Vettskremt førstegangsfødende

[Venter83]

Takk for veldig ærlig innlegg. En ting er å være veldig psykisk innstil på fødselen, en annen ting er tiden etter. Hvordan går det med deg nå?

Etter 3 mnd. følte eg at eg var meg sjølv igjen, men tok fortsatt litt tid før eg klarte å nyte barseltida. No har vi snart en 1 åring, og er 7+2 med ny baby. Vart litt tettere enn vi hadde tenkt, men eg er ikkje ung lenger så det måtte bli snart uansett om det skulle bli fleire. Vi gler oss til nr. 2, og håper på bedre barseltid neste gang.

 

[Snorkfrøkna_90]

Skjønner du er urolig for fødsel! Det er jo en tøff jobb - noe av det tøffeste og vondeste, men også kuleste du skal oppleve.
Det er bra at du er psykisk innstilt på at fødsel er vondt og ikke bare rosenrødt og lykke. Før min første fødsel forberedte jeg meg på «det værste», så fikk jeg heller bli positivt overrasket. Det er normalt å være nervøs og spent. Men man skal ikke gå rundt å være direkte redd. Da er det viktig at man snakker med noen om det.

Min første fødsel var lang og seig. To dager i latensfasen først og var utslitt når det hele kom ordentlig i gang. Deretter ca. ti timer med aktiv fødsel inkludert litt over en time pressfase. Hadde kun lystgass som smertestillende. Han satt litt fast og måtte tas med vakum til slutt. Så jeg vil si det var utrolig slitsomt, og hadde på et tidspunkt lyst ril å gi opp, men føltes utrolig deilig når det hele var overstått. Andre fødsel gikk mye raskere og lettere

 

[Saski]

Første gang her også, og jeg gruer meg også helt utrolig mye!
Mannen min har begynt å antyde at epidural ikke er bra for barnet, men jeg besvimer nesten ved tanken på å skulle føde uten...

 

[Lillafrosk]

Første gang her også, og jeg gruer meg også helt utrolig mye!
Mannen min har begynt å antyde at epidural ikke er bra for barnet, men jeg besvimer nesten ved tanken på å skulle føde uten...

Hadde det ikke vært bra, hadde de ikke tilbydd det heller. Så akkurat det har han ingenting med. Faktisk så frister det å si at hvis han ikke er støttende under fødsel, og i dine valg om smertelindring, så trenger han ikke være med heller. I en fødsel trenger du utelukkende støttende personer sin tilstedeværelse, så da tar man heller med noen andre..!

Forøvrig anbefaler jeg sterkt "positiv fødsel" fødselskurs, så kanskje du klarer snu tankene litt

 

[Saski]

Hadde det ikke vært bra, hadde de ikke tilbydd det heller. Så akkurat det har han ingenting med. Faktisk så frister det å si at hvis han ikke er støttende under fødsel, og i dine valg om smertelindring, så trenger han ikke være med heller. I en fødsel trenger du utelukkende støttende personer sin tilstedeværelse, så da tar man heller med noen andre..!

Forøvrig anbefaler jeg sterkt "positiv fødsel" fødselskurs, så kanskje du klarer snu tankene litt

Han er veldig støttende altså, og jeg vi har ikke pratet "ordentlig" om dette enda, da jeg fortsatt synes det er tidlig, og redd for at det ikke skal gå veien uansett. Det er nok jeg som får bestemme dette til syvende og sist

Takk for tipset! Hvor finnes dette kurset?

 

[Lillafrosk]

Han er veldig støttende altså, og jeg vi har ikke pratet "ordentlig" om dette enda, da jeg fortsatt synes det er tidlig, og redd for at det ikke skal gå veien uansett. Det er nok jeg som får bestemme dette til syvende og sist

Takk for tipset! Hvor finnes dette kurset?

Det er et nettkurs, så man kan se gjennom videoene selv når det passer, og evt sammen med partner.
Anbefaler det, da jeg prøvde det selv og det hjalp meg på fødsel nr 3. Kan godt hende det er flere kurs der ute som fungerer like så godt, altså.
Men det hjalp meg veldig til å snu tankene litt mer positivt (jeg gikk fra å grue meg til å glede meg/bli spent). Om det kan hjelpe, så er det verdt det!

 

[Snorkfrøkna_90]

Første gang her også, og jeg gruer meg også helt utrolig mye!
Mannen min har begynt å antyde at epidural ikke er bra for barnet, men jeg besvimer nesten ved tanken på å skulle føde uten...

Det stemmer vel ikke tror jeg. Har aldri hørt at epidural skal være skadelig for barnet. Det er vel først og fremst risiko for bivirkninger for den fødende (selv om denne risikoen er veldig liten. Epidural er sånn sett ansett som helt trygt). Eneste er vel at det i noen tilfeller kan bremse fødselen litt. Har aldri hatt epidural selv under mine fødsler, men føler meg likevel helt trygg på det dersom det skulle bli aktuelt.

 

[Saski]

Det er et nettkurs, så man kan se gjennom videoene selv når det passer, og evt sammen med partner.
Anbefaler det, da jeg prøvde det selv og det hjalp meg på fødsel nr 3. Kan godt hende det er flere kurs der ute som fungerer like så godt, altså.
Men det hjalp meg veldig til å snu tankene litt mer positivt (jeg gikk fra å grue meg til å glede meg/bli spent). Om det kan hjelpe, så er det verdt det!

Tusen takk, jeg skal sjekke det ut

 

[Perleonske_94]

Vannet gikk spontant om morgenen 8 dager over temin. Ungen var ute 14 timer senere. Satt på ball og brukte kun varmeflaske som smertelindring, utenom massasje/press på hoftene fra mannen eller jordmor.
Hadde full åpning før hodet var langt nok nede, så fikk veneflon i tilfelle komplikasjoner. Fikk heldigvis ikke bruk for den. Måtte sy en 2grads rift, som grodde fint. Ømt en stund etterpå, men kjenner ikke noe til det nå 3 år etter.

Skrev fødebrev. Innstilte meg på at jeg kan ikke styre fødselen, men smart å ha tenkt gjennom ønsker for ulike scenarioer.

Leste boken "Smertefri fødsel", følger flere fødselrelevante instagramkontoer og prøvde forberede meg så godt som mulig. Gledet meg masse til fødselen. Og sitter igjen med en god opplevelse. Bortsett fra restriksjonenene corona lockdown satte da. Isolasjonen som følgte det sammen med ny tilværelse var det som slet mest på meg.

Anbefaler sterkt kurset smertefri fødsel eller positiv fødsel hvis du bekymrer deg for fødselen.

 

[Havfruen2021]

Styrtfødsel på meg! Hadde ikke hørt om fenomenet en gang, men selve fødselen min tok rundt 1-1,5 time. Jeg hadde moderate rier en halv dag, ikke noe uutholdelige greier, før det begynte å ta seg opp i hyppighet mot kvelden. Ringte sykehuset og fikk til nød komme inn, i bilen på vegen dit begynte det virkelig å ta seg opp og jeg måtte ta pauser hvert minutt for å komme meg opp trappa til føden. Da jeg kom meg inn på undersøkelsesrommet var jeg 9cm, i full gang og poden ble født drøye 45min senere. Hadde 10min med pressrier, så alt gikk så fort at jeg nesten ikke rakk å kjenne etter engang. Klart det gjorde vondt, og jeg rakk ikke noe særlig smertelindring, men alt i alt var det fort gjort og en veldig grei opplevelse. Litt action - men også veldig godt å slippe at det drøyde ut i tid! Jeg hadde forberedt meg på noe helt annet, men landet

 

[Havfruen2021]

Styrtfødsel på meg! Hadde ikke hørt om fenomenet en gang, men selve fødselen min tok rundt 1-1,5 time. Jeg hadde moderate rier en halv dag, ikke noe uutholdelige greier, før det begynte å ta seg opp i hyppighet mot kvelden. Ringte sykehuset og fikk til nød komme inn, i bilen på vegen dit begynte det virkelig å ta seg opp og jeg måtte ta pauser hvert minutt for å komme meg opp trappa til føden. Da jeg kom meg inn på undersøkelsesrommet var jeg 9cm, i full gang og poden ble født drøye 45min senere. Hadde 10min med pressrier, så alt gikk så fort at jeg nesten ikke rakk å kjenne etter engang. Klart det gjorde vondt, og jeg rakk ikke noe særlig smertelindring, men alt i alt var det fort gjort og en veldig grei opplevelse. Litt action - men også veldig godt å slippe at det drøyde ut i tid! Jeg hadde forberedt meg på noe helt annet, men landet

Ooops, kom borti send knappen!

Uansett, jeg landa greit i det og opplevde at det eneste jeg egentlig kunne forberede meg på var at jeg ikke har helt kontroll over fødselen i seg selv og hvordan den utarter seg, men at jeg har kontroll over de valgene jeg får og de beslutningene jeg kunne ta undervegs

 

[2 søte små]

Har 4 fødsler bak meg, alle styrtfødsler hvor den raskeste varte 1 time 40 min fra vannet gikk til baby var ute. Da startet fødsel med vannavgang. Har kun hatt tid til lystgass med alle 4, utenom nr 3, da rakk jeg akkurat badekar. Og det var den beste fødselen av de alle (og også den raskeste). Rakk sykehuset med alle 4. Fikk beskjed av føden at hvis jeg føler jeg riene kommer raskt/kjenner på pressrier før vi får dratt hjemmefra (måtte jo vente på barnevakt med nr 2, 3 og 4), så skulle vi ikke nøle med å ringe tilbake, så skulle de rekvirere ambulanse. Da ville jordmor ha tlf kontakt med mannen om baby ville ut før ambulanse kom frem. Med nr 4, var jeg skikkelig nervøs, grudde meg noe voldsomt. Visste hva jeg gikk til ifht smerter osv. Fikk også en jordmor jeg ikke hadde supergod kjemi med, men rakk ikke så mye annet enn å fokusere på å få baby ut der og da.

 

[Husvask]

Epidural og lystgass er himmel på jord!
du kjenner fortsatt smertene, men du får avlastning fra de verste toppene.
Hvordan man reagerer på smerter er forskjellig fra person til person. For hver rie er man en rie nærmere babyen!
Få partneren til å telle gjennom riene når det blir heftig. Telle opp samtidig som rien øker på,så ned igjen når det roer seg. Da hører du at det går fremover. At det blir bedre! Dette vil gi h*n noe aktivt å gjøre under en rie, vil gi deg en større følelse av at dere er to om det, samt at du vil skjønne at tiden ikke står stille selv om at det kan føles slik.

Og ikke vær redd for å be om mer smertestillende! Jordmor har stort sett alltid litt mer å gi om det trengs. Lystgass kan i verste fall gjøre deg kvalm om du får for mye av det,så hold prosenten så lav som mulig og øk den om/når behovet kommer.

Og husk... du er skapt for dette!
Det blir å gå kjempegodt!!! Du er bare helt RÅ!

 

[Atpåklattpåvei]

Det kommer til å gå veldig bra, bare fokuser på premien i enden!

Med min 1. Startet fødsel med vannavgang i uke 36+6 , det var nok en"typisk" førstegangs fødsel, tok ca. 16 timer. Men selve fødsel varte ikke så lenge, selvom det føltes slik ut. Det var selvfølgelig noe av det vondeste jeg noen gang har gjort, og det mest slitsomme var at pressetrangen kom altfor tidlig, lenge før full åpning, så det var en prøvelse å holde igjen. Jeg hadde det jeg tror man kaller maserier, altså rier uten pause i mellom, den ene bare tok over for den andre. Det ble epidural, men den fungerte dårlig på meg desverre og gjorde riene mindre effektive.Revnet litt og ble sydd noen sting. Men smertene forsvant jo så fort nurket var ute!

Med nr 2, var det en helt annen historie. Dette gikk sååå fint, vannavgang først her også. Aktiv fødsel i kun 4 timer. Trengte ikke bedøvelse. Hadde lært noen triks og det var jo å stå og gå mest mulig, få hjelp av tyngdekraften. Det var helt fantastisk å føde uten anestesi, slanger og tull. Følte meg nesten som vanlig etter fødsel, og kunne stolt bære mitt eget barn ned på barsel.

Det jeg husker jeg savnet å få informasjon om er barseltid! Etterier, disse er som oftest værst med 2 og 3 barn har jeg hørt, stemte for meg. Hvordan det er å gå på do når man er sydd, barseltårer og den slags. Renselsesprossessen. ( myyyye blod skal ut, og det levrer seg om man har ligget lenge, så ikke vær redd for store klumper med blod)

Håper ikke jeg har skremt deg. Men vit også det at, du får noen urkrefter du ikke aner bor i deg, og man tenker ikke så mye på annet enn å få den ungen ut, hehe. Alle andre filleting vi gruer oss til nå, forsvinner i det fødsel starter.