Veit sjefen din at du er gravid?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Marte
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Marte

Guest
Om ja, kva tid fortalde du det?
Om nei, når skal du fortelle det?
 
Nei. :wideyed: Jeg jobber som ringevikar i flere skoler (ergo har jeg flere sjefer...) og er redd de ikke ringer mer når jeg forteller det. Samtidig må jeg nesten si noe snart, fordi jeg blir så kvalm om jeg ikke får spist noe annenhver time. Det passer ikke alltid godt inn med timer og inspeksjoner, men uten mat da blir jeg så uvel at jeg bare kan si takk for i dag! :confused:
 
Nei, har ikke sagt noe til sjefen enda. Så fremt formen ikke blir for dårlig kommer jeg ikke til å si noe før på nyåret.
 
Nei ikke ennå.
Begynte i jobben første august og er den eneste som gjør det jeg gjør, så tenker at jeg i alle fall vil være over 12-ukersgrensen først.
Gleder oss masse til dette barnet også, men det passer jo virkelig aldri jobbmessog og det synes jeg er litt vanskelig.

Har planer om å si til sjefen at basert på det hun np kan høre kan hun få lov til å si både garn og gratulerer. Så får vi se hvordan det går. Vi har time til tul første uken i januar, så jeg sier det nok etterpå
 
Nei, ikke ennå. Har ikke hatt noe behov for tilrettelegging og formen er god, så venter med å fortelle det. Er 12+0 dagen jeg går ut i juleferie, så tenker å si det en gang på nyåret.
 
Hadde ikke planer om og si det, men pga plutselig en del fravær pga blødninger og smerter i magen har han fått vite det. Litt lettere og ringe seg syk da. :happy:
 
Ja, fortalte henne i forrige uke, når jeg var 4+4.
Ikke fordi formen er dårlig eller jeg trenger tilrettelegging enda, men fordi at jeg vil at hun skal vite, siden jeg kommer til å ha litt ekstra kontroller (etter eget ønske) i 1. Trimester denne gangen, og hvis jeg skulle bli dårlig eller har fullstendig pregnancy-brain på jobb og kollegaene mine skulle påpeke at jeg er ute å kjører, så vet hun hvorfor. Det kom jo heller ikke som noen overraskelse på henne, da hun vet at vi mistet forrige gang.
 
Nei ikke ennå.
Begynte i jobben første august og er den eneste som gjør det jeg gjør, så tenker at jeg i alle fall vil være over 12-ukersgrensen først.
Gleder oss masse til dette barnet også, men det passer jo virkelig aldri jobbmessog og det synes jeg er litt vanskelig.

Har planer om å si til sjefen at basert på det hun np kan høre kan hun få lov til å si både garn og gratulerer. Så får vi se hvordan det går. Vi har time til tul første uken i januar, så jeg sier det nok etterpå
Samme problemstilling her. Får så dårlig samvittighet, samtidlig som denne graviditeten er utrolig ønsket
 
Min konstituerte leder vet, det er en nær kollega egentlig nemlig. Min egentlige leder - Nop, og har egentlig aldri lyst til at han skal få vite det :p Bytter jobb på nyåret og min nye leder vet heller ikke, håper å rekke OUL først :)
 
Nei ikke ennå.
Begynte i jobben første august og er den eneste som gjør det jeg gjør, så tenker at jeg i alle fall vil være over 12-ukersgrensen først.
Gleder oss masse til dette barnet også, men det passer jo virkelig aldri jobbmessog og det synes jeg er litt vanskelig.

Har planer om å si til sjefen at basert på det hun np kan høre kan hun få lov til å si både garn og gratulerer. Så får vi se hvordan det går. Vi har time til tul første uken i januar, så jeg sier det nok etterpå

Kjenner også på dette. Startet i et vikariat i begynnelsen av august. Vi tenkte at det kan ta lang tid før jeg ble gravid så vi startet smått å prøve, den satt på første forsøk gitt dagen etter fikk jeg vite at jeg kunne få fast stilling har ikke fått noe kontrakt enda, så tenker å vente til nyåret før jeg sier noe og håper jeg snart kan få en kontrakt litt nervøs for å ikke få noe kontrakt siden jeg nå er gravid Neida, har heldigvis to damer som sjermfer, tror det hjelper det morsomme er at om jeg har regnet riktig på termin så går jeg ut i permisjon samme dag som er siste dag av vikariatet
 
Nope! Sist fortalte jeg det når jeg var 7-8 uker på vei, fordi jeg var sikker på at hun som var sjef der jeg jobbet da ville bli glad på mine vegne, noe hun ble, så det var en veldig god opplevelse!
Denne gangen er jeg ikke så sikker på at sjefen blir glad og gruer meg dermed til å si noe. Samtidig sliter jeg litt på jobb om dagen pga formen, så må vel si noe snart, selv om jeg har vanskelig for å se for meg at sjefen gidder å ta noe hensyn for det. Hun lever litt mer etter som man reder ligger man prinsippet, og ingen har tvunget meg til å bli gravid :rolleyes:
 
Har ikke sagt noe enda... er ny i jobben også, begynte i september så jeg gruer meg litt fordi det føles så kjipt å komme med en slik beskjed når prøvetiden ikke er over... selv om det ikke skal ha noe å si, man vil jo bare gjøre et godt inntrykk og i det minste være utlært før man forsvinner et år.. jaja, ikke noe å gjøre med ;)
 
Jeg har sagt det, fordi jeg er sykmeldt. Veit jo at arbeidsgiver ikke nødvendigvis trenger å vite hva sykmeldinga er for, men jeg syns det er greit å si i fra for å få litt forståelse. Og jeg syns åpenhet, ærlighet og god kommunikasjon er viktig for både tillit og trivsel på arbeidsplassen, og godt arbeidsmiljø er avgjørende for kvaliteten på arbeidet vårt.
 
Har ikke sagt det enda. Men skal fortelle neste uke. Er da 8+4. Må over på en levere avdeling snart for å forebygge mest mulig. SELV om jeg virkelig ikke kan stemme meg til å jobbe der. Lukket dement avdeling.... men så lenge det ikke er noe utagerende som bor der så er det bedre for meg enn tung pleie.... hadde det vært forje sjef hadde jeg fortalt det dagen etter positiv test, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg litt...
 
Fortalte det tidlig da jeg er veldig kvalm og måtte ha sykemelding. Hun ble skikkelig forbanna:happy090
 
Nope! Sier det ikke før etter jul heller - etter familien har fått nyheten :happy:
 
Haha.. helt klart! Hun var den første jeg møtte utenfor doen på julebordet. Da jeg hadde tatt testen :wideyed: jeg hadde snakka litt om muligheten med henne. Vi er jobber veldig tett på hverandre og snakker om alt. Så var egentlig ganske naturlig å dele det. Mannen og ungene var bortreist. Så hadde vær litt trist å reist hjem alene den kvelden og bearbeida sjokket.
 
Back
Topp