Vår vei mot 3 velsignelser

Dag 156 - Vår vei mot 3 "tette".

Etter jul la vi prøveprosjektet på hyllen. Vi følte det var så mye mer som veide i mot, enn for, en familieforøkelse. Vi bestemte oss for å bruke våren og sommeren for å tenke grundig igjennom hva vi egentlig ønsket oss, veie opp og ned i forhold til hva det ville bety for oss selv personlig, for oss som ektepar og for de to små barna våre.
Om vi skulle bestemt oss for å prøve, ville det ikke blitt før til høsten i år.

Du har kanskje hørt eller lest dette før:

“If you want to make God laugh, tell Him about your plans.”​

Vel, Han ler mest sannsynlig godt nå.

5 dager før eggløsning, var siste dag vi "babydanset". Sjansen for å bli gravid var liten, men så skjedde det altså oss. Jeg som har brukt "Natural Cycles" som prevensjonsmetode i 2 år å unngått å bli gravid, ble gravid den ene gangen vi hadde samleie på første fertile dag i syklusen. Hver måned tester jeg for graviditet for sikkerhets skyld, men vanligvis ikke før dagen før IKM.

Men, fra 5 DPO merket jeg at jeg ble usigelig trøtt rundt da barna legger seg, og jeg hadde murringer her i fra til månen.
7 DPO luktet jeg lukter ingen andre luktet, noe som gjorde at jeg valgte å ta en test på ettermiddagen etter jobb. Jeg la yngste i badekaret, og rigget meg til på do med kopp og graviditetstest. Da jeg snudde meg fikk jeg sjokk! Hver måned i 2 år har den vært helt blank, men der var det en liten mysestrek.

I skrivende stund er jeg 9 DPO, så det er fremdeles flere dager til ventet mens. Derfor roper jeg ikke høyt hurra, med tanke på historikken vår med 3 SA før vi fikk førstemann. Men, bare det at ClearBlue ukesindikator slo ut allerede 8 DPO vel være et godt tegn?

Uansett er jeg i dag; Gravid!
Så får vi se hva de neste ukene måtte bringe. :duckie
 

Vedlegg

  • thumbnail_IMG_5517.jpg
    thumbnail_IMG_5517.jpg
    561,9 KB · Visninger: 105
Dag 156 - Vår vei mot 3 "tette".

Etter jul la vi prøveprosjektet på hyllen. Vi følte det var så mye mer som veide i mot, enn for, en familieforøkelse. Vi bestemte oss for å bruke våren og sommeren for å tenke grundig igjennom hva vi egentlig ønsket oss, veie opp og ned i forhold til hva det ville bety for oss selv personlig, for oss som ektepar og for de to små barna våre.
Om vi skulle bestemt oss for å prøve, ville det ikke blitt før til høsten i år.

Du har kanskje hørt eller lest dette før:

“If you want to make God laugh, tell Him about your plans.”​

Vel, Han ler mest sannsynlig godt nå.

5 dager før eggløsning, var siste dag vi "babydanset". Sjansen for å bli gravid var liten, men så skjedde det altså oss. Jeg som har brukt "Natural Cycles" som prevensjonsmetode i 2 år å unngått å bli gravid, ble gravid den ene gangen vi hadde samleie på første fertile dag i syklusen. Hver måned tester jeg for graviditet for sikkerhets skyld, men vanligvis ikke før dagen før IKM.

Men, fra 5 DPO merket jeg at jeg ble usigelig trøtt rundt da barna legger seg, og jeg hadde murringer her i fra til månen.
7 DPO luktet jeg lukter ingen andre luktet, noe som gjorde at jeg valgte å ta en test på ettermiddagen etter jobb. Jeg la yngste i badekaret, og rigget meg til på do med kopp og graviditetstest. Da jeg snudde meg fikk jeg sjokk! Hver måned i 2 år har den vært helt blank, men der var det en liten mysestrek.

I skrivende stund er jeg 9 DPO, så det er fremdeles flere dager til ventet mens. Derfor roper jeg ikke høyt hurra, med tanke på historikken vår med 3 SA før vi fikk førstemann. Men, bare det at ClearBlue ukesindikator slo ut allerede 8 DPO vel være et godt tegn?

Uansett er jeg i dag; Gravid!
Så får vi se hva de neste ukene måtte bringe. :duckie
Herlighet så gøy å lese! Det kunne vært meg som skrev dette - bortsett fra at vi prøvde å bli gravid :hilarious: Jeg bruker også natural cycles, og jeg er 9 dpo i dag - testa positivt i går 8 dpo! Hei, hei! :woot: Håper dette går vegen for oss begge to ❤️
 
Tusen, tusen takk for dette :Heartred

Etter jul tok jeg meg en lang pause, og vi satt prøvingen på vent. Vi bestemte oss for at vi skulle bruke våren og sommeren på å tenke grundig gjennom om vi ønsket et tredje barn eller ei. Virkelig veie for og i mot, på vegne av oss alle fire. Om vi ble enige om å prøve, skulle det bli til høsten.

Nå sitter jeg her, uplanlagt gravid med nr. 3 :)
Gratulerer så mye! Håper følelsen du fikk var at det var noe fint. Jeg husker jeg var litt sånn i tvil og at det føltes litt feil og så litt riktig.

Nå er jeg 38 uker i morgen. Har mot slutten nå gått inn i panikkmodus, hvordan i huleste skal det gå liksom :hilarious: Men jeg tror faktisk alt bare vil falle magisk på plass og jeg gleder meg til å møte nr. 3:Heartred
 
Dag 156 - Vår vei mot 3 "tette".

Etter jul la vi prøveprosjektet på hyllen. Vi følte det var så mye mer som veide i mot, enn for, en familieforøkelse. Vi bestemte oss for å bruke våren og sommeren for å tenke grundig igjennom hva vi egentlig ønsket oss, veie opp og ned i forhold til hva det ville bety for oss selv personlig, for oss som ektepar og for de to små barna våre.
Om vi skulle bestemt oss for å prøve, ville det ikke blitt før til høsten i år.

Du har kanskje hørt eller lest dette før:

“If you want to make God laugh, tell Him about your plans.”​

Vel, Han ler mest sannsynlig godt nå.

5 dager før eggløsning, var siste dag vi "babydanset". Sjansen for å bli gravid var liten, men så skjedde det altså oss. Jeg som har brukt "Natural Cycles" som prevensjonsmetode i 2 år å unngått å bli gravid, ble gravid den ene gangen vi hadde samleie på første fertile dag i syklusen. Hver måned tester jeg for graviditet for sikkerhets skyld, men vanligvis ikke før dagen før IKM.

Men, fra 5 DPO merket jeg at jeg ble usigelig trøtt rundt da barna legger seg, og jeg hadde murringer her i fra til månen.
7 DPO luktet jeg lukter ingen andre luktet, noe som gjorde at jeg valgte å ta en test på ettermiddagen etter jobb. Jeg la yngste i badekaret, og rigget meg til på do med kopp og graviditetstest. Da jeg snudde meg fikk jeg sjokk! Hver måned i 2 år har den vært helt blank, men der var det en liten mysestrek.

I skrivende stund er jeg 9 DPO, så det er fremdeles flere dager til ventet mens. Derfor roper jeg ikke høyt hurra, med tanke på historikken vår med 3 SA før vi fikk førstemann. Men, bare det at ClearBlue ukesindikator slo ut allerede 8 DPO vel være et godt tegn?

Uansett er jeg i dag; Gravid!
Så får vi se hva de neste ukene måtte bringe. :duckie
Jeg ble faktisk gravid 4 dager før eggløsning jeg også, eggløsningen kom en hel uke før den skulle, jeg hadde også brukt natural cycles.
 
Dag 168 - Vår vei mot 3 "tette".

En oppdatering må jo til! Jeg er foreløpig fremdeles gravid, og er i uke 5+1 i dag :)

Det har fremdeles ikke gått helt opp for meg at jeg er gravid. Jeg er fremdeles veldig engstelig og bekymret over det at vi skal få en baby til, og på de to barna vi allerede har. Samtidig så føler jeg litt på at jeg også gjør det for dem, da mannen og jeg én dag blir eldre vi også og det er fint at de er flere å gå gjennom livet sammen med. Jeg håper at jeg vil kjenne på mer glede så snart vi har vært på ultralyd 3. april. Da er jeg 6+3!

Så er det jo disse symptomene da, som generelt er fraværende. Testene har blitt så sterke at de stjeler blekk fra kontrollstreken, og jeg får 3+ på ClearBlue Ukesindikator. Men, jeg merker ikke noe særlig til riskornet i magen enda. Hadde ingen fremtredende symptomer før i uke 6 med de to første heller, men man blir jo like engstelig uansett :sorry:

Jeg vet jo at vi er mange prøvere her inne, så jeg legger ved symptombilde og tester slik at andre kan sammenligne om de ønsker.

Uke 3
Symptomer: Søvnig, ømfintlig luktesans, økt utflod og mensmurringer.

Uke 4
Symptomer: Fraværende mens, søvnig, stikkende/ilende følelse i brystene, oppblåst, mensmurringer og mye dobesøk (nr. 2).

Uke 5
Symptomer: Søvnig, ømfintlig luktesans, murringer, må tisse hele tiden, oppblåst og veldig emosjonell.
 

Vedlegg

  • Tezza-3256.jpeg
    Tezza-3256.jpeg
    8,3 MB · Visninger: 82
  • Tezza-3827.jpeg
    Tezza-3827.jpeg
    7,1 MB · Visninger: 83
Dag 217 - Vår vei mot 3 "tette".

Det har tatt lang tid for meg å orke å skrive noe her inne på forumet.

8. april, i uke 7+0 sluttet hjertet til lille å slå.

Jeg hadde vært på ultralyd bare noen dager i forveien, hvor alt så bra ut og lille hadde suveren hjerterytme. Målene var perfekte, og den vokste slik den skulle. Allikevel ville Jesus ha lille hjem.

10. april fikk jeg piller for å sette i gang aborten. Siden da har jeg vært på sykehuset 3 ganger fordi jeg har blødd, og blødd, og blødd.
I perioder har jeg måttet bruke bleier for voksne for å klare å komme meg på jobb. 2 forsøk til med piller, men jeg får fremdeles positive tester og de kan se rester i livmoren. Forhåpentligvis siste kontroll, er nå førstkommende onsdag. Legene ønsker ikke utføre en utskrapning, med tanke på at jeg har mistet så mange ganger før, i tillegg til at jeg har hatt to akutte keisersnitt og har alvorlig grad av endometriose. Jeg har allerede for mye arrvev, og de vil ikke spolere mulighetene til å bli gravid på ny.

I 35 dager har jeg nå blødd hver eneste dag. Jeg er fremdeles hormonell, og jeg går fra å være glad, til å være bunnløs av sorg annen hver dag.

Jeg har 3 SA bak meg. Dette var min første MA. Jeg kjenner på slik en enorm fortvilelse av å måtte gå gjennom enda et tap. Jeg ser på de to små jeg har, og kjenner på en enorm takknemlighet over at jeg ble velsignet med dem. Samtidig klarer jeg ikke slippe tanken av at de snart skulle blitt 3.

Nå ble jeg jo uplanlagt gravid, så jeg vet at kroppen kan. Men, med tanke på at jeg fremdeles blør, og jeg ikke aner når syklusen min vil stabilisere seg igjen - så vet jeg ikke når vi kan begynne å prøve igjen. Drømmen om en baby i 2024, er uansett lagt død. Ei heller vil mine eventuelt 3 barn, bli tette. Om jeg er så heldig å blir gravid igjen neste år, vil min eldste være 5 år og den mellomste 4 år.

Vet ikke hva mer jeg kan si akkurat nå .. Jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig, veldig lei meg. I tillegg er det en enorm belastning å aldri bli ferdig.
 
Dag 217 - Vår vei mot 3 "tette".

Det har tatt lang tid for meg å orke å skrive noe her inne på forumet.

8. april, i uke 7+0 sluttet hjertet til lille å slå.

Jeg hadde vært på ultralyd bare noen dager i forveien, hvor alt så bra ut og lille hadde suveren hjerterytme. Målene var perfekte, og den vokste slik den skulle. Allikevel ville Jesus ha lille hjem.

10. april fikk jeg piller for å sette i gang aborten. Siden da har jeg vært på sykehuset 3 ganger fordi jeg har blødd, og blødd, og blødd.
I perioder har jeg måttet bruke bleier for voksne for å klare å komme meg på jobb. 2 forsøk til med piller, men jeg får fremdeles positive tester og de kan se rester i livmoren. Forhåpentligvis siste kontroll, er nå førstkommende onsdag. Legene ønsker ikke utføre en utskrapning, med tanke på at jeg har mistet så mange ganger før, i tillegg til at jeg har hatt to akutte keisersnitt og har alvorlig grad av endometriose. Jeg har allerede for mye arrvev, og de vil ikke spolere mulighetene til å bli gravid på ny.

I 35 dager har jeg nå blødd hver eneste dag. Jeg er fremdeles hormonell, og jeg går fra å være glad, til å være bunnløs av sorg annen hver dag.

Jeg har 3 SA bak meg. Dette var min første MA. Jeg kjenner på slik en enorm fortvilelse av å måtte gå gjennom enda et tap. Jeg ser på de to små jeg har, og kjenner på en enorm takknemlighet over at jeg ble velsignet med dem. Samtidig klarer jeg ikke slippe tanken av at de snart skulle blitt 3.

Nå ble jeg jo uplanlagt gravid, så jeg vet at kroppen kan. Men, med tanke på at jeg fremdeles blør, og jeg ikke aner når syklusen min vil stabilisere seg igjen - så vet jeg ikke når vi kan begynne å prøve igjen. Drømmen om en baby i 2024, er uansett lagt død. Ei heller vil mine eventuelt 3 barn, bli tette. Om jeg er så heldig å blir gravid igjen neste år, vil min eldste være 5 år og den mellomste 4 år.

Vet ikke hva mer jeg kan si akkurat nå .. Jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig, veldig lei meg. I tillegg er det en enorm belastning å aldri bli ferdig.
Dette var utrolig trist å lese :Heartred Uansett hvordan det blir eller hvor gamle barna dine blir så kommer tredje til å passe perfekt inn i flokken deres når den tid kommer :Heartred Håper restene kommer ut snart slik at du får komt deg litt tilbake til normalen!
 
Dag 224 - Vår vei mot 3 velsignelser.

Dag 42 med blødninger, og igjen har det økt etter flere dager med kun spotting. Jeg er så hinsides lei av å blø, og jeg skulle ønske at det bare kunne ta slutt. Jeg kvier meg for å ta kontakt med sykehuset igjen, fordi jeg vet at om det fortsetter nå, så ender det med at jeg må få utført en utskrapning. Jeg vil ikke miste sjansen til å bli mor en aller siste gang, hjertet mitt knuses bare av tanken :sad010

Hele kroppen lengter, og nesten svir etter å kunne begynne å prøve igjen. Jeg vil så gjerne at kroppen min skal ordne opp av seg selv..

Er det noen her på det store vide forum som har gått med rester i livmor over flere uker, men hvor kroppen til slutt klarte å "rense" seg selv?
Vær så snill å del din erfaring med meg :Heartred
 
Dag 224 - Vår vei mot 3 velsignelser.

Dag 42 med blødninger, og igjen har det økt etter flere dager med kun spotting. Jeg er så hinsides lei av å blø, og jeg skulle ønske at det bare kunne ta slutt. Jeg kvier meg for å ta kontakt med sykehuset igjen, fordi jeg vet at om det fortsetter nå, så ender det med at jeg må få utført en utskrapning. Jeg vil ikke miste sjansen til å bli mor en aller siste gang, hjertet mitt knuses bare av tanken :sad010

Hele kroppen lengter, og nesten svir etter å kunne begynne å prøve igjen. Jeg vil så gjerne at kroppen min skal ordne opp av seg selv..

Er det noen her på det store vide forum som har gått med rester i livmor over flere uker, men hvor kroppen til slutt klarte å "rense" seg selv?
Vær så snill å del din erfaring med meg :Heartred
Uff så leit dette er altså! <3 jeg har hatt én SA som gikk greit etter forholdene tror jeg, så jeg har dessverre ingen erfaringer å dele. MEN, jeg prøver også på nr. 3 og yngste er født i august 2021, så da vil vi være på ganske likt sted med prøving, selv om du selvsagt har hatt en tøffere vei enn noen fortjener! Sender mange gode tanker og masse håp for fremtiden for deg <3
 
Dag 231 - Vår vei mot 3 velsignelser.

Blødningen tok seg opp igjen, men, jeg er ganske sikker på at jeg faktisk fikk menstruasjon igjen! Det var en helt annerledes blødning enn de foregående 44 dagene med blødning. Nå har jeg ikke blødd på 5 (!) dager, jeg er så glad at jeg noen ganger har lyst til å gråte :Heartred

Jeg velger å ikke ta noen eggløsningstester nå, men heller kjenne etter på kroppen da det allikevel kan være en stund til jeg faktisk får eggløsning. Vi skal uansett la kroppen hvile i minst en måned, før vi eventuelt begynner å prøve igjen. Jeg vil ikke at alt jeg har gått igjennom skal bidra til at vi mister igjen, ved at vi ikke bare ventet litt til.

Vi får se hvor lang tid det går før jeg får neste naturlige mens. Takk for alle kondolanser, og videre lykkeønskninger! Jeg håper at siste tilskudd til familien vår, sitter snart :Heartred Jeg skal oppdatere her.
 
Uff så leit dette er altså! <3 jeg har hatt én SA som gikk greit etter forholdene tror jeg, så jeg har dessverre ingen erfaringer å dele. MEN, jeg prøver også på nr. 3 og yngste er født i august 2021, så da vil vi være på ganske likt sted med prøving, selv om du selvsagt har hatt en tøffere vei enn noen fortjener! Sender mange gode tanker og masse håp for fremtiden for deg <3
Tusen takk for all omtanke, gode du! :Heartred

Så stas at vi har barn på samme alder, og at også dere prøver på et tredje barn. Det er godt å vite at vi er flere :-D
 
Dette var utrolig trist å lese :Heartred Uansett hvordan det blir eller hvor gamle barna dine blir så kommer tredje til å passe perfekt inn i flokken deres når den tid kommer :Heartred Håper restene kommer ut snart slik at du får komt deg litt tilbake til normalen!
Tusen, tusen takk Starflower! Dette gjorde godt i hjertet å lese :Heartred
 
Dag 317 - Vår vei mot 3 velsignelser

Sommeren kom og gikk, og vi satt prøving vent. Jeg har hatt 3 regelmessige sykluser, og 2 eggløsninger siden vi mistet i april
(Jippi :shy:)

Mannen har vært sensitiv i forbindelse med det å starte å prøve igjen, han tok det veldig tungt og sier at han er redd for å prøve igjen. Samtidig er vi på et så fint sted nå med barn som har sluttet med bleier, som prater og gjør seg forstått, og som sover natten igjennom. Tror han også kjenner på at terskelen for å starte på nytt igjen, bare blir høyere og høyere for hver måned som går.
Allikevel trumfer ønsket om ett siste barn høyt, og vi er begge innstilt på å starte med aktiv prøving fra november. Vi har fremdeles mye kjærlighet å gi, og jeg vet at et siste tilskudd vil gjøre vår familie komplett :dummy:

Jeg er investert i dette prøveprosjektet, og jeg trenger derfor alt av tips til vitaminer og kosttilskudd som kan øke egg- og sædkvalitet, som vi kan begynne med allerede nå! Har du noen tips? :smiley-angelic003

Jeg har laget en prøve-oversikt, for å holde styr på mens, eggløsning og eventuell termin. Kanskje noen av dere andre vil finne den nyttig også, slik at dere kan lage deres egen. Legger den uansett ved her;

År: 2024
Måned: November
Mens: 06.11.24
Eggløsning: 18.11.24
Termin: 13.08.25

År: 2024
Måned: Desember
Mens: 01.12.24
Eggløsning: 14.12.24
Termin: 07.09.25

År: 2025
Måned: Januar
Mens: 27.12.25
Eggløsning: 08.01.25
Termin: 03.10.2025

År: 2025
Måned: Februar
Mens: 21.01.25
Eggløsning: 02.02.2025
Termin: 28.10.2024

År: 2025
Måned: Februar
Mens: 15.02.25
Eggløsning: 27.02.25
Termin: 04.12.25
 
Last edited:
Så trist dere mistet, og at du blødde så lenge ❤️
Jeg har lest mye bra om E vitamin, og jeg tror det var det som gjorde slimhinnen min tykkere:)
Lykke til med prøvingen når dere starter:)
 
Dag 343 - Vår vei mot 3 velsignelser
Nå har virkelig høsten kommet til Sørlandet, til tross for at solen og varmegradene glimter til innimellom (brr).

Men, med høsten, kommer også snart vår tur til å begynne å prøve! Jeg vet på godt og vondt, at svangerskap og fødsler ikke er noe man kan planlegge i detalj. Men, det har vært viktig for oss å forsøke å passe på at vi får barn innenfor opptakene til barnehage. Med to barn fra før, er det ikke mulig for oss å være hjemme i ulønnet permisjon i en lengre periode, og med hvordan samfunnet er lagt opp til i dag, må vi i det minste forsøke å "legge det i kalenderen" til riktig tid.

Med det sagt, så føler jeg vi har noen gode sykluser fremover. Både for høsten, og for starten av 2025! Må vi enda være så heldige å ikke måtte prøve så lenge som før vi fikk nr. 1. Ikke minst; må vi få slippe å oppleve enda en liten engel som ikke får bli hos oss.

Jeg har gått til innkjøp av masse eggløsningstester, tidlig graviditetstester + vanlige graviditetstester. Så de to kommende månedene skal jeg være enda nøyere med å "tracke" syklus slik at vi er klare for første prøveperiode:

Måned: November
Mens: 06.11.24
Eggløsning: 18.11.24
Termin: 13.08.25

thumbnail_Tezza-1474.jpg
 
Last edited:
Dag 350 - Vår vei mot 3 velsignelser

Jeg har jo fulgt med på IKM-gruppene (og deltatt i dem) ved jevne mellomrom. For en stund tilbake var det flere i en slik gruppe som ble «spådd» ifm., når de kom til å bli gravide, kjønnet til den lille og hvordan personligheten deres kom til å bli.

Så, ut av nysgjerrighet fant jeg en synsk kvinne på Etsy med veldige gode referanser og ba henne gjøre en lesing for meg. Hun kunne se at jeg ble gravid i februar 2025, at det ble ei lita jente. At svangerskapet mitt ville foregå uten komplikasjoner, og at dette pikebarnet var en ildsjel fylt av visdom, mot og vilje. Med andre ord; en liten kinaputt :smiley-ashamed004

Brevet jeg fikk var langt, og det hun skrev traff meg skikkelig. Jeg har jo hatt en del utfordringer i mine tidligere svangerskap, og en tung fødselsdepresjon etter nr. 2. Dette ble nevnt, uten at jeg skrev noe om det i forkant. Vet ikke om jeg er så skeptisk til synske lenger, etter å ha lest alt hun skrev til meg. Det ga meg en slags ro i dette kommende prøveprosjektet. At det faktisk kan være er en sjel i universet som venter på å få bli en del av vår familie!

Uansett koser jeg meg med å småinnkjøp her og der til den lille som enda ikke er til. Håper universet sender oss godt med babystøv de kommende månedene :love2

Har du blitt «lest» før? Hadde vært spennende å høre om det viste seg å stemme i etterkant :)
 

Vedlegg

  • Tezza-6169.jpeg
    Tezza-6169.jpeg
    7,1 MB · Visninger: 44
Back
Topp