Denne ventetiden har gjort meg irritabel og sint de siste dagene, alt mannen gjør er feil eller gjøres feil. Skal ingenting til føler jeg, for å irritere meg. Termin var igår og som førstegangsfødende er det vel å vente at jeg skulle gå over termin. Jeg har for det meste synes det har vært greit å vente, men med en gang vi kom over på nyttår forsvant tålmodigheten. Har ikke vært så preget av hormoner ellers i svangeskapet så skulle vel bare mangle at alt kom nå på slutten i tillegg til å være lei av å være så mye hjemme.
Føler meg som en heks, men klarer ikke å holde det tilbake heller!
Håper jeg ikke er så irritabel når ting setter igang her!