Ok, takk! Tok litt tid da. Men fikk dere da brev i mai om at søknaden var godkjent eller kun at de hadde mottatt søknaden?Vi sendte søknad i mars, fikk brev i mai om at søknad var mottatt. I august fikk vi brev med time til forsamtale 3 uker senere, altså i starten av september, så 4 mnd fra første brevet fra riksen til time
Takk igjen. Håper det klaffer for dere med assistert befruktning da! Får håpe det kan gå enda fortere for min del siden sommerferien ikke er i mellom. Synes denne ventingen er uutholdelig - særlig når det er liten vits å forsøke på egenhånd underveis. Har ikke barn fra tidligere og er 35 år, så føler at jeg absolutt ikke har noen tid å miste :-OVi hadde jo sommeren i mellom, og da tar de ikke inn nye søkere tror jeg, så hvis man tar vekk 2 mnd sommertid så ventet vi egentlig ikke så lenge
Jeg tenkte hvertfall at det ikke gjorde noe å ringe, og de var veldig imøtekommende da jeg ringte!
Jeg har PCO og mannen har borderline sædkvalitet, vi har en sønn på 5 år, da klarte vi det med "bare" Pergotime, ble gravid på 4.kuren, men denne gangen har jeg tatt 7 stk uten å bli gravid.
Har et spørsmål tilVi sendte søknad i mars, fikk brev i mai om at søknad var mottatt. I august fikk vi brev med time til forsamtale 3 uker senere, altså i starten av september, så 4 mnd fra første brevet fra riksen til time
Hvor lang tid tok det fra forsamtalen til dere var i gang? Ringte sykehuset og har nå fått vite at vi er godkjent, men at det er mange måneders ventetid til forsamtale 
Har et spørsmål til
Så det trenger ikke nødvendigvis ta mange måneder etter forsamtalen da.Vi var velig heldige, da vi var på forsamtale ventet jeg på mensen, fikk mensen 3 dager etterpå og ringte inn, fikk sette igang samme syklus
Ca likt i prosessen vi da. De mottok vår henvisning i slutten av sept. Fikk vite i dag - da jeg ringte dem - at det dessverre var veldig stor pågang og lang ventetid nåVenter på godkjenning på Riksen jeg også. Venter i spenning.
Tror vi bare må lene oss tilbake, slappe av, nyte livet og bli kjempeglad når brevet kommer i postkassa!!
De mottok brevet midten av oktober så har ikke fått godkjenningen enda.
Mannen har dårlig sperm og jeg har endometriose og kanskje tette eggledere.
Jeg fikser ikke denne ventingen - klarer ikke å nyte livet og slappe av, så tips til å klare dette mottas med takk 
Det er kanskje litt spesielt fordi jeg er 35 (nærmere 36 enn 35) og vet at vi ikke får det til selv pga tette eggledere. Tenker derfor veldig på et første forsøk privat, selv om det hadde vært bedre å ha som back up dersom tre forsøk i det offentlige ikke går. vil bare gi deg håp om at selv om ting kan virke uendelig langt unna, skjer det noen ganger raskere! Det er mye venting, men tror ikke de kan si noe annet enn at det er ventetid, da de ikke kan uttale seg om legens vurdering. Jeg er sikker på at du snart får brev! Hold ut, og snakk med partneren om hvordan du har det, det er en stor støtte for meg.
Takk for fine og trøstende ord!Vi fikk brev om mottatt brev i midten av mai, brev om oppstartsamtale i begynnelsen av august, og samtale 24.september. Det tok så lang tid pga sommerferien. Ventingen tærer på, og noen dager er ille!
Jeg har muligens endiomitrose, så de ville at jeg skulle ta kikkhullsoperasjon før forsøk. Fikk svar om at jeg ville få det innen mai, det virket som en evighet, og ble helt fortvila! Det betydde at jeg kanskje ikke ville fått startet opp med ivf før i juni, kanskje ikke før etter sommeren 2015... Ringte Ullevål, og fikk stå på venteliste, og beskjed om at jeg uansett ville få det lenge før mai. Ullevål ringte i går pga avbestilling, så får operasjon allerede på mandag
Man takler jo dette på ulike måter, for min del blir det værre når jeg prater med andre om det (bortsett i fra sambo og en nær venninne). Er mye sammen med nevø på noen år, det gir meg glede, for andre gir det sorg og påminnelse om hva de ikke har.
I tillegg har vi hund, så blir en del turer i skogen, male er en annen hobby jeg har, da kan man få ut litt sorg og glede. Selv om man holder på med andre ting og prøver å glemme, ligger det alltid bak i tankene. Noen dager er rett og slett grusomme, og vanskelig å tro at det kan bli oss som venter barn en dag..
Lykke til, har troa på at det MÅ ordne seg for oss
Jeg hadde faktisk samme opplevelse som deg når det gjelder lapraskopi. Fikk en avbestillingstime omtrent en drøy uke etter henvisningen var sendt - så det gikk jo superfort selv om det sto at ventetiden kunne bli mange måneder. Jeg håper det kan skje med ivf-behandlingen også, selv om sekretæren på Riksen påpekte spesielt den lange ventetiden ), samt har også hund som selvfølgelig er en stor del av hverdagen på en positiv måte. Men er nok ikke så flink til å snakke med samboeren min. Det som er ekstra vanskelig er at jeg har en jobb jeg mistrives sterkt i
Ca likt i prosessen vi da. De mottok vår henvisning i slutten av sept. Fikk vite i dag - da jeg ringte dem - at det dessverre var veldig stor pågang og lang ventetid nå
Håper på ett mirakel.
Vi fikk brev om mottatt brev i midten av mai, brev om oppstartsamtale i begynnelsen av august, og samtale 24.september. Det tok så lang tid pga sommerferien. Ventingen tærer på, og noen dager er ille!
Jeg har muligens endiomitrose, så de ville at jeg skulle ta kikkhullsoperasjon før forsøk. Fikk svar om at jeg ville få det innen mai, det virket som en evighet, og ble helt fortvila! Det betydde at jeg kanskje ikke ville fått startet opp med ivf før i juni, kanskje ikke før etter sommeren 2015... Ringte Ullevål, og fikk stå på venteliste, og beskjed om at jeg uansett ville få det lenge før mai. Ullevål ringte i går pga avbestilling, så får operasjon allerede på mandag
Man takler jo dette på ulike måter, for min del blir det værre når jeg prater med andre om det (bortsett i fra sambo og en nær venninne). Er mye sammen med nevø på noen år, det gir meg glede, for andre gir det sorg og påminnelse om hva de ikke har.
I tillegg har vi hund, så blir en del turer i skogen, male er en annen hobby jeg har, da kan man få ut litt sorg og glede. Selv om man holder på med andre ting og prøver å glemme, ligger det alltid bak i tankene. Noen dager er rett og slett grusomme, og vanskelig å tro at det kan bli oss som venter barn en dag..
Lykke til, har troa på at det MÅ ordne seg for oss
Sååå lenge til 
Jeg er og 35 og hadde og hørt at man ble prioritert grunnet alder, men jeg fikk da beskjed at det ble vi ikke da vi var mange på denne alderen! Hvordan gikk det med operasjonen?
Klem!
Godt å være ferdig! Syntes de var veldig hyggelige på Ullevål, sykepleiere og kirurg tok seg god tid til å prate
Jeg trodde også det ble gjort indivuduell vurdering av de ulike tilfellene, og at siden jeg er over 35 evt ville komme litt raskere frem i køen, men ingen indikasjoner på det så langt. Det er jo mange som er eldre enn meg også som sliter med å få barn. Du har i hvert fall ikke noe å være stresset for med tanke på alder!Forstår du er stressa. Jeg er 30 og er stressa... Men blir ikke du prioritert pga alderen? Trodde det jeg.
Her er vi også rimelig sikre på at vi ikke klarer det selv.
Da de tok kikhullsoperasjonen fant de endometriose og tok bort det de fant.
Men i tillegg sa legen at de hadde prøvd å få blåfarge gjennom egglederne uten suksess. Det tydet på tette eggledere, MEN hun syns at de så åpne ut, så hun var usikker..
Mannens sperm fikk dårligste karakter, så legen sa at uansett så måtte vi jo ha ass. befruktning, så det med egglederne hadde ingen betydning.
Vel for meg har det litt betydning!!
Mannen har tygget piller som skal bedre soldatene i ca. 3 mnd nå, og vi hååååper jo at det skal funke.
Så denne mnd prøver vi alt vi kan på egenhånd uansett mens vi venter på brevet
Du nå huske på at det finnes så mange mennesker der ute som har blitt gravide selvom de har fått beskjeden om at de ikke kan få barn (både mamma og tante er eksempler på det).
I forhold til å slappe av og tenke på noe annet så nærmer vi oss jo desember og da går ALT fort! Nyt julestresset med julebord og juleshopping og kakebakst osv osv
Ikke glem å leve ihvertfall og nyt det du har akkurat nå. En flott mann og hunden din osv osv
Så det ville jeg tatt helt med ro når dere har kommet så langt i prosessen allerede Forstår du er stressa. Jeg er 30 og er stressa... Men blir ikke du prioritert pga alderen? Trodde det jeg.
Her er vi også rimelig sikre på at vi ikke klarer det selv.
Da de tok kikhullsoperasjonen fant de endometriose og tok bort det de fant.
Men i tillegg sa legen at de hadde prøvd å få blåfarge gjennom egglederne uten suksess. Det tydet på tette eggledere, MEN hun syns at de så åpne ut, så hun var usikker..
Mannens sperm fikk dårligste karakter, så legen sa at uansett så måtte vi jo ha ass. befruktning, så det med egglederne hadde ingen betydning.
Vel for meg har det litt betydning!!
Mannen har tygget piller som skal bedre soldatene i ca. 3 mnd nå, og vi hååååper jo at det skal funke.
Så denne mnd prøver vi alt vi kan på egenhånd uansett mens vi venter på brevet
Du nå huske på at det finnes så mange mennesker der ute som har blitt gravide selvom de har fått beskjeden om at de ikke kan få barn (både mamma og tante er eksempler på det).
I forhold til å slappe av og tenke på noe annet så nærmer vi oss jo desember og da går ALT fort! Nyt julestresset med julebord og juleshopping og kakebakst osv osv
Ikke glem å leve ihvertfall og nyt det du har akkurat nå. En flott mann og hunden din osv osv
30 år er ingen alder - og i hvert fall ikke når dere er kommet så langt i prosessen som dere er 