Leah 16 dager og mammas tanker om alt rundt denne graviditeten, og nå tiden på nyfødtintensiven
Vekt: 1404 gram
Leah vokser seg stor og overrasker stadig. Idag hadde vekten økt med 70 gram siden igår og dagen før med 75 gram. Satser på det roer seg litt etterhvert, men for nå er det supert! Hun ligger fortsatt i kuvøsen sin, men vi skal mase på at den blir byttet ut med åpen seng da hun stadig er varm. Igår hadde hun temp på 37.7 når jeg kom inn som resulterte i metningsfall en stund og puls på 220. Ikke gøy for mammaen. Endte med å måtte legge henne uten noe tepper over seg = null støtte. Og det går ikke i lengden for premature. Hun takler det heldigvis (som regel) fint. Idag var temperaturen OK, men vi kjemper stadig med disse sykepleierene for å få de til å ikke pakke inn og gjøre andre ting som vi som foreldre ser bedrer hverdagen hennes.
Vi syns det er veldig frustrerende med alle de ulike sykepleierene som er her. Noen er veldig flinke til å lytte til oss som foreldre og la oss gjøre det vi kan, mens andre nærmest kjefter om de mener vi gjør for mye selv. Så ja. Etter en prat med det psykologiske teamet her så ble vi enige om å skrive en liten lapp som raskt forklarer hennes behov - at hun fort blir varm, trenger litt økt oksygen (ligger ellers på romluft) ved stell/håndtering, at vi foreldre løfter (heller kan observeres/støttes av sykepleieren), at hvis metningen faller er det trolig bare luft i magen som må dras opp (egne sprøyter ifm matsonden) osv
Ting vi er drittlei av å gjenta, samtidig som vi bekymrer oss for når vi ikke er der. Håper det kan lette litt mine problemer ift å forholde seg til nye mennesker, lei av å repetere meg selv konstant.
Utenom det sliter jeg litt med alt dette rundt tiden før, under og nå etter gravditeten. Syns det er blitt litt i overkant mye uflaks og nedturer på veien. Først 2,5 år med prøving som endte i kaos med 4 vonde forsøk i Porsgrunn. Så en graviditet full av oppkast og bekkensmerter. Og nå prematur fødsel med 8-10 uker på nyfødtintensiven før vi får startet familielivet. Hvorfor skal vi liksom få alt?
Kanskje derfor jeg forventer at hun hvert øyeblikk plutselig kan bli dårlig..