Og veldig fint du får hjelp og oppfølging. Jeg har sliter ikke med det selv, men jeg er medlem av en gruppe som heter Bumpnbub Mamas på Facebook som ble opprettet under corona av en australsk jordmor som en støttegruppe for mødre over hele verden. Kan anbefale å sjekke den ut, og hvis du er komfortabel, skrive et innlegg. Er utrolig mye støtte å få og garantert flere der som har hatt det på samme måte. Stor klem til degOff, ja det er slitsomt. Får du til å sove? Sliter med det.
Får heldigvis til å sove, selv om det kan ta litt tid å sovne, og noen netter våkner jeg ofte for å sjekke. Er fryktelig slitsomt å leve med en frykt for å finne et barn som ikke puster, og det hjelper ikke at du ikke får hvilt om natten. Jeg håper at du får sovet og slappet av snart
Hva hjalp deg mest hvis jeg kan spørre?Hei! Jeg snoker
Hadde det slik etter fødsel med storesøster. Gikk i 6 mnd å tenkte på sykdom, lette etter symptomer osv. Var mye alene i permisjonen og da surret tankene. Var spesielt opptatt av kreft.
Jeg fikk lavterskeltilbud på psykisk helse i kommunen, etter å ha fortalt legen hvordan jeg hadde det. Det hjalp, og dette er 5 år siden.
Klem
Takk, det samme. Vurderer å få mor innflyttet!Får heldigvis til å sove, selv om det kan ta litt tid å sovne, og noen netter våkner jeg ofte for å sjekke. Er fryktelig slitsomt å leve med en frykt for å finne et barn som ikke puster, og det hjelper ikke at du ikke får hvilt om natten. Jeg håper at du får sovet og slappet av snart
12 dager nå... Jeg ser for at hun dør eller blir skadet, altså får sånne tanker i hodet. Da blir keg stiv som en stokk og superengstelig på å holde henne. Er også redd for å smitte henne med noe, så ja du har helt rett. Tror også korona har forverret alt. Superengstelig for korona og andre basillusker. Får bare lyst til å holde henne inne hele tiden.
Ja, «alle» snakker om depresjon, men for min del er det angst. Jeg klarer ikke å finne roen.Sniker litt
Jeg hadde det også litt slik da jeg fikk baby omtrent på denne tida i 2018. Selv om det kanskje virker som det hos deg sentrerer seg rundt redsel for sykdom hos baby, så kjenner jeg veldig igjen følelsen av å være redd, stresset, ikke få sove osv.
Jeg turte ikke gå på butikken alene, dro ikke på besøk, fikk nesten ikke sove og omtrent ikke puste store deler av tiden. Jeg hadde ingen håndfast "redsel" å henge det på, og den dag i dag kan jeg ikke sette fingeren på hva jeg egentlig var redd for. Det gikk over! Jeg husker at jeg var nesten tilbake til normalen da vi var på 6-ukerskontroll
Amerikanerne opererer med et begrep de kaller "postpartum anxiety", den litt mindre kjente søsteren til "postpartum depression", altså fødselsdepresjon. Jeg kjente igjen veldig mye av symptomene på dette da jeg googlet det, kanskje du gjør det også? Det høres ut som dette preger deg i ganske stor grad, og selv om det er relativt normalt, ville jeg snakket med helsesøster om det. Og mest sannsynlig går det over, selv om det er utrolig tøft å stå i det nå
Etter 12 dager er alt fortsatt veldig nytt! Jeg synes de første ukene var veldig slitsomme, men det kommer lettere dager etter hvert
Det å se for seg at ulykker kan skje er også veldig vanlig. Litt som når man står ved en høyde og føler man blir sugd ned. Jeg leste at det at man ser for seg ulykker, for eksempel at man snubler og mister baby gjør at man blir litt mer forsiktig med baby og holder bedre. Veldig normalt, men også veldig slitsomt.
Så lenge baby er i vogna med kalesjen over tenker jeg at baby er ganske trygg for basilusker. Ta med antibac i vogna hvis dere er ute og handler bare.
Trengte denne i dag!Uff, dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg er redd for å være alene med babyen da jeg er redd for å ikke kunne ta vare på henne. Det er så skremmende og føles veldig ensomt.Jeg kjenner litt på følelsen av at samboeren skal starte på jobb- den gjør meg veldig urolig og jeg blir helt uvell! Selv om han jobber så han kommer hjem hvær ettermiddag! Skjønner ikke hvorfor det er så skremmende egentli
Ja, det er noe med å ikke føle seg ensom i dette kaosetDen der kjenner jeg meg igjen i. Har også en del ekkle drømmer om div ulykker som kan skje..
Dette var en ganske betryggende tråd, takk til @Oktober2020baby
Håper dette vil roe seg ned.
Ja det er mye rare følelser, er du alene om dagene du også?
