Vekstkontroll

[Krissi85]

Det er godt du er lovet tettere oppfølging! Her var storebror nesten 4300 tolv dager på overtid. At lillebror allerede er 4000 før termin skremmer meg. Selve fødselsopplevelsen sist var positiv, men slet med et brudd i bekkenet et år etterpå som gjorde at jeg levde i store smerter, ikke klarte å sove noe særlig og lite mulighet for å trille turer første året.. Ble veldig deprimert av det.

Hun legen jeg møtte sist viste lite interesse i å høre fra min side. Hun sa vel tre/fire ganger at vi må normalisere det å føde store barn. Og at det gikk så fint forrige fødsel. Det er jo det som står på papiret.. Men står ingenting om min fysiske og psykiske helse i ettertid. Denne gangen skal jeg også fungere for storebror etter fødsel også og ikke "bare" en baby. Har prøvd å få ny vurdering av ny lege tidligere, men det fikk jeg ikke. Så nå må jeg vente til termin for ny vurdering.. Og jeg vet han vokser ca 250 gram i uka.. Har ikke merket noe som helst til medbestemmelsesretten i dette tilfellet.

Hvordan opplever du møtet med leger på kontrollene? Hvor langt på vei er du når du skal på neste kontroll?

så utrolig frustrerende at de ikke tar deg på alvor! Min fødsel var og fin på papiret, men sluttfasen var veldig traumatisk for meg selvom man ikke kan se det der. Jeg ble henvist av legen allerede i uke 10 til vekstkontroller pga stort barn sist, for å unngå det igjen. Så kan være at det er derfor de er rundere i kantene? hva er årsaken til at du har fått estimeringer?
Jeg har nesten møtt en ny lege/overlege hver gang, og nå sist sa hun til meg at hun synes det var fantastisk at jeg ville føde igjen og ikke hadde bedt om keisersnitt. Og det er så mye enklere å indusere flergangsfødene.
Men føler at de fleste jeg har vært hos har vært vanskelig å snakke med, samtidig har jeg prøvd å ikke stresse for mye før nå de siste par gangene da fødsel har vært så langt unna, og man uansett ikke har fått noen dato å forholde seg til. Men ja, det spørs tydeligvis mye hvem man kommer til..
Neste kontroll er jeg mellom 38+2 og 38+5. ikke fått time enda, bare levert inn lappen at jeg skulle ha ny time om 10-14 dager er spent da, for man vet jo aldri hvem man møter.

 

[Ananas30]

Har forsøkt å få både legen min og jordmor til å gjøre det, men legens vurdering på sykehuset veier tyngst.. Det beste jeg kan håpe på nå er å få en annen lege til å vurdere meg på onsdag. Skal få med meg noen som kan hjelpe meg å snakke litt min sak. For jeg bare gråter når jeg ikke føler meg hørt nå som jeg er så sliten Trodde helt oppriktig jeg skulle få igangsetting til termin og det trodde jordmoren min og Når skal du til ny vurdering?

Off, det høres virkelig ikke bra ut. Håper den legen skla ha sein ferie i år og du får en ny lege da. Jeg får igangsetting rundt termin uansett, men det er pga egen overvekt. Men skla på ny vurdering på mandag. Da er jeg 38+3 og hvis hun har vokst mye, så blir det snakk om igangsetting før termin. Hun hadde et vekstavvik på +21% sist. Så det blir veldig spennende

 

[Krissi85]

Dobbelpost

 

[Kamillete]

så utrolig frustrerende at de ikke tar deg på alvor! Min fødsel var og fin på papiret, men sluttfasen var veldig traumatisk for meg selvom man ikke kan se det der. Jeg ble henvist av legen allerede i uke 10 til vekstkontroller pga stort barn sist, for å unngå det igjen. Så kan være at det er derfor de er rundere i kantene? hva er årsaken til at du har fått estimeringer?
Jeg har nesten møtt en ny lege/overlege hver gang, og nå sist sa hun til meg at hun synes det var fantastisk at jeg ville føde igjen og ikke hadde bedt om keisersnitt. Og det er så mye enklere å indusere flergangsfødene.
Men føler at de fleste jeg har vært hos har vært vanskelig å snakke med, samtidig har jeg prøvd å ikke stresse for mye før nå de siste par gangene da fødsel har vært så langt unna, og man uansett ikke har fått noen dato å forholde seg til. Men ja, det spørs tydeligvis mye hvem man kommer til..
Neste kontroll er jeg mellom 38+2 og 38+5. ikke fått time enda, bare levert inn lappen at jeg skulle ha ny time om 10-14 dager er spent da, for man vet jo aldri hvem man møter.

Så fint at den traumatiske avslutningen på fødselen din forrige gang ikke har skremt deg fra å prøve vaginal fødsel igjen

Jeg har fått vekstkontroller nå helt på slutten fordi SF-målene plutselig ble høye. Det ble de ikke med storebror og han ble jo nesten 4300 på overtid. Legen mente at de følger samme kurve, men det stemmer ikke fordi lillebror er 4040 allerede 39+3 og vokser ca 250 gram i uka. Det er stor feilmargin på vekstestimering, men skal jeg forholde meg til den siste vil han være like stor som broren sin var når jeg kommer til termin. Skal jeg gå like lenge med han her så nærmer vi oss fort 5 kg... Og jeg vil gjerne føde vaginalt uten å få skader i bekkenet i ettertid..

Synd at det skal være så avhengig av hvilken lege vi møter på. Jeg har generelt sett veldig gode erfaringer med helsevesenet og har stor tillit til de som jeg møter der. Det fikk seg en liten knekk når jeg møtte denne legen. Det var ikke det at hun var uhyggelig, men hun så ikke meg som person og mine bekymringer. Hun hadde bestemt seg allerede før jeg kom inn at dette var helt fint og at jeg er lagd for å føde store barn. At det gikk så fint sist. Og at vi må normalisere det å føde store barn.

Jeg vil ikke at hun skal bruke min kropp, min fysiske og psykiske helse, for å normalisere noe hun tydeligvis brenner for.. Da kan hun føde store barn selv tenker jeg

 

[Kamillete]

Off, det høres virkelig ikke bra ut. Håper den legen skla ha sein ferie i år og du får en ny lege da. Jeg får igangsetting rundt termin uansett, men det er pga egen overvekt. Men skla på ny vurdering på mandag. Da er jeg 38+3 og hvis hun har vokst mye, så blir det snakk om igangsetting før termin. Hun hadde et vekstavvik på +21% sist. Så det blir veldig spennende

Så spennende ja! Håper du får de svarene du ønsker på mandag Lillebror er på +17% ny kontroll på onsdag og håper jeg møter en annen lege. Eller at den samme legen ønsker å lytte mer på meg. Egentlig håper jeg bare at fødsel starter av seg selv snart

 

[Ananas30]

Så spennende ja! Håper du får de svarene du ønsker på mandag Lillebror er på +17% ny kontroll på onsdag og håper jeg møter en annen lege. Eller at den samme legen ønsker å lytte mer på meg. Egentlig håper jeg bare at fødsel starter av seg selv snart

Ja, jeg har også veldig lyst til at det skal starte av seg selv Kjenner etter på alle kroppens ting og skulle ønske at det kom en rie snart eller at vannet går Vi får vel bare vente i spenning

 

[Krissi85]

Så fint at den traumatiske avslutningen på fødselen din forrige gang ikke har skremt deg fra å prøve vaginal fødsel igjen

Jeg har fått vekstkontroller nå helt på slutten fordi SF-målene plutselig ble høye. Det ble de ikke med storebror og han ble jo nesten 4300 på overtid. Legen mente at de følger samme kurve, men det stemmer ikke fordi lillebror er 4040 allerede 39+3 og vokser ca 250 gram i uka. Det er stor feilmargin på vekstestimering, men skal jeg forholde meg til den siste vil han være like stor som broren sin var når jeg kommer til termin. Skal jeg gå like lenge med han her så nærmer vi oss fort 5 kg... Og jeg vil gjerne føde vaginalt uten å få skader i bekkenet i ettertid..

Synd at det skal være så avhengig av hvilken lege vi møter på. Jeg har generelt sett veldig gode erfaringer med helsevesenet og har stor tillit til de som jeg møter der. Det fikk seg en liten knekk når jeg møtte denne legen. Det var ikke det at hun var uhyggelig, men hun så ikke meg som person og mine bekymringer. Hun hadde bestemt seg allerede før jeg kom inn at dette var helt fint og at jeg er lagd for å føde store barn. At det gikk så fint sist. Og at vi må normalisere det å føde store barn.

Jeg vil ikke at hun skal bruke min kropp, min fysiske og psykiske helse, for å normalisere noe hun tydeligvis brenner for.. Da kan hun føde store barn selv tenker jeg

Akkurat det synes jeg er skremmende og, at det ofte er stort avvik på disse estimeringene. Og mtp at du skadet bekkenet, burde de være mer lydhøre ovenfor deg! Ikke alltid lett å snakke opp for seg selv, så hvis du har med deg mannen din, kan han snakke for deg, og om de plagene du har hatt i ettertid. Utrolig at det skal være så forskjellig praksis og subjektive meninger blant legene.

Men håper jo selvfølgelig for oss begge at fødslene starter av seg selv før man må sette i gang. Men veldig stressende og utmattende å gå og grue seg til det som skal være en fantastisk opplevelse!

 

[Kamillete]

Akkurat det synes jeg er skremmende og, at det ofte er stort avvik på disse estimeringene. Og mtp at du skadet bekkenet, burde de være mer lydhøre ovenfor deg! Ikke alltid lett å snakke opp for seg selv, så hvis du har med deg mannen din, kan han snakke for deg, og om de plagene du har hatt i ettertid. Utrolig at det skal være så forskjellig praksis og subjektive meninger blant legene.

Men håper jo selvfølgelig for oss begge at fødslene starter av seg selv før man må sette i gang. Men veldig stressende og utmattende å gå og grue seg til det som skal være en fantastisk opplevelse!

Enig! Drar ikke alene på neste kontroll. Sliten, full av hormoner og fortvilelse. Vanskelig å i det heletatt prate hvis man føler man møter motstand

Krysser alt jeg har for at vi føder naturlig og at du får en fin fødselsopplevelse denne gangen! Jeg var heldig og hadde en god fødsel, men senskadene av den har ikke sykehuset dokumentert på samme måte virker det som og bryr seg derfor ikke om.. Vil ikke "kaste bort" det første året med lillebror på depresjon, smerter og ikke fungere fysisk. Har snart to små gutter jeg må være oppegående for

 

[Krissi85]

Jeg håper dere får en god opplevelse på neste kontroll og at det hjelper å ha med deg støtte Ikke gi deg! Man må stå opp for seg selv.
Krysser fingrene for at babyen kommer av seg selv før det da

 

[Krissi85]

Enig! Drar ikke alene på neste kontroll. Sliten, full av hormoner og fortvilelse. Vanskelig å i det heletatt prate hvis man føler man møter motstand

Krysser alt jeg har for at vi føder naturlig og at du får en fin fødselsopplevelse denne gangen! Jeg var heldig og hadde en god fødsel, men senskadene av den har ikke sykehuset dokumentert på samme måte virker det som og bryr seg derfor ikke om.. Vil ikke "kaste bort" det første året med lillebror på depresjon, smerter og ikke fungere fysisk. Har snart to små gutter jeg må være oppegående for

Jeg håper dere får en god opplevelse på neste kontroll og at det hjelper å ha med deg støtte Ikke gi deg! Man må stå opp for seg selv.
Krysser fingrene for at babyen kommer av seg selv før det da

 

[Kamillete]

Jeg håper dere får en god opplevelse på neste kontroll og at det hjelper å ha med deg støtte Ikke gi deg! Man må stå opp for seg selv.
Krysser fingrene for at babyen kommer av seg selv før det da

Vi får krysse fingrene for det, ja! Disse dagene her tærer virkelig på den psykiske helsa

 

[Shira]

Så godt å høre at dere er hjemme og at gutten deres har det godt. Jeg leser litt mellom linjene at dette kanskje var en ganske dramatisk opplevelse, og å fordøye det samtidig som man plutselig har ansvaret for et nytt liv må være veldig krevende. Håper du finner støtte rundt deg og at det blir bedre

Det var veldig dramatisk dessverre. Jeg var på sykehuset 2 ganger den dagen. en gang for vekstkontroll, og en gang på kvelden da jeg lakk litt vann og hadde smerter. Ble ikke tatt på alvor og etter 3 timers undersøkelse ble jeg sendt hjem. Med placenta totalis og 17 ultralyder bak meg der jeg har blitt fulgt opp nøye fordi dette var høyrisiko svangerskap, der alt skulle taes på alvor. Etter å kommet hjem tok det i underkant av 1 time før blodet fosset og vi forsto at det var morkakeløsning. Vi mistet nesten livet begge to på vei til sykehuset. 2 andre ambulanser ble sendt ut fra sykehuset oss i møte med personell og blod til meg. Det har ødelagt mye av gleden for meg, men jeg kjenner at ting blir litt lettere for hver dag som går. Og i dag er den sterke fine gutten min allerede 1 mnd og i går bikket han 3 kg, så jeg kjenner meg veldig takknemlig

Det skjønner jeg godt. Etter å ha lest om fødselen din, så håper jeg du får hjelp og støtte til å komme deg over de dramatiske øyeblikkene. Kjekt å høre at lillegutt vokser Masse lykke til videre!

Tusen takk

 

[Eskimo28]

Det var veldig dramatisk dessverre. Jeg var på sykehuset 2 ganger den dagen. en gang for vekstkontroll, og en gang på kvelden da jeg lakk litt vann og hadde smerter. Ble ikke tatt på alvor og etter 3 timers undersøkelse ble jeg sendt hjem. Med placenta totalis og 17 ultralyder bak meg der jeg har blitt fulgt opp nøye fordi dette var høyrisiko svangerskap, der alt skulle taes på alvor. Etter å kommet hjem tok det i underkant av 1 time før blodet fosset og vi forsto at det var morkakeløsning. Vi mistet nesten livet begge to på vei til sykehuset. 2 andre ambulanser ble sendt ut fra sykehuset oss i møte med personell og blod til meg. Det har ødelagt mye av gleden for meg, men jeg kjenner at ting blir litt lettere for hver dag som går. Og i dag er den sterke fine gutten min allerede 1 mnd og i går bikket han 3 kg, så jeg kjenner meg veldig takknemlig



Tusen takk

For et mareritt! Det setter virkelig ting i perspektiv. Det er lett å glemme hvor risikofylt svangerskap kan være både for mor og barn, men det har vel du dessverre kjent på kroppen og ikke minst hodet. Så sterk du er

 

[Krissi85]

Feilpost