På onsdag var jeg nede der gynekologen holder til for å få tatt en blodprøve for å se om jeg har hatt eggløsning. Jeg har sprøyte skrekk men jeg vet at det bare er et stikk... TRODDE jeg.. Jeg ble stukket 8 ganger.. 4 ganger i høyre arm, 2 i venstre arm og to på hånden... Jeg ble svimmel og kvalm og følte meg rett og slett veldig uvel.. Jeg fikk hjelp til å holde beina høyt oppe og lente meg godt tilbake i stolen.. Hun spurte om jeg har hatt problemer med årene mine før og det har jeg aldri hatt problemer med sa jeg.. Og den samme som tok nå tok på meg sist også uten noe problem... Så jeg aner ikke hva som skjedde og ikke skjedde jeg...
Men vi ble enige om at vi ikke kunne stikke meg fler ganger så jeg dro og skulle komme tilbake dagen etter.. Når jeg kom meg inn i bilen så bare fosset tårene.. Jeg klarte ikke prate i tlf med mamma nesten og jeg følte meg helt knust... Ikke bare pga at jeg ble stukket såpass mye men alle følelser og irritasjoner og frustrasjoner tok over... Vi har holdt på aktivt i 1, 5 år snart og det er så utrolig krevende hver dag å stå opp og vite at du ikke har klart det enda... Har lyst til å gråte hver dag og bare grave meg ned.. Men Jeg vet at det ikke hjelper i lengden.....
Dagen etter dro jeg på legekontoret der jeg bor og tok blodprøve og hun traff med en gang og sa at det var IKKE noe problem å finne den.. Så jeg ble lettet over et det gikk og at det ikke var noe feil med meg... Jeg skulle ringe de mandag for å få resultatet... [emoji120][emoji120][emoji120]