Hei dere,
Gratulerer til alle som fikk gode nyheter på OUL, riktig slik gikk det dessverre ikke med oss. For å gjøre en lang historie kort, så jordmoren (som visstnok var den beste de hadde) at pulmonalarterien, lungearterien, var litt trangere enn vanlig. Så vi ble henvist til lege, som igjen henviste oss til en barnekardiolog på Rikshospitalet. Det var ingen hyggelige tre dager å vente på den timen, kan dere tro. Gråt og var helt sikker på at det neste måtte være senabort.
Men møtet med legene på Riksen var en opptur! Dette var en ukomplisert hjertefeil, og dette kunne fikses! Han, de trodde det var en gutt, det forsvant litt i alt oppstyret med hjertet, kommer til å få et helt normalt liv. Blir kanskje ingen ny Northug, men det trenger vi jo ikke. Er ikke engang sikkert det er nødvendig med operasjon, men dersom det er det, er det en lavrisiko operasjon. Så det var utrolig lettende. Men så spurte jeg om faren for kromosomfeil, og ja, det kan være en viss forhøyet risiko for at det er tilstede når det blir påvist hjertefeil. Så på mandag tok jeg fostervannsprøve, og nå venter jeg altså på svar... Skulle få det på fredag eller tidlig neste uke. Vi har regnet oss ut til at det er ca 96% sjanse for at den er helt frisk ellers, og det trodde legen og. De kunne altså ikke finne noe annet patalogisk som tydet på det motsatte. Men det er et par kromosomfeil som ikke så lett lar seg påvise på UL. Så nå er jeg altså helt i limbo, en grusom tilstand. Er det noen som har gjennomgått noe lignende? Dersom det viser seg å være noe galt, er jeg redd det blir søkt om senabort... Er så trist å gå gjennom dette, det er i tillegg det første barnet. Har så lyst til at alt skal være i orden.
Gratulerer til alle som fikk gode nyheter på OUL, riktig slik gikk det dessverre ikke med oss. For å gjøre en lang historie kort, så jordmoren (som visstnok var den beste de hadde) at pulmonalarterien, lungearterien, var litt trangere enn vanlig. Så vi ble henvist til lege, som igjen henviste oss til en barnekardiolog på Rikshospitalet. Det var ingen hyggelige tre dager å vente på den timen, kan dere tro. Gråt og var helt sikker på at det neste måtte være senabort.
Men møtet med legene på Riksen var en opptur! Dette var en ukomplisert hjertefeil, og dette kunne fikses! Han, de trodde det var en gutt, det forsvant litt i alt oppstyret med hjertet, kommer til å få et helt normalt liv. Blir kanskje ingen ny Northug, men det trenger vi jo ikke. Er ikke engang sikkert det er nødvendig med operasjon, men dersom det er det, er det en lavrisiko operasjon. Så det var utrolig lettende. Men så spurte jeg om faren for kromosomfeil, og ja, det kan være en viss forhøyet risiko for at det er tilstede når det blir påvist hjertefeil. Så på mandag tok jeg fostervannsprøve, og nå venter jeg altså på svar... Skulle få det på fredag eller tidlig neste uke. Vi har regnet oss ut til at det er ca 96% sjanse for at den er helt frisk ellers, og det trodde legen og. De kunne altså ikke finne noe annet patalogisk som tydet på det motsatte. Men det er et par kromosomfeil som ikke så lett lar seg påvise på UL. Så nå er jeg altså helt i limbo, en grusom tilstand. Er det noen som har gjennomgått noe lignende? Dersom det viser seg å være noe galt, er jeg redd det blir søkt om senabort... Er så trist å gå gjennom dette, det er i tillegg det første barnet. Har så lyst til at alt skal være i orden.