Var dere enige om at barnet skulle døpes eller ikke?

Mannen ville gjerne ha dåp, mens jeg ville ha barnevelsignelse. Vi er kristne. Det ble dåp pga tradisjon, og pga familien har en dåpskjole som et avdødd familiemedlem har laget som går i arv. Det var viktig å få brukt den kjolen, så det var det som vippet til at jeg ble enig med mannen om dåp. Blir det samme med den vi venter nå. [emoji4]
 
Vi var enige om å døpe. Jeg var ikke døpt, og det ga meg i realiteten ikke et valg ang. konfirmasjon, da jeg ikke var den typen jente som turte å døpe meg som 14-åring.
 
Jeg ønsker å døpe, og samboer er verken for eller i mot, og synes det er greit å døpe siden jeg ønsker det :)
 
Vi snakket faktisk aldri om det engang. Det var vel bare helt opplagt for oss begge to at barna skulle døpes i kirka.
 
Det var en selvfølge for oss å ikke døpe, da vi deler et ikke-religiøst verdisyn. Vi mener at hvis jenta vår ønsker å konfirmere seg i kirka, vil en kristen dåp bety mye mer når den tid kommer, fordi det er er valg hun har tatt selv. Har selv vært med på en «voksen dåp» av min venninne da jeg var konfirmant, og det var absolutt ikke flaut, bare en fin seremoni noen uker før konfirmasjonen.

Det blir navnefest med seremoni her. Kunne egentlig ha droppet alt av markering for vår del, men vi har begge familie som bor så spredt at det er koselig å kunne samles i en hyggelig anledning.
 
Jeg er veldig klar på at det blir navnefest og ikke dåp, og mannen er enig :) Vi har snakket om det, selv om vi ikke har barn. Giftet oss humanistisk.
 
Jeg følte mer for at de skulle døpes enn han gjorde for at de ikke skulle, så da ble det dåp :)
 
Back
Topp