Vet dere hva
- Trådstarter Heffan
- Opprettet
Jeg GLEDER meg! Litt panikk innimellom når jeg tenker på at jeg må være alene med to stykker to uker i slengen, men gleder meg mest.Tiden går nesten ikke fort nok, men nå etter nyttår raser det nok avgårde.
Kan se for meg at det kan være en skremmende tanke ja, men når rutinene begynner og ordne seg så går vell det sin gang og
Jeg synes dette er helt sprøtt, for min del tror jeg ikke det helt har gått opp at vi i det heletatt er gravide og venter et nytt barn! Men sitter her med bare 13 uker til lillesøster er her 
Det kiler litt i magen ja.. tenker mer og mer på å få på plass alt.. merker at formen går nedover, så greit å ha det meste på plass
Ja, kjenner jeg har lyst til å redebygge litt jeg og, men vil vente litt til, er jo så mye saker!
kanskje når februar er kommet, om jeg klarer og vente Det begynner jo godt å kjennes nå som du sier.Det gjør det. Fikk bestilt kommode idag, men et par timer i byen var absolutt ikke bra for bekkenet mitt.. går som ei kråkeJa, kjenner jeg har lyst til å redebygge litt jeg og, men vil vente litt til, er jo så mye saker!
Er min første, men har arvet mye utstyr, så tror det mest nødvendige er på plass.. i alle fall de store tingene.. klær og småting er ikke handlet inn enda.. det tas litt og litt på januarsalget og utover tenker jeg.. må jo ha noe å gjøre på mens jeg går og venter..
Det gjør det. Fikk bestilt kommode idag, men et par timer i byen var absolutt ikke bra for bekkenet mitt.. går som ei kråke
Greit og ha noe og kose seg med siste tiden og, så er jo babyklær noe av den beste delen av redebyggingen
Ja, det er jo koselig å handle littGreit og ha noe og kose seg med siste tiden og, så er jo babyklær noe av den beste delen av redebyggingen
Ja...
Begynner å få berg og dalbaner her...
Gikk jo glipp av 3 mnd, så i sjokk, fortvilelse, så til glede. Og nå begynner det å gå opp for meg at om rundt 4 mnd er jeg trebarnsmor.
Og jeg føler meg ikke alltid klar for det.
Håper vi takler det bra, og at det blir nok en berikelse.
Føles rart å ikke bare glede seg, og tenker på alle de barnløse.
Er bare så redd for å ikke kunne strekke til for alle sammen. Og brått blir praktiske detaljer veldig "ille", som at det ikke vil bli plass til alle fem i en karusell vogn, en vil måtte sitte alene på busstur osv. Det er jo helt tullete å tenke sånn, men tror hormoner nå tar overhånd. Uff...
Glad minste starter barnehage snart, så jeg kan få litt alenetid på dagene nå. Stelle med meg selv, og få ro i sjelen.
Begynner å få berg og dalbaner her...
Gikk jo glipp av 3 mnd, så i sjokk, fortvilelse, så til glede. Og nå begynner det å gå opp for meg at om rundt 4 mnd er jeg trebarnsmor.
Og jeg føler meg ikke alltid klar for det.
Håper vi takler det bra, og at det blir nok en berikelse.
Føles rart å ikke bare glede seg, og tenker på alle de barnløse.
Er bare så redd for å ikke kunne strekke til for alle sammen. Og brått blir praktiske detaljer veldig "ille", som at det ikke vil bli plass til alle fem i en karusell vogn, en vil måtte sitte alene på busstur osv. Det er jo helt tullete å tenke sånn, men tror hormoner nå tar overhånd. Uff...
Glad minste starter barnehage snart, så jeg kan få litt alenetid på dagene nå. Stelle med meg selv, og få ro i sjelen.
Ja...
Begynner å få berg og dalbaner her...
Gikk jo glipp av 3 mnd, så i sjokk, fortvilelse, så til glede. Og nå begynner det å gå opp for meg at om rundt 4 mnd er jeg trebarnsmor.
Og jeg føler meg ikke alltid klar for det.
Håper vi takler det bra, og at det blir nok en berikelse.
Føles rart å ikke bare glede seg, og tenker på alle de barnløse.
Er bare så redd for å ikke kunne strekke til for alle sammen. Og brått blir praktiske detaljer veldig "ille", som at det ikke vil bli plass til alle fem i en karusell vogn, en vil måtte sitte alene på busstur osv. Det er jo helt tullete å tenke sånn, men tror hormoner nå tar overhånd. Uff...
Glad minste starter barnehage snart, så jeg kan få litt alenetid på dagene nå. Stelle med meg selv, og få ro i sjelen.
Skjønner at panikken kan slå inn! Men tror alt vil ordne seg for deg uansett, jeg har maaange søsken, og kunne ikke sett for meg verden uten de! Derfor var jeg veldig glad når jeg fikk positiv test og viste at lillemor kom til å få søsken
på bussen om dere drar alle 5, så med årene kan jo pappan eller mamman sitte alene, mens søskene bytter på å sitte ilag, sånne ting finner dere ut av men skjønner som sagt tankegangen.. Her er jeg veldig redd for og få en ny baby, da jeg enda føler at det er så mye jeg kunne tenkt meg å gjøre alene med hun som plutselig skal bli storesøster.. Får bare være flink på mamma og lillemor ting som feks: kino, badeland, shopping, kaffeturer, lekeparker, lesetid, leketid osv
Takk for oppmuntrende ord!Skjønner at panikken kan slå inn! Men tror alt vil ordne seg for deg uansett, jeg har maaange søsken, og kunne ikke sett for meg verden uten de! Derfor var jeg veldig glad når jeg fikk positiv test og viste at lillemor kom til å få søsken
Det blir nok bra når han først kommer, og jeg koser meg jo med sparkene hans! Sparker veldig nå.
Men når jeg står over sprinkelsengen til minste, og innser at hun ennå trenger masse, og at vi får to bleiebarn... Da blir det litt som du sier; hvordan få tid til alle? Nå blir jo de minste ganske tette, så etterhvert kan vi gjøre mye sammen. Gå på kino, lekeland osv. Men føler da for eldste, som nærmest blir enebarn med aldersforskjellen. Hun har fått så godt forhold til minste, men vet jo ikke hvordan det blir når minste får mer felles aktiviteter med lillebror.
Er nok viktig at alle får egentid med oss, så håper bare at vi ikke havner i "tidsklemma".
Godt å høre at du er fornøyd med mange søsken!
Det er jo om de som har flere enn tre barn, men da er det jo ofte også planlagt fra foreldrenes side. Føler at vi ble tatt litt på senga på en måte. Tenkte å ta en ul litt senere, med storesøster. Så kanskje det blir enda mer virkelig og lettere.
Vi har jo nesten bestemt navn også, men av og til er det vanskelig å høre storesøster bruke det, for da er det så nært liksom.
Lege har sagt at vi nok har vært innom "fornektelsesstadiet" da sjokket kom.
Nå er jeg inne i "virkelighetssjokket" tror jeg. Hi hi. Og nå er det jo straks 2015!!!!
Men, jeg vet jo at gleden og lykkeruset vil komme med det samme. Men denne gangen får nok ikke familien sove på barsel med meg, det er eneste triste med selve føden. Det blir for mange allerede der liksom.
Oi! ) Det var tidlig. Håper alt er bra med de?er 2 på Mars som har fått ogsåmen tror ikke de er aktive på bv lengre
Ja, forløpig ikke vært noe komplikasjoner.. 2 sterke barn..Oi! ) Det var tidlig. Håper alt er bra med de?
Så bra!Ja, forløpig ikke vært noe komplikasjoner.. 2 sterke barn..
Hvilken uke ble de født i?
Om eg ikke husker feil var begge i uke 29/30.....Så bra!
Hvilken uke ble de født i?
Takk for oppmuntrende ord!
Det blir nok bra når han først kommer, og jeg koser meg jo med sparkene hans! Sparker veldig nå.
Men når jeg står over sprinkelsengen til minste, og innser at hun ennå trenger masse, og at vi får to bleiebarn... Da blir det litt som du sier; hvordan få tid til alle? Nå blir jo de minste ganske tette, så etterhvert kan vi gjøre mye sammen. Gå på kino, lekeland osv. Men føler da for eldste, som nærmest blir enebarn med aldersforskjellen. Hun har fått så godt forhold til minste, men vet jo ikke hvordan det blir når minste får mer felles aktiviteter med lillebror.
Er nok viktig at alle får egentid med oss, så håper bare at vi ikke havner i "tidsklemma".
Godt å høre at du er fornøyd med mange søsken!
Tenkte å ta en ul litt senere, med storesøster. Så kanskje det blir enda mer virkelig og lettere.
Så bra du koser deg! Tror virkelig dette går fint for oss begge, men litt rart i starten kan det nok være
Synd det med føden, den tenker vi en del på og, men vi finner vell en løsning. Kanskje så er du så kvikk at du kan dra hjem dagen etter?
Tidsklemma må vi bare prøve å løse på best mulig måte, og med litt egentid med foreldrene for hvert barn tror jeg man kommer langt!
Det blir uansett en ny og spennende tid i vente! Tror 2015 kommer til og gå fort!
Takk for oppmuntrende ord!
Så bra du koser deg! Tror virkelig dette går fint for oss begge, men litt rart i starten kan det nok være Aldersforskjellen tror jeg ikke er noe problem! I min familie er vi søsken fra 30 til 3 år, vi er 5 stykker, og vi alle har virkelig gode forhold til hverandre De minste ser jo opp til vi som er større, og vi beundrer de
Synd det med føden, den tenker vi en del på og, men vi finner vell en løsning. Kanskje så er du så kvikk at du kan dra hjem dagen etter?
Tidsklemma må vi bare prøve å løse på best mulig måte, og med litt egentid med foreldrene for hvert barn tror jeg man kommer langt!
Det blir uansett en ny og spennende tid i vente! Tror 2015 kommer til og gå fort!
Aldersforskjellen tror jeg ikke er noe problem! I min familie er vi søsken fra 30 til 3 år, vi er 5 stykker, og vi alle har virkelig gode forhold til hverandre De minste ser jo opp til vi som er større, og vi beundrer de Synd det med føden, den tenker vi en del på og, men vi finner vell en løsning. Kanskje så er du så kvikk at du kan dra hjem dagen etter?
Tidsklemma må vi bare prøve å løse på best mulig måte, og med litt egentid med foreldrene for hvert barn tror jeg man kommer langt!
Det blir uansett en ny og spennende tid i vente! Tror 2015 kommer til og gå fort!
Synes det er litt skummelt, og prøver å nyte tiden jeg og kjæresten har sammen fremover, tenker en del på de tingene som blir vanskeligere å gjøre når lillemann kommer, for å nyte det ekstra nu. livet blir jo aldri det samme.. Det er veldig vanskelig forestille seg hvordan det blir... Vi har mye å glede oss til, men tar meg selv i å tenke mye på søvnmangel, konstant husvask, og hvordan det blir å gå med mini og hunden sammen.. Og ikke minst mangel på helt alenetid..