Veien til baby #1

[Eibhlin]

Hei!

Lager en dagbok i håp om at det kan roe hodet litt å få ting ned på papiret. Håper jo også så klart jeg kan se tilbake på dette senere med nostalgi når en liten en er på plass.

Jeg er 29 og sambo er 33, og vi har forsøkt aktivt på baby nummer 1 siden mars-23. Har tydelig positive eggløsningstester og relativt regelmessig menstruasjon på 35 dager, men tidvis også syklus på opp til 42 dager.

Etter 1 år med prøving ble jeg henvist til Fertilitetsklinikken i Porsgrunn der vi pratet med en svært hyggelig lege og sykepleier. Jeg hadde litt mange eggposer på begge eggstokkene, men ikke så jeg kvalifiserte for PCOS. Ellers så alt veldig fint ut. Vi ble enige om å prøve enkel dose letrozol og startet opp med det i juli-24.

Fikk kortere syklus på letrozol, nå regelmessige på 28 dager. Positiv eggløsning av meg selv på ca dag 14. Fine follikler på ultralyd hver gang. Ingen graviditet. Fikk tilbud om IVF etter 3 måneder og oppstartsamtale med sykepleier oktober-24. Legen var likevel veldig positiv til at dette kunne gå med kun letrozol, så vi valgte å vente til 2025 med oppstart av IVF slik at vi følte vi hadde prøvd 'lenge nok' på letrozol til å gi det et ordentlig forsøk.

Fortsatt ingen graviditet, og syklusen desember 2024 ble helt uten eggløsning på tross av letrozol. Var vel inne til ultralyd 4 ganger over 2 uker mens de så etter et voksende egg uten at de fant noe.

Veldig surt, men også litt fint; Jeg følte på en måte vi endelig fikk litt forklaring på hvorfor dette ikke gikk. Alle kontrollene frem til dette hadde vært så fine - fin slimhinne, fint egg på eggstokk, positiv eggløsningstest, god sædkvalitet. Så hvorfor ingen graviditet?! Men nå endelig en syklus som ikke var normal, som kanskje forklarer litt hva vi sliter med.

Nå er vi i 2025 og har begynt med første runde IVF. De planla allerede før oppstart av stimulering at det ble totalfrys, siden jeg visstnok har stor risiko for overstimulering. Hadde egguttak 14.01. og fikk ut 16 egg, venter nå i spenning på hva resultatet blir av dyrkingen. Blir nok ikke noe innsett før i tidligst mars slik at kroppen får tid til å roe seg etter stimuleringen. Er så spent!

 

[Eibhlin]

Har ikke hatt noe stort behov for å skrive så mye på nettet før selv om vi har prøvd i snart 2 år, men nå som vi er ordentlig i gang med IVF kjenner jeg at jeg trenger å få ting litt ut.

Har pratet mye med familie, venner og kollegaer, men jeg har jo ikke lyst til at dette er alt jeg skal prate med dem om, så håper det kan hjelpe å få ting litt ut her. Er liksom litt redd for at de rundt meg skal gå lei av alle tankene og bekymringene mine og at jeg "bruker dem litt opp" på dette. Vet det jo er en dum tanke; ingen har sagt noe i nærheten av det og alle er støttende og tar det ofte opp på eget initiativ, men likevel.

Samboer er også veldig støttende, men har nok litt mindre bekymringer enn meg - virker så ofte som han har en ståltro på at dette skal gå på et tidspunkt, det er bare et spørsmål om tid. I ventetidene slår han seg liksom helt til ro med at nå er det ikke noe mer vi kan gjøre før neste mens/klinikken svarer/eggløsningstesten er positiv etc. Jeg klarer ikke det på samme måte.

Kjenner at dess lengre tid det går, dess mer pessimistisk blir jeg. Er jo en naturlig forsvarsmekanisme tenker jeg, men er jo også litt trist. Likevel sårt å tenke på at jeg aldri har sett en positiv graviditetstest en gang, selv om jeg så klart fortrekker det fremfor å ha vært gjennom mange spontanaborter. Men husker når jeg tok ovitrelle at fristelsen var der for å ta en test bare for å ha sett de to strekene. Gjorde ikke det til slutt fordi tanken på en falsk positiv var verre.

Jeg vet vi har gode odds. Jeg er ung, normalvektig, frisk og samboer har veldig god sædkvalitet. De tror grunnen til at jeg ikke er blitt gravid er sene/sjeldne eggløsninger og da burde jo IVF fungere bra for oss. Vi har i det store å hele ikke prøvd lenge og det er mange som lykkes til slutt som prøver veldig mye lengre enn oss. Men akkurat i dag er jeg så veldig redd.

Det blir bedre igjen. Hele denne prosessen har så mange opp og nedturer, og jeg vet det vil gå oppover igjen. Venter jo på svar på hvor mange av de 16 eggene de hentet ut på tirsdag som overlever til blasto, og det er en lang ventetid. Enn så lenge har jeg ikke hørt noe, så håper no news is good news.

 

[Eibhlin]

Nå går jeg bare og venter og venter på at klinikken skal ringe meg angående resultatet av dyrkingen... Tror det var de som forsøkte å ringe i går kl 10, men når jeg forsøkte å ringe tilbake fikk jeg bare beskjed om at de kom til å ringe meg opp igjen. Fortsatt ikke hørt noe, så prøver å være tålmodig og roe hodet som best jeg kan, men det er jammen ikke lett!

 

[Eibhlin]

Da ringte de meg tilbake endelig! Veldig koselig embryolog som fortalte at av 16 egg var 15 blitt normalt befruktet og 3 overlevde til blastocyst og ligger i fryseboksen nå. Blandede følelser - på ene siden føles jo 80% bortfall etter befruktning som veldig mye, men på andre siden er jeg veldig glad for at vi tross alt har fått flere embryo på frys. Aller helst håper jeg jo (som alle andre) at den sitter på første så vi har et par ekstra til søskenforsøk senere, men uansett så er det godt å vite at det kommer til å bli fryseforsøk etter hvert!

Da er det bare å komme seg gjennom en pausesyklus først, så blir det forhåpentligvis innsett i mars

 

[Eibhlin]

Og da var tante rød kommet på plass i dag. Aldri gøy med menssmerter, men kjenner jo at jeg for omtrent første gang i mitt liv har ventet veldig på mensen. Blir lenge å vente gjennom en hel syklus til før vi får første fryseforsøk. Men har sendt melding til klinikken i dag, så da får vi se hva de tenker videre mtp styrt vs naturlig syklus og slikt!

 

[Ekkorin]

Det blir spennende å følge med på reisen din
Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver, og håper virkelig at det går veien for dere.

 

[Eibhlin]

Det blir spennende å følge med på reisen din
Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver, og håper virkelig at det går veien for dere.

Tusen takk! Det hjalp veldig på hodet å få ting litt ned på papiret, så tror jeg skal fortsette litt med det fremover også. Blir veldig spennende å følge med deg også, jeg håper det ikke er lenge til mål for noen av oss!