Våre fødselshistorier :)

slenger meg på.. jeg er treg.. og vil helst glemme hele greia[:(] men greit å få det ned på "ark" og... lang og ikke fult så koselig historie.. missunner alle som hadde grei fødsel og bra oppfølging på barsel[:)]

torsdag 18feb (svigermor sin bursdag) blei jeg skikkelig dårlig.. IGJEN! (har hatt en del sykehusopphold og vært masse sjuk i svangersakpet[:(][:(]) dro på legevakta.. vips inn på sykehuset igjen.. var begynnende svangerskapsforgiftning.. tok en del prøver.. blei strippa en del for å se om det satte i gang noe.. men ingen ting skjedde.. fikk dra en liten tur hjem igjen søndagen samme uka..

mandag 22feb kl.0900 måtte jeg på kontroll time..
da var prøvene så som så.. og det var bare 1 dag til termin dato.. de hadde beregnet ungen til å være 4200gr +.. så henne legen / jormora ville ikke at jeg skulle gå noe særlig over tiden.. og dessuten var alt modent og klart.. så hun spurte hva jeg ville.. og da sa jeg "det hadde ikke gjort noe å fått ut denna ungen snart".. og da begynte hun å skrive på dataen sin.. og sa "jammen da kan du gå opp i 4etasje. så bestiller jeg blodprøver.. også kommer du bort på føden når du er ferdig der.. så tar vi vannet ditt" WHHHAAAT?!?!?[8D] fikk skikkelig sjokk.. og sa bare "jaja" og tusla ut[8D] samboern så også mer eller mindre sjokka ut.. nå var det i gang liksom.. hoho..

klokken 1130 fikk jeg plass på en fødestue.. 1145 tok legen vannet mitt.. MERKELIGSTE FØLELSEN EVER!!! OG JEG SOM VAR SÅÅÅ REDD FOR Å IKKE MERKE DET I TILFELLE VANNET SKULLE GÅ HJEMME! HAHAHAHAHA... Fossa jooo![8D][8D]

da så legen fort at fostervannet var gaaanske missfarget(GRØNT) så blei til at jeg måtte få en sånn sak oppi, som di festet på hodet til Othilie som registrerte hjerte, rier osv.. isteden for sparkebånda..
det tok ca 5min og jeg fikk første ri.. sikkelig mensen smerte tak egentlig.. og husker jeg sa "detta var ikke så ille" hmmm.. tiden gikk og riene kom med kortere mellomrom, blei sterkere og varte lenger..

klokka 15.00 fikk samboern meld av min mamma. der stod det: Er a ferdig snart??!? syns det tar lang tid. begynner å bli beskymra! fader, jeg blei så sinna at jeg kunne tatt kvælatak på hele dama! hun brukte nemlig 1.5t med brutter og 2t på meg.. sååå.. huff[:@][:@]

17.00-18.00 tiden fikk jeg epidural.. GUUUUD SÅ DEILIG!!! da var jeg bare kongen på haugen.. husker vi satt å skravla og tulla.. rie målern viste 100 og jeg kjente ingen verdens ting.. også lo vi litt a hu dama i romemt ved siden av.. hun skreiv og gæuvla.. og eplekjekke meg bare "hvorfor tar a ikke sånn her a. kjenner jo ikke en dr**t!" jaja..[8D]

timene gikk.. og i 21.00-22.00 tiden begynte jeg å kjenne litt murringer igjen.. fikk FULLSTENDIG panikk!! for jeg trodde jo at all smerten var over å at epiduralen ko til å vare løpet ut.. hmmm.. tok ikke lange tiden så begynte det å gjøre grusomt vondt igjen[:(] stakkars snille samboern min masserte korsryggen min som en gal[8D] di sjekket åpningen ganske ofte.. men det gikk tregt.. så di satte på sånn drypp.. det endte med at jeg omtrent ikke fikk pauser i det hele tatt.. riene blei helt syke!!!! og jeg var meeeega sliten.. husker lite.. men husker at jeg hadde så vondt at jeg kasta opp.. MASSE![:'(] kjente ikke stort til epiduralen lenger.. men hadde helt panikk for at di skulle skru den av.. så di fylte på sikkert 4 sånne store annpuller [8D]

hadde hele tiden hatt mange JM skift.. og ganske mange om gangen inne hos meg.. siste "teamet" var 1 barnepleier som hadde vært med hele veien omtrent, 2 jormødre og en student! særiøst! fødselen min var LITT over snitt! og di lot en student ta styringa!!!![:@][:@][:(][:(][:(]

02.00 tiden hadde jeg omsider full åpning.. å fikk begynne å presse.. der fikk jeg meg også en overaskelse gitt.. hadde ikke trodd at man pressa SÅNN[8D] men syns egentlig det var litt "digg" IKKE MISSFORSTÅ! [8D] men det hjalp litt liksom..
tia gikk.. jeg pressa og turna rundt som en gaaal.. men neida.. og henne studenten måtte spørre di andre hele tiden for å få bekreftelse på at det hun ba meg gjøre var riktig.. "skal vi prøve sånn nå.. eller skal vi prøve sånn.." husker jeg var liiiivredd!!! for hu hadde virkelig ikke noe selvtillit!! og di andre jormødrene bare "nei detta veit du" kom igjen.. og jeg bare "F**N gjør noe da!!!!" etter over 1 time med pressing kunne di se hode til lillemor.. men det ville IKKE ut.. det nærma seg vel 2 t med pressing.. da måtte di hente lege som kunne hjelpe til.. var så syyyyk sliten at jeg kjente ingen verdens ting lenger.. klarte ikke snakke.. ingenting.. husker heller ingenting[:(]

legen som kom hadde meg seg sugekopp.. etter 3 forsøk og litt klipping fikk di endelig ut snuppa.. 51lang 36rundt hode og 3945tung.
03.24 - 23.02.2010 på termindato..[:)]

mange timer med smerte h*****e, men var jo så verdt.. [:)]

noe jeg syns er kjempe rart.. (for ser og hører det har skjedd andre..) er at di la jo ungen til brystet mitt.. men di la ikke ungen til puppen[:(][:(] hu lå på brystet mitt til di var ferdige med å sy.. også vasket di henne.. pakket henne inn.. også kjørte di oss inn på et rom.. jeg i min seg og ungen i sin kurv..[:(] ok.. jeg var dau sliten.. men syns det er så rart at ingen la henne til puppen?? dagene etterpå på sjukhuset var ikke koselig i det hele tatt.. ungen bare skreik og hadde vondt i magen (hadde ikke bæsja) og ingen hadde fortsatt hjulpet meg til å legge til puppen[:(] (jeg viste jo ikke hvor ofte ungen skulle ha mat?!?!?!?!) etter kanskje en dag hørte ei jormor at hun skreik og bare "Kanskje du er sulten" og jeg bare ååånei, hun har jo ikke fått noe mat!! så hun bare tok henne med seg.. og gå henne mme.. endte ihvertfall opp med at Otilie hylskreik og nekta å ta puppen[:(][:(] sleit veldig.. men klarte bare ikke få henne til å ta den.. hadde lite melk på sykehuset og.. så til slutt trudde jo jeg at hun ikke ville ha fordi det ikke var så mye.. blææ.. når vi kom hjem fossa melka.. men lille bebien min nekta å ta puppen.. og jeg blei kjempe lei meg..
nei fysj.. jeg fikk ikke noe bra start[:(][:(]

men er overlykkelig over at jeg har lille jenta mi[:)]
 
Der, nå når snuppa er hele 6 mnd fant jeg ut at jeg kanskje skulle skrive min fødselshistorie[:D]
Er ikke pga negativ opplevelse jeg har ventet så lenge, bare ikke tatt meg tida til å sette meg ned å skrive...

Jeg begynte å få litt vondt en tirsdags kveld - 9 februar, 16 dager før termin...men hadde hatt mye kynnere den siste mnd, så tenkte ikke så mye over det. Tenkte det bare var kynnere med "litt vondt i"[:D]

Ut over natta ble det litt vondere, men ikke så vondt at jeg egentlig trodde noe var på gang. Var så foreberedt på å gå MINST til termin. Men i to-tida på natta fant jeg ut at jeg skulle begynne å ta tida. Vondtene varte ca 20 sekunder, og det var i begynnelsen ca 15 min mellom. Utover morrakvisten var det kanskje 10 min. mellom, men de var ikke noe vondere så jeg fikk ei grei natts søvn egentlig. Kom imidlertid slim som jeg skjønte var slimproppen, og tegningsblødning, så jeg skjønte etterhvert at noe sannsynligvis var i ferd med å skje. Så da klokka var halv ni på morran, og jeg visste helsesenteret her var åpnet og jordmora på kontoret, ringte jeg henne. I nitida på morran kom hun hjem hit og sjekket meg, var da 2 cm åpning. Hun mente det bare var å komme seg avgårde til sykehuset, da vi har 1 1/2 timers kjøring dit.

Kl halv tolv var vi på sykehuset, og da jeg ble sjekket der hadde jeg fremdeles bare 2 cm åpning. Jordmora der mente at dette kunne ta tid, så hun ville bare booke meg inn på pasienthotellet. Var imidlertid fullt der så jeg fikk til slutt et rom på fødeavdelingen. Vi begynte å planlegge hvor sambo skulle ligge til natta, hvis dette tok tid.

12.30 gikk vannet, og da begynte riene å ta seg opp og bli ganske vonde. Vi ringte på jordmor kl 13.00, hun sjekket da på nytt og jeg hadde fire cm åpning. Hun begynte da å ordne med fødestue til meg. Kl 14 var jeg på fødestua, og hadde 5 cm åpning. Fikk da akupunktur, som jeg hadde ønsket på forhånd.De prøvde å gi meg lystgass men den hev jeg fra meg etter ett innpust - skjønte ikke vitsen. 14.50 følte jeg trang til å presse, og overraskende var det da 9 cm åpning og jeg fikk begynne å presse. Vondt ja, men godt å få jobbet litt med smertene. Det jeg husker som vondest var da hodet var i åpningen og jeg bare måtte "ha det der"i påvente på neste rie....tok nok ikke lang tid før den siste ria kom men det føltes som en evighet[8D]

Etter en halvtimes pressing, kl 15.25 var lille prinsesse Mia ute og ble lagt på brystet mitt. Alle smerter var borte og jeg var verdens lykkeligste. Hun begynte kjapt å lete etter puppen og fikk sitt første måltid[:)]

Jordmora som sjekket meg da vi først kom inn, kikket inn på fødestua og ble svææært overrasket over at jeg allerede hadde født. Jeg hadde en utrolig kort og grei fødsel, spesielt til førstegangsfødende å være. Revnet litt så måtte sy litt, men ikke ille. Og utrolig fornøyd med å slippe epidural![:)][:)]
 
Ja, her kommer min historie![:)]

Det hele begynner sånn ca klokka 5 på natten. Våknet kvalm og uvel. Var en tur på do og la meg igjen. Klarte ikke sove, bare lå i senga og merket plutselig brystsmerter. Stod opp i 07.00 tiden, og hadde kjempe vondt i brystet! Smertene forplantet seg også i øverste del av ryggen. Klarte nesten ikke stå oppreist, så hang meg over vasken på badet.
Daniel stod opp 10min etter meg, for han skulle på jobb. Jeg forteller han hvor vondt jeg har, og han sier at han blir hjemme sammen med meg, for han vil ikke at jeg skal være alene med slike smerter. Han ringer jobb og hopper i dusjen. Jeg klamrer meg opp trappene og prøver å spise en banan, men det går ca 3 minutter og jeg kaster meg over søppelbøtta og kaster opp alt jeg hadde i magen og mer (føltes iallefall slik ut). Daniel kommer spurtene opp trappa og holder håret mitt. Ja, han er helt fantastisk med meg <3 Aner ikke hva jeg skulle gjort uten han!
Han ringer føden for meg, fordi jeg skulle jo være obs på brystsmerter. Han forklarer det hele, men jordmor vil snakke med meg. Så jeg forklarer det hele og hun sier at det er best jeg kommer inn på sjekk.

Vi ordner oss og kjører avgårde. Det var kø fra Ryen og helt til Ullevål. Noe som er så typisk! Bruker sikkert 45min til Ullevål.
På svangerskapspoliklinikken tar de blodtrykket mitt, som var 160/105. Deretter en CTG registreing. Alt er bra med lillemor i magen, heldigvis! De tar også en urinprøve, og det er utslag på +3 proteiner. Så jeg blir sendt rett opp på føden, for neste vudering.

Blodprøver ble tatt og mer CTG registrering. Så kom det en hyggelig jordmor inn og sier at nå skal vi sette en veneflon, også får jeg første modningspille. En merkelig følelse, hehe. Ventetiden skulle snart være over! :)
Veneflonen ble satt og jordmor ville sjekke om jeg var moden nedentil. AU! Det synes jeg var vondt! Og noe så skuffende, jeg var ikke moden overhodet! Så det første modningspille ble satt, klokka 10:45. Og vi tenkte som så at dette kom nok til å ta tid...

Så da lå jeg der da, og bare ventet på at noe skulle skje. Etter en time fikk jeg lov til å røre på meg igjen, så da benyttet jeg sjansen til å gå litt, spise litt og til å gå på do. Etter 3 timer kom jordmor inn for å sette enda en modningspille, men i det hun skulle til å sette den, begynnte vannet å gå! Så da var det bare å vente på rier :)

Tror det gikk en halv time før jeg begynnte å kjenne noe, veldig svake menssmerter. Men det tok seg opp ganske fort! I løpet av en time var det begynnt å gjøre ordentlig vondt. Helt overkommelig, men alikavel vondt. Jeg hang over en sånn prekestol og gikk imellom takene. Noe som tydeligvis gjorde susen, for da jormor kom inn for å sjekke modning en time senere, hadde jeg 3cm åpning!

Da fikk vi komme inn på en fødestue. Der ble jeg satt på mer CTG registrering i 20min. Alt var fortsatt bra med lillemor i magen og riene ble målt regelmessinge. Kom med 3mins mellomrom. Og det begynnte å gjøre enda vondere. Jordmor forklarte da at jeg måtte ha epidural, pga svangerskapsforgiftningen. Den setter visst blodtrykket ned. Hun hadde bestillt anestilegen til å komme ca klokka 20.00.

Endelig fikk jeg lov til å dusje! Og det var UTROLIG godt! Anbefaler virkelig varm dusj som smertelindring. Gjorde det lettere å puste seg gjennom riene. Daniel fikk på seg et langt plastikk forkle (han så seriøst ut som en slakter!) og ble med meg i dusjen. Holdt meg i hendene og pustet sammen med meg. Han var utrolig flink til å støtte meg <3

Stod vel i dusjen 30min før jordmor kom bankene på døra og sa at det var tid for epidural.

Måtte sitte foroverbøyd da epiduralen ble satt. Holdt jormor i den ene hånden og Daniel i den andre, hehe. Synes bedøvelsen var litt vondt å sette, ja. Var heller ikke lett å sitte stille når riene kom... men det gikk. Epiduralen ble satt, og jeg fikk en stor dose. Hmmm...endte med at jeg fikk et stort blodtrykksfall. Husker bare at jeg ble SÅ trøtt at jeg ikke klarte holde øynene oppe. Smertene ble borte 5min etter den var satt og beina var helt borte også. Klarte røre på de, men ikke løfte de opp. Himmelrike var det! Elsket den epiduralen! Så lenge den varte..

Uheldigvis hadde den ingen virkning lenger etter ca 2 timer. Da kom riene tilbake, og Gud så intense de var nå! Husker bare at jeg sa noe som "nå er det ikke gøy lenger" til Daniel. Riene kom regelmessig med ca 2min mellomrom.

Jordmor skjekket åpning, og den var nå blitt 7cm! Hurra! Bare 3 cm igjen! Men grøss, epiduralen funker ikke lenger og dette gjør VONDT! Begynnte sånn smått å tenke at "dette overlever jeg bare ikke!".

En time senere kom riene med 1min mellomrom og veldig mye er en tåke etter dette. Husker ikke alt. Men jordmor sjekket åpning igjen og den var 9cm. Husker også at pressetrangen kom. Kjentes ut som jeg måtte bommelomme ja![:-]
Klarte nesten ikke holde igjen heller, for herregud så godt det var å presse! Fikk lov til å stå litt, siden følelsen i beina var tilbake for lengst. Stod vel bare i 2 min før lillemor i magen ble stresset av det og jeg måtte legge meg igjen.

Nå var det 10cm åpning og det var bare å presse. En lettelse! Presset vel i 10min før en barnelege kom inn og sa at "Nå må babyen ut Desiree, for fosterlyden er for lav". Presset alt jeg kunne, husker ikke noe annet. Bare at Daniel sa "Jeg ser hodet vennen min, snart er hun ute!". Og etter tilsammen 20min pressing, så var hun ute. Litt slapp til å begynne med, men tok bare noen minutter før det kom en vakker lyd, og hun ble lagt på brystet mitt <3 Hun ble født 01.10 den 16. Februar!

Fikk en sprøyte i låret og 5min senere kom morkaka ut. Var så glad for at det var over og at vi endelig fikk møte den lille jenta vår! Såklabert verdens nydligste baby! :)

Jeg ble klipt og måtte sy litt. Lå i kanskje 45min og ble sydd. Merket ingenting til det overhodet. Ante ikke engang at jeg ble klipt før etter hun var ute. Husker seriøst ikke alt som foregikk akkuratt på den tiden, var i en annen verden og tenkte bare på å presse. Aner ikke hvor mange sting jeg fikk, men klarte ikke gå på do på 4 uker etterpå. Måtte sitte åå huk i dusjen og tisse. hehe[8|]

Malin var 3236g, 47cm lang og 36cm rundt hodet. Helt perfekt ja!!![:D][:D]

Lå på ullevål en uke etter fødsel, fordi jeg hadde for høye lever-verdier og fordi jeg hadde en bivirkning etter epiduralen. Klarte ikke presse når jeg skulle på do, og måtte "øve" på det igjen. I mellomtiden måtte jeg ha kateter for å tømme blære hver 3. time. Tok 2 dager etter fødsel før jeg kunne gå på do normalt igjen he he.

Gleder meg til neste gang jeg, synes opplevelsen var fantastisk![:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp