Jeg blir en smule frustrert. Vi står og tramper på det samme stedet, med følelser som virker på vei bort for oss begge. Jeg er redd for at om vi snart ikke klarer og komme oss ut av den vonde sirkelen så må vi bare ta skrittet til og gå fra hverandre. Men jeg er redd, og det er jo ikke det jeg vill for forholdet våres. I hvertfall ikke nå når vi venter lille bøllefrø. Men hvordan skal man få liv i følelsene, når egentlig begge to føler seg drittlei av forholdet sånn som det er nå for tiden?