Veien til baby #1 - Født ❤️

[Hassel]

Så koselig du spør! Det går absolutt bedre med meg, men tror nok jeg var mer kjørt i grøfta enn jeg egentlig ante. Ble et par uker mest på sofaen, tror jeg sov sånn mellom 10-12 timer hver dag + et par dupper på dagen

Har begynt å komme seg litt nå siste uka og jeg har fått energi til å gjøre litt husarbeid, lage litt middag her og der og sette på en vask og sånt. Fæl følelse når man ikke orker det en gang! Torsdag fikk jeg til og med reist på gravidtrening i basseng, det var nydelig!

Denne uka er jeg reist på et kurs med jobb, så er sånn sett "på jobb" selv om det er annerledes enn vanlige arbeidsoppgaver. Men kjenner jo allerede i dag at jeg er mer sliten enn jeg egentlig trodde jeg skulle være, og ligger nå kaputt på hotellrommet før planlagt middag i kveld Vurderte jo egentlig å kanskje jobbe litt gradert de siste par ukene i november før jeg går ut i planlagt perm, men er litt usikker nå på hvor lurt det er når jeg ser hvor sliten jeg er bare av kurs i går og i dag... Må nok ta en prat med sjefen neste uke, mulig det er noen ting her og der jeg kan gjøre som ikke krever all verdens av meg

Hvordan går det med deg, du er vel kommet deg greit inn i 2. trimester nå?

Kjenner veldig igjen å bli sykmeldt og kræsjlande på sofaen med enormt søvnbehov i noen uker, hehe! Høres jo ut som at den energien du har nå bør reserveres til å få gjort de siste forberedelsene og tatt vare på kroppen og deg selv, synes nå jeg I alle fall ikke starte med noen altfor store arbeidsoppgaver nå som du snart er på oppløpssiden og endelig har fått igjen litt energi! Bassengtrening hørtes nydelig ut

Ja, 15+0 i morgen, så det går fremover her også. Hadde egentlig hatt en veldig god uke på kvalmefronten nå, kommet litt i gang med trening igjen samt vært en tur på kontoret, så trodde egentlig jeg var over det verste, men det kom tilbake med renter i går og i dag morges klarte jeg ikke holde på noen skarve blåbær engang, så helt borte var det visst ikke enda nei... Har hatt 70% SM i en del uker nå og det har fungert greit. Tenkte meg egentlig tilbake i 100% jobb fra mandag, men ser jo etter en dag rett ut på sofaen i dag at det kanskje er litt ambisiøst fremdeles. Men jeg vil så gjerne, og det sitter altså langt inne å komme til fastlegen på enda en time i det som liksom skal være gull-ukene og fremdeles ikke fungere skikkelig. Blæ. Men det er jo utenfor min kontroll, så må bare akseptere at det er som det er og går over når det går over Vil jo tro det er et godt tegn at jeg totalt sett har hatt min beste uke siden uke 7-8 nå, og at jeg kanskje bare smalt til med litt for mye aktivitet så fort jeg følte meg bedre.

 

[Eibhlin]

Kjenner veldig igjen å bli sykmeldt og kræsjlande på sofaen med enormt søvnbehov i noen uker, hehe! Høres jo ut som at den energien du har nå bør reserveres til å få gjort de siste forberedelsene og tatt vare på kroppen og deg selv, synes nå jeg I alle fall ikke starte med noen altfor store arbeidsoppgaver nå som du snart er på oppløpssiden og endelig har fått igjen litt energi! Bassengtrening hørtes nydelig ut

Ja, 15+0 i morgen, så det går fremover her også. Hadde egentlig hatt en veldig god uke på kvalmefronten nå, kommet litt i gang med trening igjen samt vært en tur på kontoret, så trodde egentlig jeg var over det verste, men det kom tilbake med renter i går og i dag morges klarte jeg ikke holde på noen skarve blåbær engang, så helt borte var det visst ikke enda nei... Har hatt 70% SM i en del uker nå og det har fungert greit. Tenkte meg egentlig tilbake i 100% jobb fra mandag, men ser jo etter en dag rett ut på sofaen i dag at det kanskje er litt ambisiøst fremdeles. Men jeg vil så gjerne, og det sitter altså langt inne å komme til fastlegen på enda en time i det som liksom skal være gull-ukene og fremdeles ikke fungere skikkelig. Blæ. Men det er jo utenfor min kontroll, så må bare akseptere at det er som det er og går over når det går over Vil jo tro det er et godt tegn at jeg totalt sett har hatt min beste uke siden uke 7-8 nå, og at jeg kanskje bare smalt til med litt for mye aktivitet så fort jeg følte meg bedre.

Ja, endte med å sende en melding til fastlegen i går og be om å forlenge 100% sykmelding til permisjonen starter 1. desember, men sånn at jeg fortsatt kan føre timer til NAV for det jeg eventuelt jobber. Så kan jeg gjøre litt her og der uten å være bundet til at jeg må prestere på gitte tidspunkt. Nå har jeg også klart å bli ganske forkjølet, så da er denne uka også gått med på sofaen

Jeg tenker det er et godt tegn at det går fremover! Og å hoppe rett fra 30 til 100 % jobb er nok litt ambisiøst for de fleste. Tror vi begge bare får innse at kroppen har en annen fulltidsjobb nå, og selv om det går på samvittigheten så er det jo tross alt kun en veldig liten del av et langt yrkesliv

 

[Eibhlin]

33+0
Da var vi kommet helt til uke 33! Har nå vært sykmeldt i hele oktober, og det har egentlig (selv om det sitter langt inne å innrømme) vært gull for kropp og sjel. Var likevel på kurs med jobben forrige uke, og merket at det var mer enn nok, egentlig. Er jo "bare" å sitte og strikke og høre på folk prate, men var helt kake på slutten av dagen og sov mesteparten av ettermiddagene.

Tror også jeg plukket opp et eller annet på kurset eller toget, for siste uken har jeg vært ordentlig forkjølet - feber, hoste, snørr, hele pakka. Sure oppstøt har også blitt verre, og i kombinasjon med hoste er det ikke ideelt, så har til og med kastet opp et par ganger Håper det blir bedre når forkjølelsen gir seg!

Ellers er det jo gode nyheter også - Lillemor i magen trives godt, og vekta har gått ennå 2 kg opp. Eller, den hadde gått 2 kg opp når jeg veide meg hjemme på søndag, mens hos jordmor i dag hadde den gått 0,5 kg ned igjen, sannsynligvis grunnet sykdom og lite mat Men tar det som en seier uansett, symfyse-fundusmålet er helt på linja! så nå er det ca 9,5-10 kg opp fra start, ganske gjennomsnittlig tenker jeg. Masse liv og røre i magen også

Snakket med jordmor om fødsel ved sist time, så føler jeg vet litt mer om hva de kan tilby på sykehuset enn før. De har visst både epidural, lystgass, badekar, pudendalblokkade og evt saltvannspapler tilgjengelig, så det er jo supert! Før jeg ble gravid var jeg veldig sånn "Ja så klart skal jeg ha epidural!!", men nå har jeg hørt så mye om hvordan det kan senke fremdrift i rier og gir litt økt risiko for rifter, så er blitt mer usikker... Men tenker uansett å legge tilgang hvis jeg får tilbudet, så har jeg muligheten til å skru den på. Resten får vi ta litt etter hvert, er egentlig veldig lite bekymret for fødsel. Men veldig spent på å møte lille jenta inni magen, begynner jo faktisk å nærme seg nå

 

[Eibhlin]

37+0
Har ikke vært noe bedre til å oppdatere siden sist, men tiden går jo så fort nå på slutten Har merket veldig at magen har blitt tyngre de siste ukene, er plutselig vanskelig å komme seg opp fra sofaen til tider Har heldigvis fortsatt lite bekkensmerter, og merker faktisk at det generelle energinivået har kommet litt tilbake... På godt og vondt. Har jo da startet å pusse opp soverommet vårt nå, under 4 uker før termin. Usikker akkurat nå hvor lurt det er, men taket er malt så da er vi i gang!

Merker dog at jeg er mer humørsyk, blir lei meg av småting som ikke har noe å si. Raskt irritert av samboer også, stakkar, selv om han ikke har gjort noe galt. Vi hadde en lengre samtale om at vi begge har vært slitne og at vi nok ikke blir mindre slitne når lillemor kommer, så vi skal være litt mer rause med hverandre og gi hverandre litt mer spillerom fremover. Det har fungert veldig bra så langt, mindre krangling og mer godfølelse

Har også de siste ukene blitt Så. Fort. Tungpusten! Tror vesla inni der har begynt å ta opp plass lungene mine egentlig burde hatt, så blir tungpusten bare av å gå ut på kjøkkenet noen ganger. Håper hun kanskje fester seg snart så jeg får litt mer plass

Men alt i alt kjenner jeg at jeg begynner å bli klar for å bli mamma for første gang Ikke bare fordi graviditet har vært et særdeles ukomfortabelt prosjekt som det blir fint å bli ferdig med, men fordi jeg begynner å kjenne på en ordentlig varm og god følelse inni meg. Jeg gleder meg til å treffe lille jenta som bor i magehuset. Jeg kjenner at jeg er så utrolig glad i henne, jeg ser så veldig fram til at vi skal bli en familie på 3 (vel, 5 med hundene da ), jeg gleder meg til en ny hverdag

(Og hvis hun vil komme til verden en uke eller to før planlagt så er det HELT greit!)

 

[Overtenker40]

Tenk at hun snart er her. Synes tiden har gått fryktelig fort! Det kommer til å bli helt magisk så glad for deg!

 

[Eibhlin]

Tenk at hun snart er her. Synes tiden har gått fryktelig fort! Det kommer til å bli helt magisk så glad for deg!

Synes det har gått kjempefort! Og er vel ikke lenge til du er inne i tredje trimester heller nå, tida flyr

 

[Hassel]

Åh, så utrolig koselig oppdatering. Nå kan hun jo virkelig komme når som helst. Så spennende! Håper det ikke er så lenge igjen og at fødsel blir en fantastisk opplevelse

 

[Eibhlin]

Åh, så utrolig koselig oppdatering. Nå kan hun jo virkelig komme når som helst. Så spennende! Håper det ikke er så lenge igjen og at fødsel blir en fantastisk opplevelse

Ja, nå er hun jo terminbarn uansett når hun kommer Og jeg blir jo satt igang senest 1. januar, så imorgen er det maks 1 måned til hun er her (men forhåpentligvis ikke så lenge da!) Krysser fingrene for en ukomplisert fødsel for både deg og meg, og gleder oss til den beste premien som finnes!

 

[Hassel]

Alltid litt spent på om det har kommet en oppdatering fra deg når jeg er innom her nå, selv om du vel har en uke eller to igjen til termin enda. Håper du har det bra innspurten

 

[Eibhlin]

Alltid litt spent på om det har kommet en oppdatering fra deg når jeg er innom her nå, selv om du vel har en uke eller to igjen til termin enda. Håper du har det bra innspurten

Så koselig at du er innom Merker at det ikke er lenge igjen, og har definitivt begynt symptomjakten jeg enn så lenge kaller "betyr dette at fødsel starter snart?" Føler ikke kroppen har kommet helt til den neste leken som heter "er dette en rie?" da alt enn så lenge er tydelig babybevegelse eller kynner, men håper jeg kommer dit snart Kjenner meg tung i kroppen og tungpusten av hver lille ting, og gleder meg masse til å møte vesla
Hvordan går det med deg?

 

[Hassel]

Så koselig at du er innom Merker at det ikke er lenge igjen, og har definitivt begynt symptomjakten jeg enn så lenge kaller "betyr dette at fødsel starter snart?" Føler ikke kroppen har kommet helt til den neste leken som heter "er dette en rie?" da alt enn så lenge er tydelig babybevegelse eller kynner, men håper jeg kommer dit snart Kjenner meg tung i kroppen og tungpusten av hver lille ting, og gleder meg masse til å møte vesla
Hvordan går det med deg?

Hahaha, håper du kommer til lek nummer to veldig snart! Litt ekstra spennende hvordan hun kommer i forhold til jul kanskje, eller tenker dere ikke så mye på det?

Joda, det går egentlig veldig bra her, 22 uker nå og koser meg veldig med å kjenne såpass mye til henne. Fysisk er formen tilnærmet bare fin, ingenting å klage på der Men merker at følelsene er mye skjørere enn de pleier og at alt fra nyheter til stress på jobben til ting her inne eller på sosiale medier går veldig mye mer inn på meg enn vanlig. Så tenker nok at jeg kan bli flinkere til å skjerme meg selv litt mer der det er mulig fremover. Men i det store bildet har jeg det veldig bra og mye av de store følelsene er også takknemlighet og glede, heldigvis

 

[Eibhlin]

Hahaha, håper du kommer til lek nummer to veldig snart! Litt ekstra spennende hvordan hun kommer i forhold til jul kanskje, eller tenker dere ikke så mye på det?

Joda, det går egentlig veldig bra her, 22 uker nå og koser meg veldig med å kjenne såpass mye til henne. Fysisk er formen tilnærmet bare fin, ingenting å klage på der Men merker at følelsene er mye skjørere enn de pleier og at alt fra nyheter til stress på jobben til ting her inne eller på sosiale medier går veldig mye mer inn på meg enn vanlig. Så tenker nok at jeg kan bli flinkere til å skjerme meg selv litt mer der det er mulig fremover. Men i det store bildet har jeg det veldig bra og mye av de store følelsene er også takknemlighet og glede, heldigvis

Jo, er absolutt spennende hvordan det blir i forhold til jula Vil jo aller helst at hun skal komme litt før så det ikke blir så alt for tett opp mot julaften for hennes del, når vi skal feire bursdag etter hvert og sånn. Men så er vi jo så heldige å kunne velge - her i Norge feirer vi jo julaften 24., mens i England (hvor samboeren er fra) så feirer de den 25. Så skulle hun komme akkurat midt i feiringa så kan hun uansett få feire bursdagen sin på en helt egen dag, så tar vi julefeiringa dagen før eller etter uten at det blir "feil" Har tenkt litt for mye på dette som du skjønner, det viktigste er jo uansett at hun kommer ut frisk og rask

Så godt å høre formen er (hovedsakelig) bra Og er så koselig når man begynner å kjenne jevnlig bevegelse, jeg synes det var utrolig betryggende Ja, jeg merket også mye store følelser og blir rørt av alt for tiden - gråter av de rareste filmer og veldig mye mer enn vanlig som går inn på meg Tror det er litt viktig å være klar over det og gi seg selv rom til at det er både normalt og greit, selv om det er kjipt til tider Er nok ikke så dumt å skjerme seg litt, er jo masse hormoner som herjer i kroppen nå!

 

[Hassel]

Jo, er absolutt spennende hvordan det blir i forhold til jula Vil jo aller helst at hun skal komme litt før så det ikke blir så alt for tett opp mot julaften for hennes del, når vi skal feire bursdag etter hvert og sånn. Men så er vi jo så heldige å kunne velge - her i Norge feirer vi jo julaften 24., mens i England (hvor samboeren er fra) så feirer de den 25. Så skulle hun komme akkurat midt i feiringa så kan hun uansett få feire bursdagen sin på en helt egen dag, så tar vi julefeiringa dagen før eller etter uten at det blir "feil" Har tenkt litt for mye på dette som du skjønner, det viktigste er jo uansett at hun kommer ut frisk og rask

Så godt å høre formen er (hovedsakelig) bra Og er så koselig når man begynner å kjenne jevnlig bevegelse, jeg synes det var utrolig betryggende Ja, jeg merket også mye store følelser og blir rørt av alt for tiden - gråter av de rareste filmer og veldig mye mer enn vanlig som går inn på meg Tror det er litt viktig å være klar over det og gi seg selv rom til at det er både normalt og greit, selv om det er kjipt til tider Er nok ikke så dumt å skjerme seg litt, er jo masse hormoner som herjer i kroppen nå!

Det var jo en veldig fin løsning om hun skulle komme en av de to dagene! Så fint å kunne ha litt fleksibilitet i tradisjonene sånn

Ja herlighet det er betryggende med bevegelser flere ganger daglig. Er overrasket over hvor tidlig hun har fått et tydelig mønster faktisk, særlig siden jeg har placenta foran, men det er full rulle hver kveld så kona kan kjenne masse utenpå også, det er så koselig for oss begge. Veldig enig i det du sier om at man bare må gi seg selv rom til å ha mye følelser og være tålmodig med seg selv

 

[Eibhlin]

18. Desember 2025
Velkommen til verden lille jenta vår
Skal skrive litt mer om fødsel etter hvert

 

[En_gang_kanskje]

18. Desember 2025
Velkommen til verden lille jenta vår
Skal skrive litt mer om fødsel etter hvert

Gratulerer så mye med førjulsbabyen - verdens fineste julegave

 

[Hassel]

18. Desember 2025
Velkommen til verden lille jenta vår
Skal skrive litt mer om fødsel etter hvert

Gratulerer såååå masse med den lille jenta

 

[Håpefull-86]

18. Desember 2025
Velkommen til verden lille jenta vår
Skal skrive litt mer om fødsel etter hvert

Gratulerer!

 

[Trj85]

Gratulere så masse me jenta

 

[Overtenker40]

18. Desember 2025
Velkommen til verden lille jenta vår
Skal skrive litt mer om fødsel etter hvert

Åååå, gratulerer så mye! Verdens beste julegave

 

[Eibhlin]

18. desember 2025 - fødsel

Men vi starter historien noen dager før, på jordmorkontroll 16.12. Den kontrollen skulle egentlig være 18.12., men på grunn av jul og ferie og alt ble den flytta et par dager frem, til da jeg var 39+5 i stedet. Egentlig litt tidligere enn anbefalt for stripping, men jordmor sa hun gjerne gjorde et forsøk hvis jeg var moden nok. Alt ellers var fint og jeg var rimelig klar for å få ut denne ungen i tide til å være hjemme til jul, så da kjørte vi på. Jordmor sa jeg var ca 2 cm åpen med medium myk livmorhals ca 2-3 cm lang. Hun tøyde og dro i flere retninger til hun sa seg fornøyd. Kjente jo hun holdt på nedi der, men kjentes mest ut som medium sterke menssmerter, så gikk helt fint. Jeg dro hjem og det skjedde ikke så mye mer den dagen, så tenkte at jeg sikkert kom til å gå overtid uansett.

Våknet så ca kl 2 på natta samme natt av begynnende maserier jeg ikke klarte å sove gjennom. Ganske uregelmessige, kanskje ca 4-6 stk i timen. Sto etterhvert opp og forsøkte å sove litt i badekaret med varierende hell. På morgenen ca kl 6 var de blitt såpass regelmessige at jeg synes det var greit å ringe inn til føden for å høre. Hadde hatt litt blødninger etter strippinga også. Hadde da rier av ca 1 min varighet med ca 5 min pause. Jordmor var hyggelig men ikke videre imponert da jeg klarte å prate gjennom riene, så hun ba meg ta en paracet, prøve å sove og ringe tilbake hvis det tok seg opp.

Som sagt så gjort, og etter paraceten så roet ting seg litt igjen. Fikk sovet en 4-5 timer den morgenen, men så begynte det å ta seg litt til igjen. Ikke så mye at det var verre enn første gang jeg ringte da, så vi ventet og fullførte planlagte gjøremål - hentet varer på REKO-ringen, dro på kjøpesenter og startet spillkveld med noen venner. Spillkvelden måtte jeg etterhvert ta pause fra, klarte ikke helt å holde konsentrasjonen mellom modningsriene, haha.

Sov lite den natta, og på morgenen dagen etter hadde jeg en halvtime med 3-4 rier på 10 min, det synes jeg begynte å bli litt voldsomt. Ringte til føden på ny og pratet med en veldig koselig jordmor som på ny ikke var videre imponert da jeg fortsatt pratet mellom riene, men sa jeg kunne komme inn for en sjekk også evt gå litt rundt der eller reise hjem hvis det ikke var tid helt ennå. Som sagt så gjort - jeg hadde nå gått hjemme i ca 32 timer med mase/modningsrier og ville gjerne at noen skulle se på det.

På sykehuset fikk jeg først CTG (helt fin) og så undersøkte jordmor. Hun sa hun ble overrasket - jeg var 4 cm åpen med helt avflatet livmormunn og i aktiv fødsel. "Hadde ikke trodd det ved å se på deg!" Så da fikk vi fødestue. Tok litt tid å finne en ledig stue, så vi ventet litt i kafeen på barsel først - der hadde jeg noen skikkelige tak som det bare var å puste seg gjennom. Ble hentet av jordmor etter hvert og fikk rom.

Jordmor spurte så om jeg hadde noen ønsker for fødselen. Mitt ønske har jo vært "så ukomplisert som mulig, viktigst med frisk baby og helst frisk mor", så det var greit. Nevnte dog ønske om å ha tilgang på epidural i tilfelle behov senere, men jordmor anbefalte å droppe den epiduralen. Hun mente jeg pustet meg så godt gjennom riene og mestret de så fint at det hadde jeg ikke behov for. Gikk med på det da, men er i ettertid litt usikker på den - men skal si litt mer om det etterpå.

Hun undersøkte meg også, da hadde det gått ca 2 timer siden sist. Var nå 7 cm, altså gått fra 4 til 7 på 2 timer! Jeg synes det var kjempebra og tenkte at dette går jo radig!

Tror jeg må ha jinxa noe, for de neste 7 timene, fra 12-19 skjedde det nada og nix. Sto på stedet hvil på 7 cm. Hoppa på pilatesball, lå i badekar, gikk i prekestol - ingenting. Riene dabbet også av til det punktet at jeg scrolla på telefonen og kjedet meg midt i aktiv fødsel. Kl 15 fikk jeg ny jordmor, utrolig søt dame som jeg følte jeg fikk god kontakt med. Julie fra Skien sykehus, du er gull!

Da ting ikke tok seg opp så tok de vannet kl 17 uten endring. Kl 19 startet de derfor oxytocindrypp. Det er heftige saker altså! Nå begynte riene og ta seg opp, kom både tettere og kraftigere og virket å gjøre en bedre jobb. Tror jordmor her begynte å se at jeg trengte litt mer smertelindring, for hun tilbød nå epidural. For meg begynte det etter hvert å kjennes ut som jeg ikke fikk pause fra riene i det hele tatt, de minuttene mellom var det fortsatt murrende smerter i kroppen.

Anestesi kom etterhvert og skulle legge epidural. En lege forsøkte først med 2 stikk uten å treffe (midt mellom masse rier, var nok ikke lett!), før en annen lege forsøkte gang nr 3 med hell. Hurra! Dessverre fikk jeg beskjed om at epiduralen nok ville bruke en 20 minutter på å funke optimalt, men noe effekt kunne jeg jo få før det. I mellomtiden fikk jeg lystgass jeg kunne bruke.

Nå skjedde ting fort, og jordmor undersøkte åpning igjen. Da hun så sa "hm, kanskje 8 cm" kjente jeg hele kroppen sa imot i skuffelse, og da kom det også en skikkelig rie! "Oi, her skjedde det noe! Nå tror jeg faktisk du fikk fra 8 til 10 cm på én rie, nå kjenner jeg bare hodet!" kom det fra jordmor, og jeg kjente også at jeg begynte å få trykketrang. Det var fortsatt for tidlig å begynne å trykke, da vesla fortsatt sto for høyt i bekkenet, men riene derfra jobbet godt og hun kom jevnt og trutt nedover. Når jeg så endelig fikk lov til å trykke kom hun nok ut på 5-6 rier, og det tok kun så lang tid fordi jordmor ville ta hodet sakte ut fra åpningen for å få tøyd greit og minske faren for rifter.

Lille I ble født 18.12.25 kl 21:47, hele 50 cm lang og 3240 g tung Hun ble født i sideleie og jeg fikk to overfladiske skrubbsår, 1 overfladisk rift og 1 grad 2 rift mot perineum. Alt i alt veldig fornøyd med hele opplevelsen!