Før fødselen og amminga har jeg bare tenkt positivt og at dette kom til å gå så bra. Men akkurat nå synes jeg alt er så vanskelig, har hatt første døgn hjemme etter sykehuset. For å si det kort; første natt hjemme fra sykehuset ble uten søvn, baby som skriker gjennom hele natta, amminga gjør kjempevondt, har hatt vondt i puppene (de er harde og stikkende smerter, brystspreng mon tro?), og hver gang jeg rigger meg til for å amme river det i operasjonssåret mitt fra keisersnittet. Det gjør at jeg gruer meg litt til å amme. Pluss jeg hadde, en for meg, traumatisk opplevelse av keisersnittet for spinalbedøvelsen fungerte ikke på meg. Vrengte meg i smerte gjennom store deler av operasjonen.. Totalt uforberedt på den! Oi jeg er sliten.... Samboeren min er heldigvis veldig hjelpsom. Har lært en hard lærenpenge siste døgnet; når babyen sover må jeg også sove (ikke være sosial med besøk)
Sent from my iPad using BV Forum
Sent from my iPad using BV Forum