x1xKvernsmil
Flørter med forumet
Er nå 37 år, gift. Vi har eget hus, og der trives vi greit, rett nok er det ikke langt fra foreldrene mine, og her er problemet.
Mine foreldre er nesten 70 år og de begynner å bli veldig vanskelig, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette, men jeg blir både psykisk og fysisk trakasert og misshandlet. De slår meg når jeg ikke vil gjøre som de vil.
Jeg har alltid vært en kranglefant og bråkmaker i min ungdom, de slapp meg aldri løs og har aldri gitt meg den friheten jeg har behov for alt jeg ville var å kreve min selvstendighet, det har jeg aldri fått, for de har aldri ville gi slipp på meg.
De virker som jeg fremdeles er et barn de må oppdra, rette på og korrigere, meg og mine, vårt hjem og ja alt.
I de siste årene har de isolert seg, og når jeg prøver å snakke til de, uansett hvor hyggelig jeg er, så bryter de meg av med: aaa,, så så, nei nå skal hun brygge opp til krangel, krangle, lage problemer, bråk, osv. Alt jeg ønsket var å snakke hyggelig med de, men nei. En dag da jeg var hjemme hos dem, de hadde invitert meg over, og jeg satt med armene i kross fordi jeg har betennelse i skuldrene, og da hviler jeg armene slik, da kom det fra far: hun sitter med armene i kross, nå brygger det opp til krangel... Bisart.
Så var det igjen å komme på besøk, men de kom til oss, så spøkte jeg litt med dem, og sa jeg hadde gjort noen endringer med et fuglebur (jeg hadde gitt fuglene nytt vann i en vannskål) de klikket fullstendig, og da jeg satt i gangen hos meg selv, og knyttet på meg skoene, og flirte for meg selv, hele situasjonen var fullstendig absurd, så sier mor, hun smiler så djevelsk og ondskapsfullt til meg, slutt med det der, hylte hun, og så slo hun til meg med en sko (opp igjennom årene, har hun, sparket, slått og lugget meg når jeg ville ta en avgjørelse selv i livet mitt) det var ikke spesielt vondt, men så roper hun på far og hylte: oppdra henne, hun er ond..[8|] også tok far meg hardt i armen og kastet meg innover gulvet så jeg smeller hardt i gulvet med hele venstre siden (det har vært utøvt mye vold fra den siden også). Ennå gjør det vondt, og nå er det to dager siden. De forsvant ut av hjemmet vårt, etter at mannen min hev de ut, nå vil de ikke snakke med meg, ikke vil de se meg, fordi jeg satt i gangen og smilte da jeg tok på meg sko...
[:-]
Mine foreldre er nesten 70 år og de begynner å bli veldig vanskelig, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette, men jeg blir både psykisk og fysisk trakasert og misshandlet. De slår meg når jeg ikke vil gjøre som de vil.
Jeg har alltid vært en kranglefant og bråkmaker i min ungdom, de slapp meg aldri løs og har aldri gitt meg den friheten jeg har behov for alt jeg ville var å kreve min selvstendighet, det har jeg aldri fått, for de har aldri ville gi slipp på meg.
De virker som jeg fremdeles er et barn de må oppdra, rette på og korrigere, meg og mine, vårt hjem og ja alt.
I de siste årene har de isolert seg, og når jeg prøver å snakke til de, uansett hvor hyggelig jeg er, så bryter de meg av med: aaa,, så så, nei nå skal hun brygge opp til krangel, krangle, lage problemer, bråk, osv. Alt jeg ønsket var å snakke hyggelig med de, men nei. En dag da jeg var hjemme hos dem, de hadde invitert meg over, og jeg satt med armene i kross fordi jeg har betennelse i skuldrene, og da hviler jeg armene slik, da kom det fra far: hun sitter med armene i kross, nå brygger det opp til krangel... Bisart.
Så var det igjen å komme på besøk, men de kom til oss, så spøkte jeg litt med dem, og sa jeg hadde gjort noen endringer med et fuglebur (jeg hadde gitt fuglene nytt vann i en vannskål) de klikket fullstendig, og da jeg satt i gangen hos meg selv, og knyttet på meg skoene, og flirte for meg selv, hele situasjonen var fullstendig absurd, så sier mor, hun smiler så djevelsk og ondskapsfullt til meg, slutt med det der, hylte hun, og så slo hun til meg med en sko (opp igjennom årene, har hun, sparket, slått og lugget meg når jeg ville ta en avgjørelse selv i livet mitt) det var ikke spesielt vondt, men så roper hun på far og hylte: oppdra henne, hun er ond..[8|] også tok far meg hardt i armen og kastet meg innover gulvet så jeg smeller hardt i gulvet med hele venstre siden (det har vært utøvt mye vold fra den siden også). Ennå gjør det vondt, og nå er det to dager siden. De forsvant ut av hjemmet vårt, etter at mannen min hev de ut, nå vil de ikke snakke med meg, ikke vil de se meg, fordi jeg satt i gangen og smilte da jeg tok på meg sko...
[:-]