Venter på svar på fvp...

Miripiri

Flørter med forumet
Hei dere,

Gratulerer til alle som fikk gode nyheter på OUL, riktig slik gikk det dessverre ikke med oss. For å gjøre en lang historie kort, så jordmoren (som visstnok var den beste de hadde) at pulmonalarterien, lungearterien, var litt trangere enn vanlig. Så vi ble henvist til lege, som igjen henviste oss til en barnekardiolog på Rikshospitalet. Det var ingen hyggelige tre dager å vente på den timen, kan dere tro. Gråt og var helt sikker på at det neste måtte være senabort.

Men møtet med legene på Riksen var en opptur! Dette var en ukomplisert hjertefeil, og dette kunne fikses! Han, de trodde det var en gutt, det forsvant litt i alt oppstyret med hjertet, kommer til å få et helt normalt liv. Blir kanskje ingen ny Northug, men det trenger vi jo ikke. Er ikke engang sikkert det er nødvendig med operasjon, men dersom det er det, er det en lavrisiko operasjon. Så det var utrolig lettende. Men så spurte jeg om faren for kromosomfeil, og ja, det kan være en viss forhøyet risiko for at det er tilstede når det blir påvist hjertefeil. Så på mandag tok jeg fostervannsprøve, og nå venter jeg altså på svar... Skulle få det på fredag eller tidlig neste uke. Vi har regnet oss ut til at det er ca 96% sjanse for at den er helt frisk ellers, og det trodde legen og. De kunne altså ikke finne noe annet patalogisk som tydet på det motsatte. Men det er et par kromosomfeil som ikke så lett lar seg påvise på UL. Så nå er jeg altså helt i limbo, en grusom tilstand. Er det noen som har gjennomgått noe lignende? Dersom det viser seg å være noe galt, er jeg redd det blir søkt om senabort... :( Er så trist å gå gjennom dette, det er i tillegg det første barnet. Har så lyst til at alt skal være i orden.
 
Skjønner godt at dette er en tøff tid for dere! Har ingen erfaring men ønsker dere lykke til med svaret på fostervannsprøven! Så krysser jeg fingrene for at det eneste som er med gutten deres er den ufarlige hjertefeilen! Klem til dere :)
 
Sender mange gode tanker, og håper at gutten deres er helt frisk ellers! :-)
Håper dere tar vare på hverandre, og at dere klarer å fortsette å tenke positivt.
Det er ingenting annet man ønsker seg enn at barnet er friskt, og brått blir spørsmål om kjønn osv. veldig uviktig.
Og husk at man trenger da ikke flere enn en Northug. Nå venter verden på en ny, unik, liten gutt, som er deres! :-)
 
Krysser alt jeg har for at prøvene ser bra ut. Må være en forferdelig tid å gå gjennom. Stooooor klem fra meg
 
Vi var på privat UL i uka 12, for å se at alt sto bra til. Det fikk jordmor mistanke om forstørret nakkefold, uten at hun fikk til å måle den. Jeg ble henvist til St. Olavs, og to dager etter var jeg på ny UL der. Mistanken om forstørret nakkefold ble bekreftet, noe som mest sannsynlig ikke betydde noe, da alle andre mål var fine, men likevel kunne vise seg å være både kromosomfeil og/eller hjertefeil. Vi ble tilbydd risikoanalyse eller gå rett på morkakeprøve, vi valgte sistenevnte bare for å få 100% nøyaktig svar.

Etter 2 lange dager kom hurtigsvar om at det ikke var noen av de vanligste kromosomfeilene, men endelig svar ville komme innen 2-3 uker.

Dagene gikk og jeg klarte liksom ikke å glede meg fordi jeg visste jo ikke om det feilte barnet mitt noen ting! Endelig kom telefonen fra St. Olavs, lillegutt i magen hadde ikke noe kromosomfeil! Men det kunne likevel være en hjertefeil, så jeg måtte til videre oppfølging for å undersøke hjerte nærmere i uke 16.

Hjertet så fint ut i uke 16, og på OUL i uke 18. Men vi må likevel tilbake i uke 20 til lege, for enda en undersøkelse.

Hadde det vært snakk om en alvorlig hjertefeil hadde de ville sett det på dags dato, derfor er vi ikke noe bekymret for dette. Men det ble likevel ikke helt slik som vi hadde tenkt med så mange kontroller hit og dit :-( Samtlige er jeg evig takknemlig for jobben de har gjort på St. Olavs, de tar dette virkelig på alvor.
 
Takk for all støtte. Og for din melding, Mammadrømmen! Håper alt ser fint ut for din gutt i uke 20. Det er ikke noe gøy å ikke kunne glede seg helt fordi man rett og slett ikke vet om man kan det. Og nå synes jo magen og alt, så jeg syns det er litt vanskelig med folk som gratulerer meg. Jeg prøver å late som ingenting, men vil jo ikke at absolutt alle skal vite at jeg er gravid lenger. Selv om det er sagt til ganske mange. Ved neste graviditet skal jeg ikke gi klarsignal til folk før etter overstått OUL. De kunne jo ikke se dette i uke 12 da jeg var på privat. "Perfekt foster", fikk jeg høre da...

Jeg har fortsatt et håp om at han er helt frisk ellers, og hjertefeilen skal vi klare å takle. Har lest masse om hjertebarn, og det går visst veldig bra for de med langt større feil enn vår lille gutt sin. Det skumle er bare å gå og vente på denne telefonen fra Rikshospitalet. De tester for de tre vanlige feilene først, og også en kromosomfeil som heter DiGeorge, som er mest forbundet med denne type feil. Det resterende spekteret av kromosomfeil tar tre uker, men det tenker jeg ikke så mye over. Der er risikoen lik som for alle andre gravide. Dvs meget sjeldent at det er noe. Så det er det som tar på mest akkurat nå. Og litt det at jeg er redd det skal skje noe som følge av fostervannsprøven. Men så langt virker det bra. Jeg tar det med ro, men har vært på jobb i dag. Kontorjobb, så er ikke fysisk krevende.
 
Ja, man må bare holde på håpet. Og som du sier selv så kan man leve fint me enkelte hjertefeil. Sender en stor klem til deg <3
 
Så utrolig kjip nyhet å få:( håper dere får gode nyheter til slutt:) masse lykke til
 
Krysser alt jeg har for att dere får gode nyheter <3
 
Hei dere,

Gratulerer til alle som fikk gode nyheter på OUL, riktig slik gikk det dessverre ikke med oss. For å gjøre en lang historie kort, så jordmoren (som visstnok var den beste de hadde) at pulmonalarterien, lungearterien, var litt trangere enn vanlig. Så vi ble henvist til lege, som igjen henviste oss til en barnekardiolog på Rikshospitalet. Det var ingen hyggelige tre dager å vente på den timen, kan dere tro. Gråt og var helt sikker på at det neste måtte være senabort.

Men møtet med legene på Riksen var en opptur! Dette var en ukomplisert hjertefeil, og dette kunne fikses! Han, de trodde det var en gutt, det forsvant litt i alt oppstyret med hjertet, kommer til å få et helt normalt liv. Blir kanskje ingen ny Northug, men det trenger vi jo ikke. Er ikke engang sikkert det er nødvendig med operasjon, men dersom det er det, er det en lavrisiko operasjon. Så det var utrolig lettende. Men så spurte jeg om faren for kromosomfeil, og ja, det kan være en viss forhøyet risiko for at det er tilstede når det blir påvist hjertefeil. Så på mandag tok jeg fostervannsprøve, og nå venter jeg altså på svar... Skulle få det på fredag eller tidlig neste uke. Vi har regnet oss ut til at det er ca 96% sjanse for at den er helt frisk ellers, og det trodde legen og. De kunne altså ikke finne noe annet patalogisk som tydet på det motsatte. Men det er et par kromosomfeil som ikke så lett lar seg påvise på UL. Så nå er jeg altså helt i limbo, en grusom tilstand. Er det noen som har gjennomgått noe lignende? Dersom det viser seg å være noe galt, er jeg redd det blir søkt om senabort... :( Er så trist å gå gjennom dette, det er i tillegg det første barnet. Har så lyst til at alt skal være i orden.


Aldri lett å få en slik beskjed! Jeg vil gjerne trøste deg litt som mor til et barn med kromosomfeil at det ofte går mye bedre enn forventet! Vi fikk beskjed om at det var et helt friskt barn, og fant ikke ut om kromosomfeilen før han var hele 3 år. Sannsynligheten for at lillesøster/lillebror har den samme feilen er der, men ikke noe vi går å tenker på, da vi ser hvor bra gutten vår på 4 1/2 klarer seg! (Vi ville ikke ta fostervannsprøve for vi skal beholde uansett) nå er ikke dette den alvorligste sorten kromosomfeil da. Uansett hva svar dere får og hvilket valg dere ender opp med, ønsker jeg dere lykke til♡
 
Hvordan har det gått?
 
Aldri lett å få en slik beskjed! Jeg vil gjerne trøste deg litt som mor til et barn med kromosomfeil at det ofte går mye bedre enn forventet! Vi fikk beskjed om at det var et helt friskt barn, og fant ikke ut om kromosomfeilen før han var hele 3 år. Sannsynligheten for at lillesøster/lillebror har den samme feilen er der, men ikke noe vi går å tenker på, da vi ser hvor bra gutten vår på 4 1/2 klarer seg! (Vi ville ikke ta fostervannsprøve for vi skal beholde uansett) nå er ikke dette den alvorligste sorten kromosomfeil da. Uansett hva svar dere får og hvilket valg dere ender opp med, ønsker jeg dere lykke til♡


Hei!

Tutta 89 - Tusen takk for et fint svar! :) Jeg tror nok også at realiteten ofte er mildere enn alt man forestiller seg på forhånd. Og google er en falsk venn, der er jo ingenting formildet. Så godt å høre at alt går fint med gutten din!

Det går greit, jeg venter fortsatt, faktisk! Ringte sykehuset selv i dag, og prøvene på hurtigtesten var normale. :) Det var jo de som er vanligst, altså trisomi 13, 18 og 21. Men vi hadde også bestilt test for diGeorges syndrom inkludert i hurtigtesten, men nei - den hadde de ikke klart å få med i svaret! Så jeg ble først kjempeglad, for så å bli irritert og frustrert igjen. Nå må jeg vel vente en uke til. Grusomt! Men jo mer jeg leser om diGeorge, jo mindre tror jeg at han har det. Det er flere funn man kan gjøre på ultralyd som ikke foreligger her. Så sjansen er liten. Men den er jo der...
 
Så godt å høre at de svarene du fikk var normale! Har tenkt på deg i hele helga, så i dag var jeg spent.

Kjipt å måtte vente enda en uke på det endelige svaret. Krysser fingrene for at det ikke er noe galt!
 
Back
Topp