillene og jeg mistet motet helt og knakk sammen flere ganger etter dette. Jeg ville bare bli ferdig... Jeg måtte dermed bli på sykehuset over natta til min store fortvilelse (er ikke glad i sykehus). Det verste var å ikke kunne dra hjem til datteren på 15 mnd, jeg har aldri vært så lenge borte fra henne før og det var veldig tungt. På lørdag tok jeg en dose cytotec igjen (4piller) uten noen effekt. Heldigvis ble jeg undersøkt av lege igjen og de så at morkaken ikke hadde flyttet på seg. TMI de prøvde å dra den ut men det var uhorvelig vondt så legen konstaterer at jeg trengte narkose og utskrapning. Jeg er skikkelig redd narkose generelt, jeg er redd for å ikke våkne igjen men jeg var lettet for at nå skal jeg endelig bli ferdig med denne fysiske delen, etter over ett døgn på sykehuset.
Utskrapningen var vellykket og de fortalt meg at morkaken satt bomfast og de måtte dele den opp for å få den ut... men nå var alt ute. 2 timer etter dro vi endelig hjem

Jeg setter umenneskelig pris på meldingene dere har sendt her og privat, jeg har følt mye støtte og kjærlighet

Herregud, så unødvendig og leit at de dro deg gjennom en så lang prosess! Takk for at du vil dele historien din med oss, håper det kan hjelpe litt på hodet i alle fall å skrive litt

 

[Helene90!]

Liten oppdatering fra meg jeg ble lagt inn på sykehuset på fredag hvor jeg tok første dose med cytotec. Nesten 3 timer etter kom lille vennen uten noe problem. Jeg gruet meg til dette mye på forhånd, men det fysiske ble litt lettere enn jeg så for meg. Jeg fikk mye smertestillende, kvalmestillende og kvalmeforebyggende på forhånd, regner med det hjalp endel. Det psykiske ble det tyngste for meg, men jeg ble så fokusert på å komme meg igjennom den dagen for så å dra hjem for å bearbeide sorgen i fred. Om det bare ble så enkelt. Morkaken ville ikke ut... det ble 5 runder med cytotec (12tabletter) på fredag og en gyn. undersøkelse +ultralyd. Morkaken satt høyt opp og lå langs livmorveggen. Jeg merket ingen effekt av pillene og jeg mistet motet helt og knakk sammen flere ganger etter dette. Jeg ville bare bli ferdig... Jeg måtte dermed bli på sykehuset over natta til min store fortvilelse (er ikke glad i sykehus). Det verste var å ikke kunne dra hjem til datteren på 15 mnd, jeg har aldri vært så lenge borte fra henne før og det var veldig tungt. På lørdag tok jeg en dose cytotec igjen (4piller) uten noen effekt. Heldigvis ble jeg undersøkt av lege igjen og de så at morkaken ikke hadde flyttet på seg. TMI de prøvde å dra den ut men det var uhorvelig vondt så legen konstaterer at jeg trengte narkose og utskrapning. Jeg er skikkelig redd narkose generelt, jeg er redd for å ikke våkne igjen men jeg var lettet for at nå skal jeg endelig bli ferdig med denne fysiske delen, etter over ett døgn på sykehuset.
Utskrapningen var vellykket og de fortalt meg at morkaken satt bomfast og de måtte dele den opp for å få den ut... men nå var alt ute. 2 timer etter dro vi endelig hjem

Jeg setter umenneskelig pris på meldingene dere har sendt her og privat, jeg har følt mye støtte og kjærlighet

Godt og lese at det ordnet seg til slutt

Skulle så gjerne ønske at de ofte raskere forstod at Cytotec ikke fungerer. Deres egen forskning viser jo til det også

Ikke en kjekk opplevelse når ting ikke går som planlagt eller tenkt.
Hvil deg og slapp av.
Sender masse varme tanker!

 

[Happiness36]

Har vært på OTUL i dag og fått bekrefta at alt er bra. Mista marsspiren, men nå har vi en maispire som er 12 uker Ble gravid på første el etter Cytotec.