Tenkte jeg skulle fortelle min fødselshistorie.
Jeg hadde termin 10.juni, men dagen kom og forsvant med mini fortsatt i magen. Tenkte egentlig ikke så mye på dette, jeg har vært i bra form hele veien så de dagene extra gjorde ikke meg så mye.
Den 15. hadde vi starthest på travbanen og den 17. husovertakelse så jeg sa at ho kunne ikke komme da. 15.juni kom med brun utflod men ingenting annet. Ble med på travbanen, kom hjem ca 22.00, så litt tv og gikk å la meg.
Hadde vel akkurat sovna før jeg bråvåkner av at vannet begynner å piple og spretter som en prosjektil utav senga. Kom ikke alt, bare pipla litt, så ringte føden å fikk beskjed om å komme for sjekk. Lå litt på babyovervåkning noen timer og fikk bekreftet at noe hadde gått, men fikk beskjed om å bare møte til overtidstimen jeg hadde dagen etter istedet pga veldig svake og uregelmessige rier.
Ca hall 4 drar vi hjem, og det er her alt snues på hodet:
I ettertid vet jeg at vi skulle ha snudd og returnert med en gang, men syntes selv jeg var litt overhysterisk, og ville at riene skulle komme regelmessig først (de gjorde jo d). Kom hjem, så var det noen som slo på bryteren og riene var så heftige og intense nonstop at jeg spydde som en gris i de korte pausene som var. Kjørte tilbake, kom inn 05.00 med 7cm åpning.. Jordmødrene var litt overasket over hvor fort dette gikk siden jeg var førstegangs og ikke hadde noe da jeg var der tidligere og sa at dette kom til å gå fort. Jeg spurte om epidural for det hadde jeg bestemt meg for på forhånd, men det var for sent og fikk ingen andre alternativer enn å føde.. DET øyeblikket ble jeg veldig redd husker jeg, for riene var så heftige, kroppen jobba i høygir og fikk aldri muligheten til å hente meg inn noe, at tanken på å presse ut ungen oppå den smerten jeg opplevde da, skremte vettet av meg.
Men da jeg endelig kunne presse var det som det var det beste og "letteste" jeg hadde kjent på lenge! Sto på kne, men fikk ikke til å presse skikkelig, så prøvde jeg litt på huk som ga god effekt men slitsomt til beina, og da hun var klar og langt nok ned snudde jeg meg til liggende sittestilling. Selve fødselsforløpet syntes jeg ikke var så ille egentlig, trodde det skulle bli myye vondere, litt au med samme hodet skulle ut, måtte også gjøre ett lite klipp fordi jeg var så hoven, noe jeg ikke merka. Den følelsen når hodet er ute, og bare presse ut kroppen, det var det beste på lenge! :-D
Prinsessa kom med næsa i været 07.24 og jordmødrene syntes dette var en litt spesiell fødsel pga at alt gikk så fort og lett, til tross for at ho lå som ho gjorde og at ho var første. #føltemegsterk
Fikk en innvendig rift som måtte syes itillegg til klippet, og selv om jeg fikk lokalbedøvelse kan jeg si at jeg føder heller 3 ganger på rad uten smertelindring enn å gjøre det igjen :-o Holdt på i en evighet, og det er jo bra hun er nøye der nede, men guri så vondt det var!
Vår vakreste skatt, Ida, veide 3515gr. 50cm lang og hodeomkrets 36. <3
Alt i alt, bra opplevelse, og har ikke fått skrekken for å føde uten smertelindring, heller slik at jeg bekymra meg ubegrunnet, for det gikk jo kjempebra!
Nå er vi kommet hjem, såvet første natta med baby i nytt hus og bare koser oss <3
Jeg hadde termin 10.juni, men dagen kom og forsvant med mini fortsatt i magen. Tenkte egentlig ikke så mye på dette, jeg har vært i bra form hele veien så de dagene extra gjorde ikke meg så mye.
Den 15. hadde vi starthest på travbanen og den 17. husovertakelse så jeg sa at ho kunne ikke komme da. 15.juni kom med brun utflod men ingenting annet. Ble med på travbanen, kom hjem ca 22.00, så litt tv og gikk å la meg.
Hadde vel akkurat sovna før jeg bråvåkner av at vannet begynner å piple og spretter som en prosjektil utav senga. Kom ikke alt, bare pipla litt, så ringte føden å fikk beskjed om å komme for sjekk. Lå litt på babyovervåkning noen timer og fikk bekreftet at noe hadde gått, men fikk beskjed om å bare møte til overtidstimen jeg hadde dagen etter istedet pga veldig svake og uregelmessige rier.
Ca hall 4 drar vi hjem, og det er her alt snues på hodet:
I ettertid vet jeg at vi skulle ha snudd og returnert med en gang, men syntes selv jeg var litt overhysterisk, og ville at riene skulle komme regelmessig først (de gjorde jo d). Kom hjem, så var det noen som slo på bryteren og riene var så heftige og intense nonstop at jeg spydde som en gris i de korte pausene som var. Kjørte tilbake, kom inn 05.00 med 7cm åpning.. Jordmødrene var litt overasket over hvor fort dette gikk siden jeg var førstegangs og ikke hadde noe da jeg var der tidligere og sa at dette kom til å gå fort. Jeg spurte om epidural for det hadde jeg bestemt meg for på forhånd, men det var for sent og fikk ingen andre alternativer enn å føde.. DET øyeblikket ble jeg veldig redd husker jeg, for riene var så heftige, kroppen jobba i høygir og fikk aldri muligheten til å hente meg inn noe, at tanken på å presse ut ungen oppå den smerten jeg opplevde da, skremte vettet av meg.
Men da jeg endelig kunne presse var det som det var det beste og "letteste" jeg hadde kjent på lenge! Sto på kne, men fikk ikke til å presse skikkelig, så prøvde jeg litt på huk som ga god effekt men slitsomt til beina, og da hun var klar og langt nok ned snudde jeg meg til liggende sittestilling. Selve fødselsforløpet syntes jeg ikke var så ille egentlig, trodde det skulle bli myye vondere, litt au med samme hodet skulle ut, måtte også gjøre ett lite klipp fordi jeg var så hoven, noe jeg ikke merka. Den følelsen når hodet er ute, og bare presse ut kroppen, det var det beste på lenge! :-D
Prinsessa kom med næsa i været 07.24 og jordmødrene syntes dette var en litt spesiell fødsel pga at alt gikk så fort og lett, til tross for at ho lå som ho gjorde og at ho var første. #føltemegsterk
Fikk en innvendig rift som måtte syes itillegg til klippet, og selv om jeg fikk lokalbedøvelse kan jeg si at jeg føder heller 3 ganger på rad uten smertelindring enn å gjøre det igjen :-o Holdt på i en evighet, og det er jo bra hun er nøye der nede, men guri så vondt det var!
Vår vakreste skatt, Ida, veide 3515gr. 50cm lang og hodeomkrets 36. <3
Alt i alt, bra opplevelse, og har ikke fått skrekken for å føde uten smertelindring, heller slik at jeg bekymra meg ubegrunnet, for det gikk jo kjempebra!
Nå er vi kommet hjem, såvet første natta med baby i nytt hus og bare koser oss <3
Jeg brukte lystgass, men er veldig enig i at jeg heller føder tre på rad uten noe enn å sys nedentil igjen, selv med bedøvelse. Stakkars jordmora fikk mer kjeft og klaging fra meg under syinga enn under selve fødselen, var kanonvondt etterhvert som bedøvelsen begynte å avta i virkning mens ho fortsatt sydde!! 
