Våre fødselshistorier :)

Homogenic

Homogenic

Glad i forumet
 
Våre fødselshistorier
 
Her tenkte jeg vi kunne skrive ned fødselshistoriene våre.
Ikke kommenter på denne tråden, det blir rotete.Og kun skriv ned denne fødselen og ikke tidligere fødsler så det ikke blir noe forvirring[:)]
 
Her kan dere kommentere på historiene:
http://forum.babyverden.no/tm.aspx?m=17623002
 
NB! Dette leses på eget ansvar da dere må være klar over at alle fødselene ikke er like lette å lese om!
 
 
 
 
 
whooohoo er jeg førstemann??[:D]
 
veell: vannet mitt gikk torsdag den 21 januar og var på sjekk fredagen kl 10.00.. da var ingenting igang ennå.. skulle på samme sjekk lørdagen kl. 10.00 og da var ting begynt og skje.. sammtidig hadde jeg missfarga forstevann så hadde nok blitt sattigang den dagen uansett!
 
MEN, ja jeg kom inn med rier som var uregelmessig men vonde. jeg, mamma og pappa gikk ned og tok oss en kaffe og pølse etter jeg hadde hatt på rier måling og etter hun hadde sjekka åpningen min.. da var den 2 cm åpning.. riene blei bare værre og værre.. og måtte ta en deeel pauser på vei opp mot observasjonen igjen..
når jeg kom på observasjonen var riene begynt og komme tett og jeg blei sendt til føde avdelingen.. der blei jeg lagt på ett rom og hadde skikkelig rier med kort mellom rom. men fortsatt litt for lang tid imellom hver.. kl 15 blei jeg sjekka for åpning igjen og da var den ca 2-3 cm åpning. fikk epidural og lyst gass :) epiduralen hjalp kun på høre siden og midt på.. men kjente riene like godt på venstre siden så blåste lystgass hvergang det kom en rie.. kl 16 blei jeg sjekka for åpning igjen og da var den 3-4 cm + att jordmor skrudde opp den epidural greia for att det skulle hjelpe på venstre side også.. men hjalp ikke så kl 17.00 ca fikk jeg ny dose i ryggen med epidural og hadde så skikkelig vondt forann nederst så hun som satt epidural trudde ikke det vill hjelpe siden smertene var så langt nede i bekkenet, men satt ny dose.. kl 17.15 sjekka jordmor meg for åpning igjen og da var det full åpning og hun kjente hue til nora ganske godt [:D] så da var det igang!! dem skulle sette meg på rierdrypp som fikk riene til og starte skikkelig og føsdselen starta, men rakk ikke det før det var full åpning.. men dem satt meg fortsatt på rierdrypp som dem brukte under pressriene fordi jordmor syns ikke press riene var tette nok og da tar fødselen lenger tid..
vell kl 18.03 var jenta mi ute og jeg fikk henne på magen min.. da kom tårene så det holdt.. helt nydelig liten jente.. så vellskapt <3<3<3
 
fødselen var helt fantastisk.. selvom riene ikke var gode så var dem ikke grine vonde.. :) var bare helt herlig.. gruer meg abselutt ikke til neste  gang[:)][:)] gkk så fort og alt var bare kjempe braa!!
alt i alt fra det begynte på sjukehuset så tok det 8 timer.. fra full åpning tok det 3 kvarter..[:)] 
 
vil bare si att jeg hadde en kjempe fin fødsel :)...  føler kanskje ikke att dette var bra forklart og hadde kanskje greid det bedre.. men dere vet hvertfall att det var fiiin fødsel :)
 
Vannet mitt gikk plutselig. Så uten noen forvarsel måtte jeg inn på sykehuset og ble lagt inn.
Fikk infeksjon og da må ungen ut etter 48 timer. Jeg fikk ikke mine egen rier. Tabeletter hjalp heller ikke, så jeg måtte settes igang med drypp. Det var helt forferdelig i mine øyne. Mye værre enn vanlige rier som jeg hadde med forrige mann. Og alle som sier det er en lettere fødsel den andre gangen. Det stemmer ikke alltid......

Vi ble på sykehuset (Rikshospitalet) i nesten to uker. Vetle lå på nyfødtintensiven og jeg ble flyttet rundt på sykehuset etter hvor det var plass. Vi fikk på plass ammingen og de tok mange prøver, ultralyd og røntgen for å se på den forstørrede nyrebekkenet som han har. Det ser ut som det kanskje ordner seg selv, så nå blir detbare kontroller og forebyggende medisin fremover på det enn så lenge. Vi er også sterkt oppfordret til hyppige vektkontroller for å se at han klarer å legge på seg som han skal. Han hadde noe gulsot, var veldig slapp noen dager men etter lysbehandlingen ser det ut som han har kviknet til. Så vi håper og regner med at det går bra fremover nå.

Jeg er hjemme igjen nå, men med tre andre barn i huset og masse som skal gjøres, så er ikke det noe hvilested heller. Da var nesten sykehuset deilig i forhold i så måte. Men får alt i rutine etterhvert nå, så går det vel sin gang.

Mitt tips er i alle fall gjør alt klart NÅ, du vet ikke når du får bruk for det. Jeg er sjeleglad jeg til og med hadde pakket sykehusbaggen selv om jeg ikke hadde termin før i slutten av februar. Av og til lønner det seg å være kontrollfreak....
 
Ja!! Da var vår nydelig prins endelig tatt til fornuft og kommet ut, hehe!! Jeg har bildet helt nederst på historien

På termindato, onsdag 03 februar.
Jeg hadde jo mistanke om mulig vannavgang på tirsdagen,men fant ut jeg skulle se det an pga hun teite jm jeg traff på telefonen. Og murringer og alt av vondter vet dere jo jeg har hatt i laaange stunder.
På morgenen onsdagen så våknet jeg kl 08.55 av at jeg lå på ryggen og kjente wops! Der gikk jaggu vannet! Jeg lå i noen sekunder før jeg gikk inn på badet for å sjekke om det faktisk var det, eller om jeg bare drømte. Men det var ikke noe tull gitt, hehe!! Så jeg kom meg opp i senga igjen etterhvert, og sendte sms til samboern om at han kunne ringe føden og høre om vi skulle reise inn på sjekk. Han hadde hevet seg rundt på jobben og alle hadde jo fått med seg hva som skjedde, hehe!!
(10 minutter etter vannet gikk tok murringene seg opp. )

Han var hjemme rundt 0930 tiden og hadde fått beskjed på føden at vi skulle spise frokost, ta en dusj og komme inn når det passet. Så jeg gikk i dusjen mens han lagde egg og bacon hehe! Vi måtte jo ha en solid frokost som han sa. Men jeg klarte bare 3 biter av baconet før jeg måtte legge meg ned på gulvet pga murringene. Så når vi kjørte nedover så var det 15 minutt mellom hver 1-minutts rie. 7 minutter senere var riene over 2 minutt og bare 5 minutt mellom hver rie. Da hadde vi noen minutt igjen til sykehuset og jeg skal love deg de var lange!!

Vi kom til sykehuset ca kl 10.45 og kom oss opp på føden. Da fikk vi beskjed om at alle fødestuene var opptatt så vi måtte sette oss på venterommet. Det nektet jeg, for der satt det ett par fedre og der ville ikke jeg sitte med rier. (fnis) Etter noen minutt så fikk vi oss ett rom og ei jm, Hilde Lunde, kom for å sjekke meg. Hun er avdelingsjordmor. Fantastisk dame!!!!
Ingen ledige fødestuer, så jeg måtte belage meg på å føde på ett mottakelsesrom uten tilgang til lystgass eller vanlig fødeseng.. ( Noe som faktisk ble tilfelle....)

Kl 11.00 hadde jeg 4 cm åpning, hodet var ganske langt nede og riene var så tette at hun så ikke vitsen i å ta på rietelleren engang. Vi snakket om å sette Emblakremen mtp Epiduralen, for dette kom til å gå fort sa jeg.

Kl 11.30 fikk jeg Fentanylen for første gang. Den forkortet riene litt og jeg klarte å slappe litt av mellom hver rie. Jeg fikk påfyll hvert tiende minutt ca. Men jeg mistet effekten etter en halv time

Kl 12.15 hadde jeg 8 cm åpning. Nå begynte pressriene. Og jeg fikk beskjed om at det var umulig å få epidural. Og det var heller ikke lystgass på mottakelsesrommet. Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke presse, men det var jo ikke så lett. Det var en stooor vannlomme som lå foran hodet hans. Når den sprakk så datt hodet helt ned.

Kl 13.00 begynte virkelig pressrier fra helvete. Og jeg fikk totalt panikkanfall. Jeg hadde ikke kontrollen lengre, ikke hadde jeg smertestillende, jeg trodde jeg holdt på å dø og det føltes ut som alt der nede skulle eksplodere i stykker. Verste var redselen.

Kl 13.29 kom han etter mye om og men ut!! Han stod fast med hodet en liten periode og da trodde jeg min siste time var kommet.. Men fytti! DEN pluggen!! Ikke rart jeg har hatt stor mage! Morkaken var utrolig stor, jeg hadde minst 1,7 liter fostervann og mistet 4 dl blod under fødselen. Men godt han endelig kom ut!!
Jeg sprakk ingenting..! Men, jeg har masse skrubbsår da.. Men det at jeg ikke sprakk kunne veldig godt ha med kjerringrådene sa jm

Etterpå fikk vi ett familierom. Jeg fikk ikke reise hjem etter fødselen pga Fredrik klarte ikke ammingen og jeg klarte ikke gå selv. Hele bekkenet mitt fikk seg en skikkelig trøkk16 (trailerpåkjørsel), så jeg måtte ha hjelp til alt. Klarte ikke gå, ikke samle beina, ingen verdens ting. helt grusomt å ikke kunne ta seg av Fredrik. Men samboern har gjort alt alene og vært såå flink!!
Andre dagen på sykehuset måtte Fredrik på nyfødtposten. Han virket veldig utilpass i allmenntilstanden og pustet plutselig veldig fort. Og røngtenbildene av lungene var så som så. Derfor måtte han ha det døgnet til overvåking med ledninger og greier. Helt grusomt å være uten han i natt Men vi vet han var i gode hender da!!

I dag fikk vi hente han ut. Natten hadde vært veldig bra for han og ingen avvik var påvist. Heldigvis!! Så han ble utskreven derfra. De ville egentlig ikke la meg gå enda, pga ammingen som går så som så (var utrooolig press på den ammingen og de skjønte absolutt ikke mitt problem..) og at formen min ikke er god enda. Men vi er nå hjemme nå!!! Endelig! Storesøster er stolt og glad for å ha oss hjemme!

Har ikke klart å la det synke inn enda, med null smertestillende som funket når de skulle pluss en fødsel på noen få timer. Ganske sterke saker. Og jeg tror ikke jeg skal skrive noe mer detaljert i grunn. Er redd for å skremme noen som ikke har født enda :( Og etterrier fra helvete. Men han er sååå verdt det!!!! Verdens beste gutt!!!
 
Emil Andrè sin vei ut i verden!

Det hele begynte kl 21.30 onsdags kveld (3.2.10), når jeg satt og så på tv. Jeg kjente plutselig det rant bittelitt ekstra i trusa, og tenkte "Jess! Vannet går!" Men så gikk jeg på do, og så ikke noe mer enn bare litt ekstra flytende utflod... "Jaja, er jo bare 2 dager på overtid, og ikke moden eller noe.. Må nok gå til neste fredag jeg!" Så jeg satte meg litt sur og så videre på tv. Og plutselig var det som om Emil Andrè tømte en hel 10litersbøtte med vann ut gjennom åpningen, jeg måtte bare løpe og sette meg på do. Samboeren fikk litt panic, og fant fram bagen og var ferdig å ringe rundt til alle når jeg endelig fikk nye klær og håndklær rundt livet.

Siden jeg ikke hadde rier, så ringte jeg føden og de ba meg holde meg hjemme til riene kom.. "Legg deg til og sov, og kom når riene er 1 minutt lange med 4 minutters mellomrom, vi har det ganske fullt her inatt."
Sove var ikke mye aktuelt med en gang, men når jeg hadde roet meg og skjønte at nå var det faktisk på gang, da kunne jeg slappe litt mer av. Da var klokka blitt 03.00. Avslapningen varte ikke lenge for da ville riene starte. Og de gikk rett på 40 sekund og med 8 minutts mellomrom..

Klokken 05.00 ville ikke samboer vente mer, og fikk meg med på sykehuset. Riene var levlige, vonde og tette og regelmessige, men ikke det verste jeg hadde vært med på. Jeg hadde kun 2 cm åpning, og jm regnte med at ting ville ta tiiid.. Så vi fikk sitte i dagligstuen å vente til fødestuen var ledig. Kjempeherlig når jeg hadde byttet bukse for 3 gang, fostervannet bare rant og rant og rant, og jeg fikk bare mer og mer vondt!

Til slutt fikk vi komme inn i fødestuen, 07.30, og måtte vente på ny jm. Jeg lå i senga og hadde vondt og skalv og ristet.. Jm kom med et varmeomslag som bare var ubehaglig, så samboer fikk låne det heller. Så satte hun akupunktur, men det var også bare ekkelt. (Er egentlig veeeeldig glad i akupunktur og massasje) Så kom lystgassen frem [:D] Det var et smertehelvete uten like, men lystgassen gjorde iallefall at jeg slappet av mellom takene og klarte å konsentrere meg om pusten.
Men det holdt ikke, jeg måtte ha epidural i tillegg, måtte bare komme langt nok først..

09.30 hadde jeg 4 cm åpning, og hadde vi regnte med at det ville gå enda mange timer før Emil kikket ut.
Etter epidural og lystgass klarte jeg faktisk å slappe litt av. Og det var godt det..
Pressriene begynte vel ca 12.30 og kl 13.05 kom gutten vår ut [:D]

En helt fantastisk opplevelse! Vi lå inne på fødestuen og koste oss i noen timer, før vi fikk dra hjem i 6-7  tiden på kvelden. Emil tok puppen rimlig fort, hadde litt problemer med å gape høyt nok, men skjønte tegninga.

Selv føler jeg at bekkenet mitt er sprengt, og halebenet er splittet i 5, men regner med at dette går over etterhvert ;) Eller holdt det med 2 små "pynte"-sting.. Selvfølgelig skrubbsår, men overlevbart [:D]


Alt i alt en helt flott opplevelse [:D] Iallefall når noe så fantastisk kommer ut av det [:D]
 
da får jeg skrive min fødselhistorie også[:D]

kl 23.30 03.02 begynte jeg å kjenne regelmessige kynnere .. de var ikke vonde , men litt ubehagelige

kl 01.05 satt jeg på rietelleren , og de kom hvert 3 min og varte mellom 45-55 sekunder , de var ikke spesielt vonde men kom regelmessige fortsatt

kl 02.05 ringte jeg inn på føden , og de mente det kunne være begynnelsen på fødselen, men at sammentrkningene ikke var lange nok enda og ikke vonde nok , så jeg skulle avvente å se ..
satt hjemme en stund til og tok tiden , og de fortsatte å komme relmessige , og ble hakke mer ubehagelige , men fortsatt ikke veldig vonde .. jeg bestemte meg for å dra inn siden jeg har fødselsangst og skulle rekke å levere lillegutt, og rekke tidlig epidural..

kl 04.15 kom vi på føden , og jeg lå med ctg registrering i 30 min .. fortsatt ikke veldig vonde rier , men kjente de godt ..

kl04.45 skjekket jm åpning , 2 cm , men fortsatt 1,5 cm livmorshals .. de var litt usikre på om de skulle sende meg hjem eller gi meg ett rom .. når jeg reiste meg opp fosset vannet ut , så da var det ikke lengre tvil om at fødselen var i gang..
fikk eget rom , og prøvde å slappe av litt.. forsatt var ikke kynnerne /riene vonde

kl 05.55 ble smertene uutholdeldelige og jeg skrek etter epidural..de sjekket åpning , og jeg hadde 3 cm , og dermed fikk jeg ingen epidural på det tidspunktet, men de bestilte den så jeg skulle få den 15 min senere ..mistet helt kontrollen , og tryglet om keisersnitt jeg hadde blitt lovt hvis jeg ba om det

kl 06.15 kom amnestesi legen for å sette epidural . da kjente jeg at jeg måtte presse , så jeg pressa litt .. skrek etter det at jeg måtte presse , og da fikk de fart på seg og tok en sjekk .. lite viste jeg om at hode alt var ute .. joda full åpning , så fikk beskjed om å bare presse ett lite press .. da skrek jeg igjen at jeg skulle ha epidural før jeg skulle presse . men hode er jo ute alt sa de , du skal bare presse ut resten .. pressa litt , og da var lille prinssessa vår ute 06.18..

var en skikkelig styrtfødsel dette , fikk noen skrubbsår , så fikk 4 pyntesting..

men det fortsatte å blø kraftig utover morgenen ,og de prøvde å finne ut hva dette kunne komme av .. fikk 3 tabletter oppi fødehullet [8D], for å stoppe blødningen .. dette funket ikke , så de satt meg på riedrypp, for å få livmora til å trekke seg sammen .. dette hadde 0 effekt , så de tok ul , for å finne ut om det var rester etter morkaka inni der, noe de mente det ikke var .. lå nå der å fortsatte å blø kraftig .. tilslutt ble jeg omtrent bare borte , så da ble jeg haste kjørt opp til operasjon og fikk full narkose .. lillemor hadde visst revnet en blodåre på veien ut , som stod og pumpet ut blod , og det var rester av morkaka inni der .. fikk vite at jeg hadde mistet ca halvparten av blodmengden min , litt over 2, 5liter blod ..
fikk blodoverføring 1,9 liter , ble mye bedre ..
fødselen ble litt dramatisk, men alt i alt en fin fødsel ..

lillegullet veide 3260 gram og var 49 cm og 35 cm rundt hodet[:D]
 
MIN VEI MOT FØDSELEN *LANG*
Mandag 1.februar ca kl 8.30 ligger jeg i senga og plutselig begynner det å renne, tar et par sekunder før det går opp for meg at det kanskje er vannet som holder på å gå. Så jeg kommer meg opp av senga og kommer meg inn på badet, men var ikke kjapp nok til å rekke doen, så det sa splatt og noe kom på baderomsgulvet og resten i do.
Tok meg så en dusj og så tok på et bind for å se om det kom noe mer, noe det da gjorde.
En time etter vannet hadde gått så ringte jeg føden og fortalte at vannet hadde gått og vi ble enige om at jeg skulle komme inn til sjekk kl 12.
Ringte da til Martin og sa hva som hadde skjedd og at vi måtte på sykehuset å ta en sjekk.
På sykehuset tok jeg først en urinprøve, hvor jeg da hadde litt proteiner, så kom vi inn på et rom og jeg ble koplet til en ctg maskin som sjekket pulsen til baby og riene mine.
Fikk og saft og drikke for å se om det kunne fremprovosere noen spark, men kjente nada.
Hadde noen rier mens jeg lå der men de var veldig svake, kjente bare at magen strammet seg. Etter å ha ligget med ctg i ca 40 min, var det en lege som tok en ultralyd for å se om hvordan det var med fostervannet, mini hadde fortsatt fostervann rundt seg. Men dette fornyer seg hele tiden. Legen skulle så sjekke om jeg hadde noen åpning, men da jeg hadde lagt meg i stolen så rant det enda mer, og da ville hun ikke sjekke for det kunne gi infeksjoner.Så fikk endelig beskjed om at det faktisk var vannet som hadde gått!!
Avtalte ny time til dagen etter, dro hjem og slappet av.

Tirsdag 2.februar var jeg mye løs i magen før vi skulle på sykehuset og var det fortsatt da vi var på sykehuset,så midt under ctg måtte jordmor ta en pause i ctg så jeg fikk gått på do.
Kom tilbake og fikk fortsatt med ctg, kjente nå mer til riene som hadde økt litt i styrke.
Jordmor sa at det var godt mulig at fødselen nå hadde startet. Og at vi kanskje måtte inn på sykehuset senere på dagen igjen.
Martin kjørte meg hjem og dro så tilbake på jobb. han hadde litt igjen som skulle leveres.
Rett etter jeg kom hjem (ca kl 13) så begynte riene å bli enda vondere og den løse magen ga seg ikke, så da kl var 14.25 sendte jeg sms til Martin om at jeg hadde vonde rier og lurte på når han kom hjem.Heldigvis var han straks ferdig. Han kom hjem ca 14.45 og 15.01 begynte han å ta tiden på riene siden han syns det var så kort tid imellom riene. Riene varte i 56-57 sekunder og det var 10 min mellom hver rie frem til 16.15-16.20. Da var det ca 7 min mellom hver rier og samme varighet på riene. Martin sa da at hvis det fortsetter sånn så ringer jeg føden, så kom det noen rier som var med 5-6 minutters mellomrom. Kl 17.01 ringer Martin for første gang inn til føden og får da beskjed om å vente en time å se det ann om riene tar seg opp. Riene fortsatte med 5-6 minutters mellomrom til ca kl 18, da ringte han tilbake til føden og fikk på ny beskjed om å se det ann en time til...
ca kl 18.30 var det 5 minutter mellom rie og varigheten økte til mellom 70 og 80 sekunder.
Så kl 19 ringte han tilbake igjen, fikk da beskjed om at vi skulle komme inn, Martin pakket med et ekstra skift, kamera og helsekort i en bag. Den egentlige fødebagen lå allerede i bilen.
Martin parkerte utenfor akuttmottaket og vi kom inn til fødestuene.
Var inne på føden ca 19.45, jordmor satte på ctg, spurte hva jeg kunne tenke meg av smertelindring. Sa badekar og epidural, så sjekket jordmor åpningen og konstanterte at jeg hadde 8cm åpning!!! Fikk beskjed om at det da var for sent med epudural og at jeg skulle kunne klare meg med badekar og lystgass. Jordmor dobbeltsjekket i forhold til badekar, siden vannet hadde gått for over 24 timer siden. Pga infeksjonsfare så kunne jeg ikke ta badekar...
Gikk da å tok meg en lang varm dusj istedet, før jeg la meg i fødesenga. Her ble ctg satt på igjen og jeg fikk bruke lystgass.
Før vaktskifte, ca 22.30 sjekket jordmor meg igjen, og hun sa da at hun hadde blitt lurt, det var bare 3 cm åpning.. det ble en nedtur!!! Så jordmor bestilte da epidural, før hun gikk av vakt. Neste jordmor satte meg på drypp, for å gjøre meg klar til da anestesilegen skulle komme å sette epiduralen. kl 00.15 kom anestesilegen og satte først bedøvelse og så en liten prøvedose, for å se om jeg fikk noen bivirkninger, merket ikke noe til det, så jeg fikk neste dose. Riene avtok da litt. Martin og jeg prøvde da å hvile da jeg ikke hadde rier. Fra 02 tiden kjente jeg masse press nedover da jeg hadde rier, og ringte på jordmor og sa jeg følte jeg måtte på do, var redd jeg skulle bæsje på meg da jeg lå i sengen.
Det kom da inn en annen jordmor som skulle hjelpe til så jeg fikk tømt blæren. Føltes litt bedre ut etter blæren var tømt. Hver gang jeg hadde en rie, brukte jeg lystgass.
Ved 03 tiden ble jeg sjekket hvor stor åpning jeg hadde, oppe i 4 cm.. var litt skuffa at jeg hadde ligget i flere timer og fortsatt ikke noe særlig fremgang..
Lille gull hadde for høy puls mellom 03-05, så jeg ble oftere sjekket i det tidsrommet, både med åpning, blodtrykket mitt og tempen min.
kl 06 ble jeg sjekket igjen hvor stor åpningen var og den var fortsatt bare 4cm!!
Men etter kl 06 begynte riene å ta seg opp igjen, og rett før vaktskifte ( 07.30 ca) ble jeg igjen sjekket og da hadde jeg 7 cm!! Så følte endelig at det var blitt noe fremgang!
Kl 08 hadde jeg en ny jordmor, min tredje. Hun sjekket meg ca 08.30 og jeg hadde fortsatt 7cm.Ikke lenge etter kl 09 ble jeg på nytt sjekket og da hadde jeg full åpning.
Da fikk jeg beskjed om at jeg endelig fikk lov å presse når jeg hadde rier. Riene ble stadig tettere, men ikke så lange, ca 50 sekunder. Jordmor ville ha meg opp på knærne å prøve å presse på 3 rier, for å få baby lengst mulig ned.
Kl 10.25 ca kom det inn en barnepleier og en barnepleier student som skulle være der da baby ble født. Og jeg gikk da inn i den aktive delen av press riene. Fikk da ikke lengre lov å bruke lystgassen, for de ville ha meg ved mine fulle fem.
Var ikke lett å puste og å presse slik jordmor sa, så barnepleier hjalp meg med pustingen.
Martin som hadde vært flink å hjulpet meg med å puste gjennom riene i løpet av natten, prøvde så godt han kunne med å motivere meg ved å presse.
Like før lille gutten vår ble født fikk jeg beskjed om at jordmor måtte klippe meg litt så jeg ikke skulle revne.. ikke at jeg enset noe til den klippingen, hadde nok med å presse.. trangen til å presse steg veldig de siste minuttene før han kom. Presset så jeg trodde alt skulle revne, siste press var veldig godt igrunn for da kjente jeg at jordmor tok tak i baby og dro han ut!! Han ble født 10.57. Han begynte å skrike med en gang han kom ut og tisset 2 ganger etter hverandre, så fikk jeg han opp på brystet. Martin ble spurt om han ville klippe navlestrengen og det ville han. Barnepleier studenten tok et bilde av han da han gjorde det, gøy å ha! Så trykket jordmor rundt på magen min og et par sekunder senere så kom morkaka ut.
Jeg fikk så bedøvelse og en lege kom inn å klippet av en "skillevegg" jeg hadde inne i skjeden og jordmor sydde igjen noen smårifter jeg hadde fått.
Lille gutten vår veide 3870 gram, 53 cm lang og 37 cm i hodeomkrets.Gjett om det var to stk stolte foreldre!! Adrenalin å se lille gutten vår selv hvor sliten jeg var!!
 
Her va det slik at jeg hadde høyt blodtrykk i 2 daga, andre dagen fekk jeg hodepine i tillegg til at jeg hadde vann i kroppen så ringte jeg føden for å komme inn på en sjekk og avkrefte at det SF. Kom inn ditt og der tok jeg ctg, fekk ul og blei strippa. Ctg på jenta va veldig høyt og satt en time me den og ho roa seg fremdeles ikke, tok ul og der såg legen at ho va 26% under normal og hadde litt lite forstevann, så dem ville legge meg inn. Det va greit tenkte jeg.
Men så spurte jeg om jeg kunne gå hjem å hente beggen min sånn at jeg hadde skift og da sei jm nei dessverre vi skal sette deg i gang no me en tab. Jeg fekk sjokk for det va ikke sagt noe om det. Men greit sa jeg og sendte samboeren min hjem for å hente mine ting og pia mi sin. Når han kom tilbake halv 12 så fekk jeg første tab.
Så sovna jeg for natta, kl 4 sto jeg opp me litt murring i ryggen og da vise jeg at om en time så sto riene på fult, kjente tengna fra forrige svangerskap. Kl 5 så kom riene og dem sto på, hadde dem me 1 min mellom og under det, jm gjor da ting klart siden jeg hadde kort fødsel sist og kunne det gå fortere no brukte bare 4,5 tima sist.
Kl 6 så sjekka jm åpninga og da hadde jeg 3 cm, 06:35 så hadde jeg 8 cm, og fekk jeg begynne å små presse, når jeg va nesten 10 cm så gjekk vannent og par trykk så va prinsessa vår ute. Fødeselen va en drøm syns det va MYE bedre no enn sist. Jeg revna ikke el måte klippes[:D] og brukte ikke noe hjelpemidla heller.
Når prinsessa kom så va jo heilt perfekt og ikke unormal str. Ho va 3310g og 47 sm lang og 35 rundt hode. ho va 1 cm lengere enn søstra si og vegde bare 90g mindre[:)]
jeg va i så topp form at jeg gjekk hjem dagen etter på[;)]

Så denne dagen va det en drøm
 
Det hele startet torsdag 28. januar. jeg hadde da time hos jordmor og hun sjekket om jeg var moden. Det var jeg :) hadde 2-3 cm åpning og var HELT moden. jordmor strippet meg litt og sa at hun ble ikke overrasket hvis jeg fødte i løpet av natten... hun sa også at de fleste ville ha sittet med vonde åpningsrier nå - det gjorde ikke jeg! hun satt med hånda på magen min og fortalte meg når jeg hadde sammentrekninger. hun var ganske redd for at jeg ikke kom til å kjenne noe før pressriene kom så snakket lenge om hva jeg skulle gjøre hvis jeg plutselig måtte presse[;)] alt dette styret gjorde at jeg gikk og kjente og kjente etter og nesten ikke fikk sove den natta.. så litt dumt det da[8|]

natta gikk og neste dag også uten at jeg kjente noe... hadde mye murringer i magen og ryggen - men var ikke vondt i det hele tatt. fredag kveld satte jeg en pizzadeig og mens den hevde fant vi ut at vi kunne prøve litt med rikshospitalets oppskrift[;)] lagde så ferdig pizzaen og mens vi satt og spiste begynte jeg å kjenne litt i magen. men var sånn at jeg måtte konsentrere meg for å kjenne noe.. ble etterhvert regelmessige med ca 5-6 min i mellom og varte i ca 45 min. ringte da til føden (har ca 1 time og 15 min å kjøre dit...) og fortalte om jordmorbesøket dagen før og min mor som har født veldig fort. hun i tlf sa at hun kunne høre på meg at det var rier sånn som jeg pustet så vi fikk komme inn. men sannheten var at jeg holdt på å ta på meg en sokk - og det er tungt med stor mage[;)]

kom inn på sykehuset 5 over 11 fredag kveld (rett etter vaktskiftet[:)][:)]) og ble fort sjekket. hadde da 4-5 cm åpning og fikk tildelt fødestue. der satt jeg frem til ca 02.00 og leste i en bok mens mannen sov i senga[;)] da først begynte jeg å få vondt. hadde 6 cm åpning. fikk prøve lystgass (men følte ingen virkning[:'(]) skjedde lite ei lang stund - hadde litt vondt og fortsatt 6 cm.. pga det bestemte jordmor seg for å ta vannet - og det fikk fart på sakene. gikk fra 6 cm til 9,5 på rett over en time. og det var VONDT!! fikk fentanyl i hånda - men hjalp ikke det spor (virket det som iallfall)! Så begynte marerittet. den siste halve cm ville ikke gå... og jeg hadde VONDT! til slutt forsvant den også da og jeg kunne presse.. dette var ca 05.15. men så viste det seg at lillemann ikke hadde rotert riktig ned i bekkenet - han lå litt skjevt. dermed var hodet litt for stort for å komme forbi skambenet - og dte hovnet også opp... stod og stanget mor skambenet i ca en time mens jeg presset og presset. kom en til jordmor inn og holdt på magen min sånn at han ikke skulle stige opp igjen mellom riene. fikk beskjed om at jordmor måtte klippe litt - men det brydde jeg meg null om der og da... til slutt kom han da forbi benet og på 3 press så var han ute[:D][:D] helt fantastisk følelse! jeg var ferdig og lillegutt var ute. fikk han rett opp på brystet mitt og lå med han der i 1,5 time mens jordmor og lege stod og sydde mellom bena mine.. hadde revnet (grad 2) og ble jo klippet + at jeg blødde en del så de var redd for at det var noe galt. men var visst bare et skrubbsår på livmorhalsen. 06.17 30. januar 2010 kom Mathias til verden: 3810 gram, 50 cm og 36 rundt hodet - 6 dager før termin[:D]

lå på føden frem til ca 12.00 - fordi jeg var så utslitt at jeg ikke greide å stå. holdt bare på å besvime. greide heldigvis å tisse på bekken sånn at jeg slapp kateter[:D]

fikk så komme ned på barsel lettpost der vi fikk et familierom med dobbeltseng[:)] lå der i tre døgn før vi reiste hjem. har nå vært hjemme i en uke - og har bare kost oss! Mathias er verdens snilleste gutt - sover masse og spiser masse. jeg sover bedre nå enn jeg har gjort på mange måneder[;)] og Mathias er allerede 150 gram over fødselsvekten - 10 dager gammel!!
 
Hanna`s ankomst
 
Vannet gikk torsdag 28januar kl 21.30. på bare sekunder var trusa og buksa gjennomvåt. var ganske kjapp på toalettet. ringte til føden og snakket med ei koselig jm, jeg fikk time til kontroll dagen etter kl 11.30. ville ta noen prøver for og utelukke infeksjon. kl 11 dagen etter ringte ei ny jm og sa jeg ikke  trengte å komme før kl 20.00 på kontroll. men måtte selvfølgelig komme om jeg fikk rier. INGEN rier og ingen vondt. satt og håpet at riene skulle komme. kl 20.00 tok noen blodprøver, sjekket temperaturen min og hadde sånn  registreringsbelte på. alt var bra med vesle Hanna, og meg. fikk time til igangsetting lørdags morgen kl 08.00.
 
lørdag 08.00: jm sjekket åpningen å der va d et 4cm åpning å ikkje 1 rie og ingen sammentrekning. ble satt på drypp. satt ein halvtime med drypp og ingen virkning. dryppet blei skrudd opp og da begynte det. jm skulle bare ut for å hente frokost til ei dame og så skulle hun finne elektroder t å ta på hodet til prinsessa, pga fosterlyden ble så lav når eg hadde rier. men hun fikk ikkje tid til å finne mere enn frokosten til dama. hehe. sambo drog i snoren og jm kom springendes inn. eg sa eg måtte trykke. men det va jo akuratt 4 cm åpning. sambo fekk støa meg bort til fødesenga og han måtte ta av meg buksa. oppe i senga fikk jm seg litt av et sjokk. hun kunne se ein god del av hodet hennes i åpningen. presset forsiktig 3 ganger og der var verdens vakreste prinsesse kommet. så liten og nydelige. pressrier kl 11.58 og Hanna var ute kl 12.04.
 
30 minutter med rier, ca 10 rier og kun 1 rie var vond. så var ei helt perfekt prinsesse født.
 
forsterlyden gikk ned pga at Hanna hadde navlestrengen rundt halsen 2 ganger.
 
fikk vite etterpå at om jm hadde hatt mindre erfaring, så hadde hu trudd eg tulla med det at eg måtte trykke. jm kalte fødselen for en styrtfødsel, og at eg aldri hadde nådd sykehuset om riene hadde kommet om jeg var hjemme. takk gud for at dei ikkje kom hjemma.
 
MIN FØDSELS HISTORIE

jeg begynte me regel mesige rier 8februar..men si stopp i gjenn..var på kontrol i går og da hadde jeg 3 cm åpning å legen sa at innen 2 døgn så har du ho..men han regna me at han så me innen et døgn siden hadde jo rier i hele går....men ble ikke lakt inn siden det bare var 3cm og jeg har jo angst for sykehus

reiste hjemm å smertene ble være å være di tok seg mere å mer opp å ble tetterer å tettere så mi laga ferdig noe midag.ringte føden..di mente det var mase rier og ikke var regelmesige..men mi kunne altis kome inn på sjek men di hadde fult hus og ikke sikert di hadde en seng en gang te me..

vi kjørte hjemme fra..også kjørte mi ut te tanta te cassie å leverte ho.. når kl var 21.30 da gjik vanne i det mi svingte opp te sykehuse[8D]så mannen fikk lit noya..han trodde jeg tulla...så ankom mi sykehuse han måte hente rulestol siden kalarte ikke gå...kom opp føden ble lakt i føde stue...og fikk beskjed om at det var fortsat bare 3cm så dette kunne ta tid enda mannen sa det at sist så gjik det fra lite åpning te full åpning fort(ho jm vile ikke høre på noe av det mi sa..mannen krangla nesten me ho) fikk skreki me te lyst gass så e lå da å pusta for harde live..følte jeg måte prese men ho jm sa nei det skal du ikke for det er fortsat bare 3cm

jeg hadde vist nesnte knekt fingeren te mannen min og røka tak i jaka hans..var jo helt fjern på lystgas...haha..sat bare å røra og ble numen i munnen så måte drike av sugerør..klarte ikke å site pgr av smerter å hler ikke flyte me..så måte di koble elktrode på leanna sitt hodde for å følge me ho..

jeg spurte mannen min om ikke han å vile ha lyst gas[8D]

så ble det vaktskifte..og fikk den kjempe kozlige jm som hørte på me å mannen å værdens beste barnepleier..di samarbeida så godt..jeg fikk helt panik spente beina i senga å røka i senga me armene da skjønte mannen at nå køda e ikke å at nå måte virkeli prese..så han ringte på di og jm kom inn å sa at jovist det stemmer du må prese for e ser hodde i åpninga..så var det vel 4 pres å så var ho ute kl 23.18

men når kropen kom ut så føltes det ut som at bekne mit knak..
måte sy to pynte sting plus at jeg hadde noen skrub sår så det e ikke behageli når e e på do å tiser...

fikk lakt ho te puppen å ho sugde me en gang og er veldig koze jente..men lit sina siden det kommer jo ikke mye ut enda..

reiste hjemm kl 13 i dag ca å det var skjønt å komme hjemm til seg selv...

sov på fødesuta i natt siden det var ikke noe ledig rom..hahaha..
 
Våknet rundt klokka 9 lørdag morgen (6.feb.) av at jeg hadde vondt i magen... Var akkurat som veldig vonde menssmerter som gikk i et belte nederst i magen og bak i korsryggen samtidig som magen strammet seg... Lå i senga en stund og merket at det kom i ganske regelmessige tak... Når jeg stod opp og gikk på do kom det litt blodig slim på papiret, og jeg skjønte at nå var det kanskje noe på gang... Satte meg ned med rietelleren og fant ut at takene kom med 6-10 minutters mellomrom og varte i ca ett minutt... Det var vondt, men overlevelig[:)]

Etter 4-5 timer hadde ikke riene forandret seg stort, men jeg vekket sambo og sa at han kanskje måtte belage seg på en tur på føden etter hvert hvis det ikke ga seg... Men jeg var litt redd for at det bare var maserier som jeg hadde lest så mye om på forumet her...

Klokka 17.00 varte riene i overkant av 1 og ett halvt, og begynte å bli litt vondere, men de var fortsatt ikke regelmessige (5-9 min mellom)... Men siden sambo insisterte, tok jeg en tlf til føden... Der fikk jeg akkurat som ventet beskjed om å smøre meg med tålmodighet og ringe opp igjen når riene kom med 3-4 minutters mellomrom, noe som fort kunne ta ett par døgn siden det var opp til 9 minutter mellom riene... Jeg fikk meg en skikkelig trøkk av den kommentaren, og så ikke akkurat fram til ett par døgn med sånne smerter...

Men det tok ikke veldig lange tida etter at jeg hadde ringt før smertene begynte å ta seg kraftig opp... Jeg lå på sofaen og vrei meg og omtrent hylte i smerte... Sambo stakkar ble superstressa og visste ikke helt hvor han skulle gjøre av seg under riene, og ville at jeg skulle ringe opp igjen på føden, men jeg nektet siden den forrige samtalen fortsatt satt frisk i minnet... Klokka 20.30 tok han tlf og ringte selv, men måtte gi den rett til meg siden de ikke var interessert i snakke med han... Da var det rundt 5 minutter mellom riene (fortsatt ikke regelmessig, men regelmessigere i det minste) og de varte i godt over 2 minutter... Jordmora virka fortsatt ikke helt overbevist, men sa at vi kunne komme opp en tur på sjekk hvis vi mente det var tid for det...

Etter en humpete og meget smertefull biltur (ikke lange turen heldigvis) ankom vi sykehuset litt over klokka 21.00... Da var riene blitt enda tettere... Vi fikk en fødestue og etter en rask ctg sa jordmora at hu kunne godt sjekke hvordan ståa var der nede, og det ville jeg gjerne... Jeg hadde 3-4 cm åpning... "Du har jo gjort en veldig bra jobb hjemme du" sa hu og virka nesten litt sjokkert[8D]

Hun hentet lystgassmaska til meg, men jeg veit ikke helt hvor mye den virka, for smertene var verre enn noengang og jeg lå å skreik i maska... Men jeg turte ikke legge den fra meg, for det var jo sikkert mye vondere uten[&:]
Jeg fikk også surva meg til klyster, siden min største angst var å bæsje på meg under fødselen... Men tror egentlig bare det gjorde vondt verre, siden jeg hadde så vondt at jeg ikke klarte/hadde tid til å tømme meg helt...

Rundt 22.45 sa jordmor at nå var det nesten en time siden hu hadde sjekka meg sist, så hu kunne ta en sjekk til før hu gikk av vakt... Hadde da 7 cm åpning, så det var ikke rart jeg hadde vondt sa hu, for her gikk det fort[:)] Hu kom inn igjen etter at hu hadde skrivi rapport (litt over 23.00) og da var jeg overbevist om at jeg skulle bæsje på meg, så hu sjekka meg en gang til og da hadde jeg plutselig full åpning... "Ja, da er det bare å vente på at vannet går da" hører jeg hu si til sambo, og akkurat da kjente jeg et "plopp" og vannet flomma ut, så da kunne jeg bare begynne å presse når jeg følte for det... Klokka 23.41 var jenta ute[:D] 3530 gram, 49 cm, 35 cm rundt hodet og heelt perfekt[:)] Jeg revna ingenting, men fikk 4 små unødvendige pyntesting...

Jeg rakk aldri epiduralen jeg hadde drømt om, rakk heller ikke over i fødesenga, så jordmødrene og barnepleier'n måtte stå på kne oppi senga stakkar... Ble sikkert litt kronglete for dem, men var ikke akkurat det jeg tenkte på der og da[;)] Hehe... Hu første jordmora ble 40 minutter på overtid også, for hu klarte ikke å gå hjem når ting plutselig var i gang, og det var jo litt koselig[:)] Hehe...

Jeg vil si jeg hadde en drømmefødsel, og ble ikke skremt i det hele tatt[:D] Fikk kjempemasse skryt av jormødrene, som sa at jeg var et naturtalent[;)] Hehe...
 
jeg våknet kl 3 på torsdagsmorgen med tydelige rier. Det var liksom ikke noe tvil, kjennte det godt igjen fra sist. kl halv  vekket jeg mannen og så, at han ikke skulle på jobb i dag og han skjønnte med en gang at nå var det våres tur igjen. Siden alt minnet meg veldig om Fridtjofs fødsel, viste jeg at vi ikke hadde noe hastverk. Vi spiste en godt frokost og jeg tok meg en dusj før vi vekket Fridtjof og kjørte han til barnehagen. Etter det kjørte vi til Levanger og har handlet litt før vi dro til sykehus. Da blir jeg undersøk og hadde tydelige rier, men bare lit over 1 cm åpning. Så fikk vi beskjed om å gå en tur. Vi kjørte da til kjøpesenter, har handlet litt og spist thaimat. Riene økte hele tiden, men det var fortsatt til å holde ut. Etter 3 timer var vi tilbake på sykehus og vi blir lagt inn på fødestuen.

Jeg hadde da bare 2 cm åpning, men sterke rier som hele tiden økte med intensiteten. Jeg fikk varme risposer og akkupunktur som smertelindring og har kommet meg godt utover ettermiddagen. Etter flere timer med rier blir jeg undersøkt igjen og hadde fortsatt bare 2 cm åpning. Dette var frustrende, men ikke helt uventet siden slik var det også på min første fødsel. Men denne gangen gikk det enda langsomere.

Under Fridtjofs fødsel var jeg jo til slutt så sliten og utkjørt, at jeg mistet riene og hadde hverken pressrier eller kraft igjen mot slutten, noe som var helt forferdelig. Jordmødrene hadde jo lest mitt gammle journal og dermed foreslo hun som kom på nattevakt at jeg skulle ta en pause og samle krefter. Jeg skulle få to sprøyter, en for å dempe riene og en som skulle få musklene til å slappe av og dem håpet at da vil også livmorhalsen slaper av og åpner seg mer.

Dette hørtes jo ikke dumt ut og så fikk jeg sprøytene. Jeg sovet faktisk noen timer, hadde fortsatt rier da men ikke så sterke og smertefull. Etter noen timer skulle det jo av seg selv øke igjen, men nix! Hele fredag formiddag gikk og jeg hadde en skikkelig hangover fra sprøyten. Jeg var steintrøtt, klarte nesten ikke å holde øyene åpen og riene har bare blitt vondere, men avstanden var veldig stor. Torsdag kveld var det bare 1 til 2 minutters avstand mellom riene, fredag formiddag var det ca 10 minutter. Da dem har undersøkt meg igjen fredag middag hadde jeg fortsatt bare 2 cm åpning!!
Da begynte jeg virkelig å blitt fortvil og lei meg.

JM bestemte seg å hente en lege og så skulle dem ta vannet, som ikke hadde gått enda. Og dette gjørde sussen! Det var om man hadde slått om en lysbryter og med en gang var riene tilbake for fullt og vi fikk fart i fødselen. På denne tidspunkt skulle jeg da også få epidural, noe som jeg så virkelig fram til siden jeg var veldig sliten og det var veldig smertefullt.

Han anestesilegen som kom var dessverre en dust og gjorde en dårlig jobb. Stakk meg for eksempel uten å si fra! Stakk nåla ut og inn flere ganger og som toppen av dritten satt den epidural ikke før fem øre! Jeg kjennte ikke noen effekt!! Så jeg måtte gjennom en periode med lange rier uten riepauser uten epidural. Jordmor ringte til anestesilegen igjen og så kom en annen lege og skulle sette en ny epidural. Sannsynligvis satt den bra, men jeg har heller ikke hatt noen effekt av den, siden umiddelbart etter den har blitt gjort, kom pressriene.

Endelig gikk det framover og selv om jeg til tiders var virkelig fortvilt og gråt at jeg orker ikke mer var det da klart at mestparten var gjort og bare den siste biten som var igjen. Jeg klarte å konsentrere meg på pusting og å presse og så tok det ca 40 før gutten var født.

Det var deilig å få lille Fredrik opp på magen og det var ingen komplikasjoner ved fødselen. Mannen min fikk lov å klippe navlesnoren og vi fikk bare slappe av og koser oss mens jordmora sydde meg. Jeg blir klipt, men det hadde jeg forventet siden jeg også hadde blitt klippt sist.

Fødselen var kjempelangt, tøfft, men likevel ok og uten noen komplikasjoner. Personalet på fødestuen var virkelig flink og snill og særlig under siste del av fødselen hadde jeg en fantastisk jordmor.

Etter fødselen var over blir vi ikke flyttet ut av fødestuen med en gang. Det var full aktivitet på avdelingen og ingen som hadde tid for å flytte på oss. Så fikk vi kose oss i den fine og store fødestuen litt til, satt på CD spilleren og slappet av med vårt nydelige Fredrik. Vi fikk til å med lov å ta imot besøk på fødestuen og så kom det kl 22 om kvelden 3 gode venner på barselbesøk med Pizza. Siden vi ikke hadde spist noe hele fredagen var det kjempegodt.

Siden det var så sent på kvelden overnattet vi på barsel. Lørdagsmorgen blir lille Fredrik undersøkt av barnelegen og så kunne vi reise hjem. På veien hjem hentet vi Fridtjof hos Gudmor og Gudfar og når er vi alle 4 hjemme og koser oss.
 
Natt til tirsdag startet riene.. jeg hadde da rier i gjennom hele natta, man dem var uregel messige. tirsdags morgon dro jeg å kennet inn til føden får en sjekk. å ja! det var rier på gang, 2cm åpning, men jeg  måtte vente på sterkere rier. så da dro vi hjem igjen. men deg hadde vi regnet med. men det var godt å vite at det ikke var modnings kynner.
på kvelden begynte riene å bli sterkere, men dem var uregelmessige.
 jeg hadde så vondt at jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg..
når jeg ringte føden så prøvde jeg å forklare, i tillegg drei nå bella å spark så jeg trodde nesten hun skulle komme gjennom.. hun sa da i tlf at det høres ut som modnings kynner å ba meg ta 2 paracetta å legge meg.. når jeg la på begynte jeg å gråte berre enda mer! modnings kynner!! jeg hadde jo vert innom tidligere å fått beskjed om at det var rier på gang, men dem måtte bli tettere å regelmessige.

å mens jeg satt der å grein så blei riene verre å varierte mellom 3min til 8min i mellom hverandre.. kennet ringte bort igjen til føden å sa at jeg hadde akkurat ringt tidligere å dette jekk ikke så bra.. så hun ba oss om å berre komme bort får en sjekk..
å når vi skulle kjøre bort blei det enda verre!! sparkingen å riene jekk i et sett! å jeg skreik!! når jeg kom på sjukhuse blei jeg kjørt rett opp uten å bli innskreve.. kom opp dit å da hadde jeg 3cm åpning (4cm da starter den aktive fasen, 10cm = full åpning)

jeg fekk komme inn på et av romma.. dem såg at jeg var helt gåen. først fekk jeg prøve badekare å akupuntur får å sjå om det hjalp på litt. men rien blei stadig verre! jeg lå i senga å hylte omtrent!! å da hadde jeg 4cm åpning.. hun spurte om jeg ville ha epidural. Å det var ingen tvil!! Gi meg den fort!!

Etter en stund kom legen å skulle sette i epiduralen, ei stor nål som skulle inn i ryggraden.. *grøss* jeg som sa den der var berre å drite i! jeg skal ikke ha noe sånt!! Men med dem smertene å så tok jeg hva som helst!!

Så slo epiduralen inn.. Ååhh.. HERRE!!! Jeg var i himmelen ass!  Jeg slappet helt av å fekk til og med sove.. =D kennet lurte på hva i alle dage var det som skjer lissom.. Jeg var helt i drømmeland.. Hehe.. I 8 timer lå jeg å var helt i koma! Riene begynte å dabbe av litt, å åpningen jekk opp 1cm får timen ca. å etter 8 timer hadde jeg full åpning (10cm). Siden riene hadde dabbet av satte dem meg på drypp får å få dem opp igjen. Å da startet trykkingen.. Jeg lå på siden med ene foten opp som da kennet var med på å holde på plass. Han passet også på at  jeg hadde en kald klut på panna hele tiden. Blei ganske så svett ja. Hehe.. Han sto å fulgte med på målingene når riene startet å sluttet.. Han sto der ?Nå kommer det ei rie!? ?der er mer igjen!? ?No må du slappe av vennen!? hehe.. Han var så flink.. Ufattelig glad han var der..

Etter ei stund sier Jordmoren: ?Oj! No ser jeg et hode! Her er det noen sorte hår tuster!? Å jeg da vet du.. Sliten som jeg var.. *pust pes* ?det var det jeg viste!? *pust pes* ? Det kom noe med hår på!? så jeg til kennet.. Hehe..

Nå var jeg nesten i mål, det var like før hode kom ut! Jeg kjente et ufattelig smerte full trykk..!! Men jeg presset på!! Jeg må jo berre få henne ut.. Å der, kom hode ut! Å jeg fekk beskjed om å puste små pust å ikke trykke.. Da vrei bella seg helt om slik at skuldrene jekk ner i bekkene (det kjente ikke jeg da), også fekk jeg trykke en gang til! Å der rann det en slaks lettelse ut.. En følelse jeg ikke klarer å beskrive.. Smertene var borte å jeg følte meg så letta.. Å i tillegg så kjente jeg noe som skrella ner mellom beina mine.. Ingen skrik, berre masse sprell. Ene foten satt fortsatt inni.. *ler* det var litt rart.. Men ikke vondt.  Kennet såg på det hele å fekk tårer i øynene.. Kan kunne nesten ikke tro det han såg..

Så la dem lille bella opp på fange mitt. Jeg viste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.. Jeg kunne selv ikke tro det jeg såg! Det var en sånn overveldet følelse! Jeg berre skreik! Jeg var så glad!

Kennet fekk da klippe navlestrengen. Han var så stolt! Hehe.. Kjempe flink var han! Utrolig glad han var med på hjalp så mye som han gjorde! Tidligere ville ikke han høre eller sjå så mye på fødsler, så jeg lurte på hvordan det ville gå. Men når en først er i situasjonen å det er snakk om sitt eget barn, er det noe helt anna!

Så skulle dem få ut morkaka.. Den satt litt fast. Vet at det kan være ganske vondt, men får meg jekk det greit.. Dem prøvde flere gangen, å til slutt kom den! Å jeg som følte meg såå lett! Når morkaka kom ut føltes det ut som jeg svevde! Det var så herlig! Jeg følte meg helt tom! En herlig følelse!

Så var det på tide å sy.. Jeg slapp å bli klipt, å jeg hadde heller ikke rivnet. Hadde to små rifter. Å det var helt fantastisk sa jordmora! =D Men på fødselen så var det med ei assistent. Så jeg hadde 2 eller 3 jordmødre der. Hun assistenten skulle sy meg. Og det tok seg tid. Tror nesten hun holdt på i en time! :S
Bella var fortsatt stille, hun dreiv berre å letet etter puppen. Men på slutten begynte hun å gråte, blei får utålmodig! Å det skjønner jeg! Hehe.. Tok jo en evigheter før hun blei ferdig! Kennet spurte om hun  hadde sydd igjen hele greia! *ler*

Men til slutt så var hun ferdig å Bella fekk komme til bryste. Da blei hun helt stille.. Lå der berre med store øyner å tittet å lyttet..

Det var så vanskelig å tro at denne lille jenta var vår! Vi var så glade begge to! er nesten litt vanskelig å tro enda! *ler* hun er berre så herlig!

Bella blei da tatt ut får å ta vekta å måle lengda. Når dem da skulle ha på henne klær fant hun  tommeln med en gang.. :P

Hun har et stort sugebehov! Hun henger nesten på puppen min hele tiden! Jordmødrene på barsel hotellet sa også at det var i vartfall ikke noe galt med sugeevnene hennes! Hun skulle sutte på lille fingrene dems hele tiden. Å jeg måtte også begynne å gi henne lille finger får å spare meg litt.

Første natta hjemme jekk helt greit. Natt nr 2 var helt forferdelig! Det blei så mye pupping, raping, besjing, bussing osv osv. at den natta blei det ingen søvn. Hun skulle hele tiden ha noe å sutte på.. Så dagen etter det gav vi henne smukken! Da bli allt helt forandret! Det er rett og slett en drøm! Nå sover hun sånn som nyføde bruker å gjøre (nesten hele tiden. Hehe.) å jeg får endelig tid til å slappe mer av, eller ordne andre ting. I natt ammet jeg henne før vi skulle legge oss, kl 3 på natta å tok ei skittleie, også kl halv 7 i dagtidlig.. Så nå fekk jeg sove masse! Å det er så herlig.

Å det er så herlig å kunne bade henne om morgon.. Hehe.. Jeg berre elsker den nydelige babylukten! Kennet tok henne med på sin første trilletur i går! Jeg var så misunnelig! Hadde kjempe lyst jeg å, men er ikke så lett får meg å gå enda, men er på bedringens vei.. Gleder meg til jeg kan.. =D

Jeg er også veldig glad jeg ikke har fått skrekken etter fødseln. Jeg grur meg ikke til neste gang.. Hehe..

Å bli mamma å pappa er noe av det beste som har skjedd oss! Å vi ser frem til mange koselige stunder at med lille Bella! *minner for live*

Bella født 10.02.10 kl 08:13
3320g
48cm lang

bilder av lille nurke kan dere sjå på bloggen min her!
 
Våknet lørdag, termindato, og sa til samboern at jeg trodde ting var langt unna og at han hadde god tid. Føltes ikke som det skulle skje noe på flere dager. Men omtrent ti sek etter jeg hadde sagt det, fikk jeg det første taket. De fortsatte jevnt utover dagen, i tillegg hadde jeg en del mensmurringer i magen og ryggen.

På ettermiddagen tok vi en spasertur på butikken, og da vi kom hjem igjen gikk slimproppen. Da ble jeg litt mistenksom på at ting var igang. Gikk mer av den en time eller to etterpå. Ringte sykehuset på Voss og fikk beskjed om å komme oppover. Da var det 7-8 minutter mellom riene, men de var ikke særlig vonde. Så vi spiste middag og guttungen fikk dille seg ferdig, før vi etter halvannen time kom oss i bilen og kjørte avsted for å levere han til pappaen sin.

Kom frem til Voss ca kl 22. Jeg kjørte hele veien, ettersom det ikke ble verre. Eneste forskjell var at rundt kl 20.30 var riene nede i 5-6 min mellom, og de varte 50 sek istedetfor 40.
På Voss fikk vi en JM som snakket litt gebrokkent, så vi fikk et par tvetydige meldinger fra henne. Hun undersøkte meg, fikk beskjed om at jeg var delvis moden og mormunnen var flatet ut, men det var ikke åpning (senere var det plutselig stikk motsatt... [8|] ) Men de skulle iallfall ikke sende oss hjem siden det var så sent. Det var fullt på fødeavdelingen og ingen ledige barselrom, så vi fikk den ene fødestuen (Det er 6 barselrom og 2 fødestuer her oppe).

Jeg fikk avslapnings-/modningsakupunktur, og samboern fikk også en nål i hodet. Så sovnet vi rundt midnatt. Etterhvert våknet jeg hver gang jeg fikk en rie, da kjente jeg det litt mer, men sovnet igjen umiddelbart. Kl 01.30 gav jeg opp å sove. Da hadde det tatt seg opp. Ble sjekket kl 02, da sa samme JM at jeg hadde 3 cm åpning men IKKE var moden... [:-]
Hun tappet i badekar, og jeg fikk ligge der en stund. Det var svak, svak belysning i rommet, og hun kom inn med to stearinlys. Samboern syntes det var ganske morsomt at han ble dyttet inn på et rom med en naken kjæreste i et badekar og romantisk belysning. Han lurte på om de oppfordret til noe, eller hva forsøket var [:D]

Etterhvert ble det rimelig pain å ligge i badekar, så jeg stakk tilbake på rommet og fikk lystgass. Som jeg forøvrig ikke skjønte helt poenget med, for den hjalp ikke en dritt. Klarte likevel ikke helt å slippe taket på den, i tilfelle den var godt for noe likevel. Ville ikke risikere at det ble verre iallfall. Fikk også noe smertelindrende akupunktur i ørene.
Kl 04 hadde jeg 4 cm åpning, men ifølge JM var det for tidlig med epidural fordi ting fremdeles ikke var helt modent...

04.40 gikk vannet, og da målte de 6-7 cm på meg. Fikk omsider innvilget en liten dose epidural. JM og anestesilegen kranglet litt, hun mente jeg bare skulle få litt, og han mente at det var HAN som tok denslags avgjørelser, men endte med at hun fikk viljen sin. Var et annet par som entret naborommet for å føde samtidig (vi hørte dem ganske godt etterhvert), så ting ble litt hektisk og JM måtte løpe litt frem og tilbake. Samboern stod plutselig uten seng, for den trengte de til noen andre. (Han endte med å sove i en stol)

Kl 05.30 forandret riene seg, og jeg sa til samboern at jeg trodde pressriene var nært forestående. Jeg sa det til JM også, men hun var på vei inn for å assistere på den andre fødestuen, og sa at så lenge jeg ikke følte at jeg mått drite, så var det ikke pressrier [8D] Men fikk henne til å sjekke meg likevel, og da var det full åpning og klart for å presse. Tok likevel et kvarters tid før jeg våget gjøre det, var redd for å revne pga forrige fødsel hvor jeg ble oppfordret til å presse til jeg sprakk et blodkar, omtrent... [8D]
Så tok det ca 15 min med pressing, og kl 06.00 var han ute [:D] Samboern holdt en hånd på magen min idet kan forsvant ut, for å kjenne åssen det var når magen forsvant. Var visst ganske spesielt. Og så fikk jeg babyen klasket opp på magen, hehe.

Og han er kjempe, kjempenydelig!!!! Blond og blåøyd (iallfall foreløbig). Litt tyngre og litt kortere enn storebroren. Veide 4020 gram (så han legen på KK som estimerte ham til 3,6 kg tok litt feil, og jeg var neeesten sanndrømt da jeg drømte han veide 4037 g). Og han var 50 cm lang, 37 cm rundt hodet.

Ble sydd etterpå i en halvtime-førti minutter, hadde revnet i det gamle arret mitt. Men ikke så ille som sist. Og syingen var også mer behagelig, i den grad det er mulig... Hehe. Pressriene var også mye bedre denne gangen. Sist føltes det som skambenet mitt skulle pulveriseres på vei ut, mens denne gangen løftet jeg litt på hoftene. Innbiller meg at det hjalp på.

Samboern var kjempeflink under fødselen, og tok kjempegodt vare på meg! Han gjorde en fantastisk jobb! Og han er en fantastisk pappa! Og Milan har overrasket meg stort. Han er utrolig rolig og herlig. Han piper og grynter litt innimellom, men er veldig lite grining og skriking på ham. Og han ligger mye våken og titter rundt seg. En helt annen opplevelse for meg... førstemann skrek i ett sett de første døgnene og slet med kolikk og reflux ganske lenge. Han hadde mye problemer med magen og tarmene, så det å se lille Milan ligge våken uten å lage en lyd føles ganske spesielt og nytt.






 
Min fødselshistorie:
 
Gikk med ureg.rier frå torsd og heilt fram til fred kl 20, da vart dei endelig regelmessige. Hadde tegningsblødningdei to dagane også samt 4cm opning.
Reiste inn på føden til kl 02.30 natt til lørdag med 5-6min mellom riene og hadde då 5cm opning. Jordmora som tok innkomstrapporten å første sjekken var veldig kjekk. Fekk meg inn en preikestol for å kunne bevege meg litt sidan senga gjorde smerta værre.
I 4tida vart de bytte av jordmor pga stor pågang, der kom inn ei som ikkje ej eller Darius hadde kjemi med. Ej vart sendt rett oppi senga (sjølv om eg hadde gitt beskjed om at eg ikkje ville) å ho plasserte Darius i en stressless langt vekke i frå mej slik han skulle sove. Spurte etter ei stund om eg kunne få komme opp i badekaret men fekk ikkje det. Var veldi lite motiverande og temmeli sur. Ej nekta å ringe på ringeknappen seinare, Darius fekk heller ikkje lov. Fekk 3rie på rad og hadde knapt nok pause mellom dei andre, vart veldig sliten. Skreik ikkje pga smertene men pga jordmora, alt føltes håplaust.
Viste det var vaktskifte kl 07 så beit tenna sammen fram til da, 07.45 opna døra sej å der kom kommunejordmora mi inn døra, da trilla tårene av glede..Darius merka det med en gang i ansiktet mitt kor letta ej vart. Ho spurte om ej hadde vert oppe å gått (viste frå før at eg ville dette), å eg sa at eg hadde ikkje fått lov...eg måtte "kvile" i senga. Ho sa at ein skal få bestemme sin eigen fødsel sjølv. Eg fekk komme rett oppi badekaret å låg der i varmevaten å blei spylt med varmevatn i 1time frå 08.45 til 09.45. Va utruli godt å hjalp masse på smertene. Jordmora eg hadde no gjorde masse småting som eg satte utruli stor pris på, ho var samtidig ydmyk og respektfull. Var veldig motiverande, hjalp godt til på pustinga gjennom riene å fortalte heile tida kor flink eg var.
Kom opp i senga att med en 6-7cm opning, riene aukte på og eg var veldi sliten etter å ha gått med rier så lenge. Vatnet gikk når eg skulle prøve bekken. Starta å kaste opp over jordmor og hadde problem med vannlatning pga det gav store smertefulle rier. Fekk da noko saltvannsblokade i ryggen mens eg venta på epidural. Starta å kaste opp når eg skulle få epiduralen og, hang over Darius som en sekk, jordmor var redd eg skulle knekke ryggen hans [:D]. Epiduralen hjelpte masse, riesmertene oppover magen forsvann nesten og eg kjente berre nedpresset til nurket sitt haud. Fosterlyden starta å gå ned og jordmor vart bekymra, kom inn 2lega å dei var 2jordmødre og ei til. Babyen hadde bradykardi. trykk riene kom før det var full opning, og babyen sto fast. Det vart vurdert akutt k.s, kopp eller prøve og vente. Epiduralen vart skrudd av og eg vart sett på riestimulerande. Trur eg hadde en 8-9cm opning (alt fra dinna tida e meir uklart). Måtte puste meg gjennom trykkriene ei stund, det var utrulig vanskelig å ikkje minst vondt. Vart bestemt etter en lang periode med trykk at dei ville bruke kopp, dei kunne ikkje ta ks for han var komt for langt ned. Fosterlyden sank ytterligare så dei kunne ikkje vente. Var veldig vanskelig å trykke, å det gjorde innmari vondt når dei satt koppen på haiudet hans mens han stod i opninga, trudde aldri eg skulle få han ut. Sjølv alt oppstyret rundt meg var eg aldri redd fordi jordmora hadde ein veldig til ro rundt seg å skapte trygghet på at ditta kunne ho. Legane var også rolige å kjempeflinke å informere. Fekk jordmora ved siden av meg heile tida mens darius ordna med kalde kluter på panna. (fekk nokre varme handduker bak under trykkriene, dei var som en drøm[:)]) Tårene trilla når dei festa på koppen fordi det var så vondt, det måtte brukast ein del handmakt for å få han ut..trur eg låg med trykkrier i nesten 1t (føltes vertfall slik, får vite det med jordmor på mand under fødselsamtalen[:)]). Han kom ut med handa sammens med haude og navlestrengen rundt halsen. Han vart tatt rett bort på kontroill bordet, men heldivis skreik han til da han kom ut. Huska eg strigrein da[:)] Fekk han litt på magen før Darius fekk han i henda. Morkaka mi ville nemlig ikkje ut. Dei auka opp riestimulerande og låg på magen min å pressa..vondt var det. Var veldi godt da den kom ut etter ei stund. Endte med to rifter og eit klipp, vart sydd i en times tid (ei som holdt på å lære og sy). Fekk endeli etter syiinga nurket på magen og han fann puppen raskt. Svimte av inne i dusjen etter fødselen når eg skulle prøve å tisse. Vokna av at ei anna jordmor spylte meg med iskalt vann i ansiktet (var faktisk godt). Måtte kateriserast for å få til vannavgang. Eg og Darius fekk komme inn på eit rom å hadde med oss nurket å storkoste oss med han. (seinare i løpet av opphaldet på barselavd fekk han gulsot å måtte i lysbehandling. Fekk samtidig feberauke heilt opp i 38,5 grader..feberen kom og gikk å dei fann ikkje ut kva som feilte han. Nurket var utilpass å skreik masse..vart heilt hås i stemma av all skrikinga stakkars..grusomt å høyre på. Ei jordmor kalte han sur mens ei anna kalte han heilt krakilsk. Var ikkje lett å skulle trene på amming når han var slik. Satt veldi pris på dei stundene etter amminga når han var rolig og våken å vi låg i senga i lag å koste.
Dagen etter fødsel var eg beg. å tenke meg klar for neste fødsel, så skrekken fekk eg heldivis ikkje. Dei var utrulig dyktige dei eg hadde rundt meg. Å det som gjorde fødselen aller best var da eg fekk bytta jordmor..det hadde alt å seie [:)]
-kjem bilde seinare. Darius vil kanskje skrive sin eigen versjon av opplevinga [:)].
 
Vannet gikk klokken 10:00 mandag 15. februar mens vi lå i sengen... så jeg spurtet jo ned tappen mens jeg ropte "NEI NEI NEI! Vannet går!!!" Mannen fikk vel nesten hjerteattakk stakkar[:)] Men kom ned etter meg inn på badet med hånkle som hadde ligget i sengen. Tørt kom det fra mannen: "må vel kanskje vaske dette?"[;)][;)]
Jeg lo... Men riene kom ikke før klokken 11. Så vi ble enig med føden om at hvis de ikke tok seg opp skulle vi uansett komme til kontroll på kvelden klokken 18.
Riene tok seg opp, men vi dro ikke til føden før klokken 18 likevel. Da kom vi rett inn på fødestua siden riene var sterke og hyppige.
Etter en liten stund ble det tappet i et bad til meg *det var deilig*. BLe sittende i badet i ca to timer før jeg la meg i dobbelstsengen[;)]
Fikk servert mat og drikke*noe som ikke er lett å få i seg når man har rier*[:@]
Men akkupunktur ble satt og en undersøkelse viste bare 3 cm[:@][:@] og det var ca 10 på kvelden.
Klokken 02 på natten den 16. fikk jeg lystgass, masse rier[;)] Hurra tenkte jeg, nå er det ikke lenge igjen. Ble undersøkt, men det var bare 4 cm åpning[:@][:(][:@]
Holdt på med lystgass og rier i 12 timer til, før det skjedde litt til... Ca 18 på kvelden hadde jeg 8 cm åpning, men riene dabbet av litt- så jordmødrene satte igang tiltak som akkupunktur for at hodet skulle dreie mer ned mot åpningen, og det skjedde, men det dreide for mye. Lillegutt lå nå med feil innstilling av hodet. Jeg hadde 9 cm åpning, men hodet klemte på livmormunn, slik at det ville ikke åpne mer. Så jeg ble trillet til spesialenheten og satt på drypp og epidural*for et nederlag, jeg skulle jo ikke ha smertelindring. Men legene ville ikke la meg fortsette uten. Jeg fikk da en konstant rie som vedvarte. Det var tøft. hadde et par tøffe timer der før jordmor satte en stopper for det hele, og jeg ble trillet til operasjonsstuen for keisersnitt[:(][:(]
 
Så jeg ble snytt for selve utdrivingen av ungen, desverre.
Men da underverket kom ut av magen andre veien og han skrek, kunne jeg ikke vært lykligere[:D][:D] For en uvirkelig flott opplevelse!!!!!
Min lille Elias Christoffer hadde kommet til verden[:D][:D][:D]
Født 16. feb klokken 23:08 med keisersnitt... Han var 3600 gram og var 52 cm lang, masse svart hår[:D][:D] HERLIG!!!!![:D][:D]
35,5cm rundt hodet.
 
Må bare skryte uhemmet av mannen min Øystein som var ved min side absolutt hele veien[:D][:D] 36 timer til tross. Jeg er virkelig HELDIG!!!!
 
 
 
Fredag den 12. februar våknet jeg litt før klokken 8 på morgenen, og det var vått i sengen. Vekket BF, som mente at det bare var utflod. Tipper han var trøtt. :P Så sier jeg at det er jo vått overalt jo. Da spretter han opp av sengen, og ber meg ringe til jordmoren. Jeg ringer, og de ber meg komme opp med baggen og utstyr i tilfelle vi må reise til sykehuset (som er 2 timer unna).
Kommer opp til jordmoren, uten smerter, og tar en sånn der test (lang q-tips opp i skjeden), og den er negativ. Vi kjører da hjem igjen. Jeg starter da med husarbeid, oppvask og skifter på sengen. Det renner litt nå og da, og jeg skifet bind tre ganger på en time. Ei venninne av meg (jejagal på april-forumet) spør om jeg skal være med til City (der hvor kjøpesenterene er), og jeg svarer ja. Da er leiligheten shina, og BF er dratt på jobb.

Vi drar på kafè, jeg spiser en sterk karrisuppe, og vi begynner og vandrer rundt. Så skal jeg kjøpe lunsj til BF på et bakeriutsalg på et kjøpesenter, og vips, så renner det. Jeg er skikkelig våt. Det renner konstant. Det kjentes sånn ut i hvertfall. Jeg betaler maten, og når jeg skal levere maten fra meg så må jeg be BF om å sjekke om jeg er gjennomvåt (det snødde kraftig ute, og jeg var våt på fingrene pga snøen). Ja, jeg er ganske våt sier han. Jeg ringer da til jordmoren igjen. De ber meg komme tilbake til fødestua. Jejagal blir med meg, siden BF er på jobb. Vi går dit, er bare noen hundre meter til fødestua fra kjøpesenteret.

Jeg blir testet atter en gang denne dagen, og nå er prøven positiv. Veldig positiv. Jeg ringer til BF som står alene på jobb, og sier at han nå kan hente meg på fødestuen, så drar vi hjem og henter tingene hans, moren hans og så starter vi selv over til Hammerfest. Siden jeg ikke hadde rier, eller antydning til det, så fikk vi kjøre selv. Var dårlig vær også, så vi måtte sitte med telefoner i hånda klar, om veien skulle bli stengt eller været mye verre enn hva det var når vi startet.

Vi kommer til Sykehuset i 16- tiden. Blir sjekket, men fortsatt ingen rier. Vi får rom på pasienthotellet, som er i samme etasje som fødeavdelingen, og slapper av. Får beskjed om å komme å ta blodprøver klokken 20 om ingenting annet skjer før. De ville ikke sende oss hjem til Alta igjen, pga været og fordi at vannet hadde gått. De sier da også at de setter i gang fødselen etter 24 timer etter vannavgang, så vi følte oss nærmere og nærmere møtet med jenta vår (som folk nå mente kom til å være gutt).
Ingenting skjer mer denne kvelden, og vi legger oss tidlig i håp om at ting skal skje i løpet av natten. Men det gjorde det ikke. Nye prøver igjen klokken 8 på morgenen. Det er for å sjekke om jeg har fått noen infeksjoner pga vannavgang. Fortsatt så skjer det ingenting. De sender oss ut av sykehuset, og vi drar på Peppes og spiser pizza med familien til BF. Fikk noe annet å tenke på da, enn dette sykehuset. Vi er tilbake på sykehuset ca klokken 15, da er det 26,5 time siden vannet var gått. Og fortsatt så er ingenting hendt. Og ikke hr de satt i gang fødselen heller. Litt skuffet er vi ja.

De tar nye tester igjen på meg, og ingen antydning til rier på denne jenta nei. Og de vil så gjerne vente og se om ting kan skje selv. Så da venter vi. Får beskjed igjen om å komme tilbake på avdelinga klokken 20, for nye blodprøver. Får også beskjed om at hvis ingenting hender den kommende natten, så setter de inn modningspille klokken 6 morgenen etter.
Jeg fikk nå også antibiotika hver 6. time, i tilfelle infeksjoner.
De sjekket nå også åpning. 1 cm. Og er ennå hard, fikk jeg beskjed om.

Vet og husker at jeg fikk to modningspiller, men husker ikke klokkeslett. Så klarer ikke å sette det helt inn. Men vet at de hjalp mye på åpningen.

Når jeg skal legge meg denne kvelden, og sove så har jeg fått rom på fødeavdelingen. Helt alene. Får en morfin-sprøyte for at jeg skulle slappe av, og en sovepille, for at jeg skal sove ekstra godt, siden fødselen skal starte dagen etter. Jeg blir fort døsig, og siden jeg har litt redsler for sykehus, og spesielt det å være alene, så sitter BF sammen med meg til jeg har sovnet.

Jeg våkner på natten likevell. Riene er kommet. Klokken er nå 2.30. Bare en halv time til jeg får mer antibiotika. Og jeg kjenner disse riene godt. Jeg klarer og sovne igjen, med tanke på at jeg har en sovepille i blodet og morfin i kroppen.
Våkner med jevne mellomrom, og sovner. Når klokken er 6, og de skal sjekke meg igjen. Så har mye skjedd. Da er jeg blitt helt myk og 3 -4 cm åpning. Da setter de inn drypp på meg. Og riene kommer ganske fort. Jeg sender nå mld til Jejagal, og forteller hva som skjer. Og skriver mld til Bf og moren hans at nå skjer det ting.

Når klokken er 5 på 7, klarer jeg ikke å være alene mer. Og prøver å ringe disse hjelperne mine, som sover borte på pasienthotellet. Ingen svarer. "Herregud" tenkte jeg da.
Ringer og ringer. Så sender jeg mld til moren hans, for hun våkner før han uansett. Så ringer jeg en siste gang til henne. Da tar hun tlf. Jeg ber henne om å banke på døren hans, for nå har jeg det vondt og vil ikke være alene.
BF kommer ganske fort, trøtt som en dupp, og sikkert ikke heeelt klar enda. :P

Jordmor kommer inn etterhvert, for å sjekke hva som skjer. Skjekke åpning og alt. Joda, her har det skjedd mye. 6 -7 cm åpning. Jeg blir mor i løpet av formiddagen, i hvertfall ettermiddagen får jeg beskjed om. Glade ble vi da. Riene kommer og går. BF masserer ryggen min. Kjenner det ganske godt i ryggen. Startet med smerter der.

Til slutt klarer jeg ikke dette mer, og lurer på om dette med epidural. Jordmor sier at hun skal ordne en fødestue til meg, og varme opp rommet, så skal jeg få det. Nå synes jo jeg at alt dette tok veldig lang tid.
Og nå husker jeg ikke klokkeslett eller noe mer.

Husker at jeg ble trillet inn på fødestuen, og jeg maser om denne epiduralen. Men det tar litt tid da. Så i mellomtiden så får jeg lystgass. Denne hjalp meg veldig. Evig takknemlig for at akkurat det finnes. :)
Så får jeg omsider epidural. De sjekker åpning, og jeg har nå 8-9 cm åpning. Ikke mye igjen nå nei.

Når jeg omsider har full åpning, så får jeg ikke presse når jeg får denne følelsen. Hodet er ikke klart. Det er ikke langt nok nede i bekkenet. Så jeg må bare ligge og vente på rier som skal dra hodet ned. Men det skjer ikke. Jordmor og BF hjelper meg nå opp på beina, i håp om at hodet skal skli ned. De sier også at jeg må komme meg på do, å tisse. De hjelper meg inn, jeg sjangler som bare det. Og hadde ingen kontroll over kroppen min. Men får ikke tisset.
De hjelper meg tilbake i sengen, og jordmor setter inn kateter, og tar urinen ut. Sjekker nå om hodet er klart. Men det er det ikke. Jeg fikk nå beskjed om at jeg må snu meg rundt og opp på knær i håp om at det nå skal skli ned.

Jeg vet ikke om det funket, men husker at det nå kommer leger, gynekologer, jordmødre og assistenter inn hele tiden. Får med meg at det er snakk om vakum eller keisersnitt, og at legene nede på operasjonen nå er klar for meg om det skulle skje.
Men jordmoren min vil ikke gi seg. Hun tar fram et håndkle. Ber meg om at når pressriene kommer, så skal jeg presse samtidig som jeg trekker henne mot meg. Hun holder den ene enden, mens jeg holder i den andre.
Og siden jeg er ganske kort i kroppen, og føtterne mine er oppe i sånne der ting ved siden av, som gjør at jeg ligger og skrever. Så da dingler jeg der da. Vi hadde en legestudent med oss, som aldri hadde vært med på en fødsel, og han måtte holde meg fast på den ene siden, BF på den andre siden og mammaen til BF holdt overkroppen min, og hjalp meg å presse hodet og nakke når jeg skulle det.
Dette var tungt, og gynekologen mente at dette ikke kom til å funke.
Men det gjorde det. Til slutt så så de hodet, og ba meg presse mer. Jeg klarte ikke. Måtte samle krefter, og presset når det var klart igjen. Og så ba jordmoren meg stoppe, akkurat i det hodet var halvveis ute. Og det gjorde VONDT. Og det svei. Og det var smerter det. Og når neste pressrie kom, så kom jenta ut. Hørte litt skriking fra henne, og rett oppå brystet mitt. Da var hun stille. Da gråt vi. Vi gråt nok mer enn lille babyen vi. :)

Jeg ble sydd hele veien på venstre kjønnsleppe. Og sliter litt med det idag. Men det er verdt det.
Fikk også vite at jeg kom til å få litt gangsperre i beina, men det har jeg ikke kjent noe til.
Jordmoren derimot, hun fikk gangsperre. :)
Og BF var veldig sliten i ryggen etter å ha holdt og løftet meg i nesten 14 timer. Fødselen varte fra da jeg våknet i halv tre tiden på natten til jenta var ute ti over halv fem på ettermiddagen. :)

Idag er jenta blid og fornøyd og spiser, driter, tisser og sover som alle andre babyer. :)

Jeg er LYKKELIG! :D <3
 
Tenkte jeg skulle skrive min fødselshistore, nå som snuppa mi sover :D

Jeg våknet av første rie på lørdag 13.februar tidlig på morran. Trodde det først var luft smerter, så prøvde å sove igjen, men smertene kom å gikk, så jeg stod opp et par timer senere. Oppdaget da at slimproppen min hadde begynt å gå (jeg tror i allefall et var den:p) Jeg orket fortsatt ikke å håpe for mye, og smertene var ikke regelmessige. Reise på butikken og sendte samboeren på bursdag til sin mor.
Natt til søndag hadde jeg mer vondt, og våknet titt og ofte igjennom hele natten. Klokken fire kom dem med fem minutters mellomrom, og jeg syns smertene var ganske høye. Ringte føden og fikk komme inn på sjekk. To cm åpning hadde jeg da, men hadde ikke regelmessige eller kraftige nok rier, så valgte å dra hjem å slappe av litt.

Riene fortsatte utover dagen, men var fortsatt ikke regelmessige. På kvelden ble det enda vondere og jeg reiste tilbake på føden. Null endring i åpning, men hadde såpass vondt at jeg og sambo fikk et rom på fødeavdelingen. Den natta sov jeg ikke stort, hadde fortsatt rier og de ble bare verre og verre ettersom timene gikk. Syns fortsatt dette kjentes ut som luftsmerter av og til, så jeg var faktisk i ganske sterk tvil :p
Morgenen etter skulle jeg møte legen for overtidskontroll, men møtte jm først for at hun skulle sjekke status. Da hadde jeg kommet opp til 5 cm og hadde kjempe stor vannblære forann hode. Da var jeg i fødsel og kom til å føde om noen timer sa hun. Fikk da akupunktur som smertelindring, men det fungerte ikke. Badekar ble imidlertid en herlig opplevelse ettersom riene tok seg kraftig opp.

Kom inn på fødestuen og la meg i senga ca klokka 11, og hadde fortsatt bare 5 cm åpning. Riene var sterkere og jeg ble introdusert for lystgassen etter en stund, noe jeg ikke syns fungerte noe særlig på smerten, men derimot på kroppen og hodet. Lå her i ca 2 timer før de sjekket status igjen, og da hadde jeg kommet opp til 8 cm, og jeg fikk møte en lege som skulle vurdere om de skulle ta vannet mitt, for å få fortgang på det og få mer regelmessige rier. Syns faktisk dette var syyykt ekkelt, for det kjentes ut som jeg tissa på meg noe enormt. Fikk satt inn en slags slange på hodet til babyen og riemåler hos meg.

Riene vokste seg opp og ble helt ekstreme de neste to timene. Hadde rier på 1 minutt med 2 minutters mellomrom, så det kjentes ut som jeg var i en stor rie konstant hele tiden. Kroppen rakk aldri å slappe av i mellom riene. Legen kom tilbake og sjekket ståa, og der var det ingen endring. Babyen lå høyt i magen og det så ut til at dette kom til å ta veldig lang tid. Fikk beskjed om å forberede meg på keisersnitt. To minutter etterpå kom han og jordmor tilbake og sa at det var nettopp slik det kom til å bli. 45 minutter og et smertefult kateter senere lå jeg på oprasjonstuen. Jeg var livredd og helt forvirra, så jeg fikk en sprøyte for å slappe av. Det funka :p Fikk epidural bedøvelse i ryggen, noe jeg grudde meg helt sinnsykt til å få siden jeg hadde hørt så mye negativt om den, men denne kjente jeg ikke en gang.

Bare 5 minutter etter hørte jeg verdens peneste lyd. Min datter skrek av full hals og jordmor kom frem bak duken og lot meg hilse på henne. Jeg grein av glede, og samboeren min hadde aldri vært vakrere, mer mandig eller mer fantastisk for meg enn akkurat da!! Jeg elsket dem begge av hele mitt hjerte!!

Etterpå ble mannen og babyen sendt opp for å vaske henne, måle og veie. Jeg ble sendt til overvåkning på en annen avdeling. Der klikket det helt for meg. Jeg hyla og grein, kjefte og slengte dritt til alle legene og sykepleierne som var innom meg. Jeg klarte jo selvsagt ikke å røre på beina mine, og det var noe jeg SKULLE!! Ikke snakk om annet, for er det noe jeg ikke klarer, så er det faktisk å ligge på ryggen lenge. Fikk til slutt kranglet meg til å få snudd meg over på siden ved hjelp av et par sykepleiere. Skjønner virkelig ikke hva som gikk av meg, for jeg var jo verdens lykkeligste for bare få minutter siden[8D]
Etter en stund kom sambo og jenta mi ned, og da var alt helt perfekt. Følelsen begynte å komme tilbake i beina, og jeg fikk jenta mi på brystet mitt for første gang. Aldri vært så glad.. =)
 
Fødselen ja...den var ganske kjapp den og kom overraskende på [:)]

Altså, jeg er tydeligvis en av de som ikke helt forstår når jeg har rier [&:]
Det begynte med at jeg fikk litt verk i magen, på ene siden lørdag kveld, og hele søndagen gikk jeg sånn med litt verk. Men det var ikke kjempevondt, og ikke noe sånn regelmessig mer vondt eller noe. Så jeg tenkte at det bare var litt modning på gang eller at det var en helt annen grunn til at det gjorde vondt, et eller annet som lå litt i klem inni magen eller noe.
Jeg ringte opp på føden søndag formiddag for å høre om det var noe spesielt jeg skulle kjenne etter eller sjekke.
De ba meg bare kjenne etter mer vondt og regelmessig vondt. Men det kom liksom ikke noe sånt syns jeg. Det eneste jeg skjønte var at slimproppen drev å kom litt og litt, men det kan jo skje lenge før fødsel og betyr vel egentlig ikke så mye.
Jeg var til akupunktur fredagen, det var første gangen, og hun jormoren som satt nåler sa jeg kunne føle litt sånn akkurat som menssmerter/murringer. Jeg tenkte det bare var det jeg da. Lite visste jeg hvor effektiv den akupunkturen viste seg å være [;)]

Utpå kvelden var jeg så lei av å ha litt vondt hele tiden, og jeg syns det begynte å bli litt mer vondt og..men visste ikke helt hva jeg følte lengre egentlig. Så jeg tok to paracet og skulle prøve å sove. MEN så ville samboer plutselig at vi skulle ringe igjen til føden når jeg sa jeg fikk mer vondt, jeg syns det var litt unødvendig, siden jeg tenkte jeg kom til å få samme svar. Men vi ringte igjen da... og fikk tilbud om å komme opp på sjekk. Det kunne kanskje muligens være ett eller annet som jeg ikke husker hva de kalte...noe som ikke har noe med om fødselen er i gang eller ikke..tror det var noe med nyrene...? Nei husker ikke!
Både de på føden og vi var jo selvfølgelig forberedt på å reise hjem igjen etterpå, men jeg takket jo ja til en sjekk. Mest fordi jeg håpte de skulle sjekke om det kanskje var begnt å skje noe modning. Siden så mange andre her på BV hadde fått sjekket modning og åpning og sånt [:)]

Kom opp der og ble lagt med registrering på magen, rier og bevegelser skulle sjekkes. Klokken var ca. 22.15.
Ja så lå jeg der da, og vi fikk se på maskinen et tall som steg etter hvor hard magen ble..og vi så jo at når jeg sa jeg fikk ekstra vondt, så steg tallet.. Men jeg visste jo ikke hvor vondt en rie liksom skulle være!
Når jormor kom inn igjen og så på papiret som kom ut av maskinen, sa hun bare at 'de toppene der er på nivå med rier'..
Okei, sa jeg, men skjønte ikke helt om hun mente rier som i at fødselen var i gang eller bare maserier/modningsrier.
Vi måtte se hvor tette de kom og hvor lenge de varte, sa hun.

Så etter en stund spurte hun da om hun kunne få sjekke meg innvendig. Jeg sa selvfølgelig ja, for var jo det jeg egentlig ville få sjekket. Hadde jo hørt om flere som går med 1-2 cm åpning lenge. Så var litt det jeg og håpte på, ett eller annet tegn på at det ville skje noe i nærmese framtid liksom.
Og nærmeste framtid var visst veldig mye nærmere enn jeg trodde! [:D]

Helt rolig og behersket, med et lite smil sier jordmor "ja, der var 5 cm åpning der". Sjokk!! [:o]

Og etter det forble jeg i sjokktilstand tror jeg, følte alt var bare en drøm etter det... Samboer og var jo helt paff, og han ble sendt på gangen stakkar og måtte bare vente mens jeg fikk klyster.
Hun jordmoren tror jeg ikke skjønte helt hvor sjokket vi ble, hun bare gjorde jobben sin hun liksom..
Så når hun sa "ja vi får gå og finne et rom til deg da", da forstod jeg at jeg faktisk ikke skulle hjem igjen og legge meg, men bli der og FØDE!

Vi fikk et fint rom, faktisk der vi hadde vært på omvisning når vi var på sv.kurs. Måtte sitte med mer registrering og vi så da at riene faktisk ble mer regelmessig og kom tettere. Men jeg syns fremdeles ikke det gjorde så vondt. Jeg klarte å sitte å snakke med normalt med samboer og jordmor liksom..
Dette var altså cirka kl.23/23.30.
Jeg sa jeg ville prøve å ligge i badekar, men at jeg ville 'spare' det til jeg hadde enda mer vondt.
Riene begynte å gjøre litt mer vondt, men fremdeles ikke sånn at jeg vred meg i smerte liksom. Jeg bare stoppet å snakke og pustet godt istede.
Så i 01-tiden skulle jeg i badekaret bestemte jeg meg for, mest fordi jeg begynte å kjede meg og tenkte at det sikkert ikke kom til å skje noe på mange timer. Hadde sagt at jeg kanskje ville ha akupunktur og, men helst unngå epidural hvis jeg klarte.. Men jeg visste jo ikke hva jeg kom til å føle etter noen timer liksom..tenkte jeg..

Jeg kledde av meg, hadde kun på bh, gikk på do en gang før jeg skulle i badekaret, og kom meg oppi. Hadde AKKURAT fått satt meg ned, da jeg fikk en merkelig pressefølelse! Hmmm, var det klysteret som gjorde det...eller måtte jeg faktisk presse?! Jeg ventet litt, mens jeg satt på knær i badekaret, og jadda, et minutt etter eller noe sånn kom det en skikkelig pressrie!
Panikk! [:D] "Ring på jordmor!", ropte jeg til samboer. Kjente jeg ble litt stresset ja! Det var jo bare gått ca.2,5 timer siden 5 cm åpning!
Både vi og jordmor hadde jo regnet oss fram til at jeg sikkert kom til å føde en gang tidlig på morgenkvisten, så hun virket litt stresset hun og når hun kom styrtene inn og jeg sa jeg måtte presse. Kom meg opp av badekaret og tørket litt av meg. Støttet meg litt på sengen når det gjorde vondt igjen og splæsj, der gikk vannet...!
Da ble jeg litt redd, for jeg skjønte ikke helt om jeg nå liksom hadde nok åpning, eller om hun kom til å be meg holde igjen. Men neida, her var det bare å sette i gang, fikk jeg beskjed om!

Jeg måtte ligge i sengen, ville egentlig stå, men fikk ikke lov, vet ikke het hvorfor. Men men! Så jeg lå der da, i bare bh'en, og måtte begynne å presse på, noe som var ganske greit til å begynne med, men som etterhvert begynte å gjøre ganske så vondt...så jeg stoppet liksom litt opp hver gang det gjorde veldig vondt. Men jeg skjønte jo det med meg selv at hvis jeg stoppet opp så skjedde det jo ingenting.

Jeg presset i cirka 30-40 min, og det var jo dritvondt på en måte, men jeg husker best at jeg syns det svei noe skikkelig! Men er som man går inn i en boble med seg selv, og bare tenker på at man må bli ferdig! Så på slutten bare presset jeg på alt jeg kunne uansett hvor jævlig det føltes. Og det ga tydeligvis resultat, for da kom han fort. Jeg spurte jordmor noen ganger om hvor lenge hun trodde det var igjen å presse, og til slutt sa hun "hvis du er flink å presse på neste så tror jeg jeg skal få han ut". På dette tidspunktet var jeg rimelig lei og småirritert, hehe, hadde vel sagt noen ganger at "nå orker jeg ikke mer..jeg vil ikke mer, han kommer jo ikke ut"
Så når hun sa det, så så jeg bare olmt på hun og sa "lover du det?!" [;)]

I pausene var jeg mest opptatt av at samboer sto og så på alt...! Det var jo ikke noe som var dekket til eller noe..
Jeg bare "ser du alt, ser du hodet, er det ikke ekkelt, hvorfor besvimer du ikke..?" Han virket jo så rolig han. Har sagt i ettertid at han var dypt fasinert, men ikke så rolig på innsiden.

På den siste pressrien tok jeg i alt jeg kunne, og jeg så at jordmor tok skikkelig tak i noe. Skjønte jo at det var hodet hun dro i. Så da tenkte jeg bare nå skal jeg presse alt jeg har. Og jeg la meg ned for å puste dypt inn igjen, men da jeg var på vei opp igjen for å presse igjen så jeg plutselig at det lå en hel baby nede i enden av sengen! [:D]
Å guuuu så glad jeg ble! Tenk at det var over, jeg var ferdig!
Jeg foventet jo at jeg skulle kjenne at kroppen kom ut og, men det gjorde jeg altså ikke.
Samboer klippet navlestrengen, og det første jeg la merke til med min sønn var at han tisset, rett etter han kom ut [:D]
Så fikk jeg han opp på brystet, og det var utrolig rart. Men jeg var jo enda i sjokk, så klarte ikke gråte eller noe.. Bare lå og skalv noe sinnsykt!

Måtte sy litt [:'(] og da var jeg såå lei av hun jordmoren, hun stakk bedøvelse, sydde (i en evighet føltes det som) og trykte på magen flere ganger for å få ut blod... Herregud, hadde lyst å be hun dra til helvete vettu, hehe, men hun gjorde jo bare jobben sin.

Vi fikk mat og sånn, mens de målte og veide han, og vasket han litt.
Jeg fikk litt hjelp til å gå på do og sånn, og i fire-fem tiden ble vi fulgt til baselavdelingen.
Jeg trode fremdeles alt dette måtte bare ha vært en drøm, en kjapp og grei drøm som jeg snart kom til å våkne fra og tenke 'søren, han er inni meg enda...' men neiida, heldigvis ikke! [:)]

Så altså, klokken 02.08 den 1.februar kom han, 3490 gram og 48 cm! [:)][:)][:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp